SV-statsråd og småbarnsfar Audun Lysbakken vil ha mindre fokus på amming

Jeg kjenner jeg er veldig på linje med Lysbakken. Jeg har vært heldig og klart å kombinere både jobb og amming selv om jeg gikk forholdsvis tidlig tilbake i jobb; 9 og 7 måneder etter fødsel. Knerten spiste egentlig svært lite da jeg begynte å jobbe og tok ikke flaske, men godt hjulpet av ammefri så gikk det veldig fint. Det var visst ikke noe problem å spise grøt når jeg bare ikke var i nærheten. Hvis jeg var der, så foretrakk han pupp. Jeg synes godt at barn på 7-8 måneder kan ta til seg annen føde enn bare pupp.

Jeg innser at ikke alle har det like enkelt som meg. Men etterlyser tidvis litt fleksibilitet også fra mor i disse debattene.

han er vel bare missunnelig for at han ikke får amme.

Darth skrev:

Jeg savner at man løfter fram barna og barnas behov i disse likestillingsdebattene. De fortoner seg mest av alt som en drakamp mellom kvinner og menn, arbeidsgivere og politikere - og barna, de henger nå med på lasset alt etter tidens skiftende vinder.

Jeg syns amming er viktig og syns det er trist at man skal bagatellisere dette i likestillingas navn - så likestilte er vi da enda ikke, at mor og far overhodet ikke er ulike, særlig ved livets start. Forøvrig så er jeg flasket opp på MME, og det har jeg levd veldig godt med ;-).

enig i dette.

Jeg er enig i at far bør mer på bane på hjemmefronten. at permisjonen skal kunne deles i de familiene det passer inn. Det er bra for både barn og foreldre.

Jeg f.eks egner meg lite til å gå hjemme og tralle og være husmor, og kunne gjerne delt permisjonen med en far, men etter tøffe starter med begge mine så hadde jeg aldri klart å gå ut i jobb allerede etter 3-6 mnd.
Jeg er ikke enig i at staten skal bestemme dette for oss. At man Må dele sånn og sånn. det er ikke alle steder dette passer inn. Noen trives sånn og noen sånn..

Jeg synes også Lysbakken har et meget godt og viktig poeng. Samtidig må jeg også si at jeg hadde blitt provosert over mange av disse utspillene hvis jeg var bosatt utenfor Ring 3 i hovedstaden. Ofte snakker politikere ut fra sin egen virkelighet og bruker dette som en mal for det de tror er best for alle.
Det er faktisk ikke slik at alle folk i Norge bor slik til at far bare kan hoppe på trikken og være på mammas arbeidsplass på 20 minutter der babyen kan få litt pupp.

Og ja, Lysbakken snakker ofte slik og det er nettopp slik han selv, og hans omgangskrets, bor og lever i Oslo sentrum. Virkligheten er ikke slik for alle foreldre i Norge.

Hvis det han er blitt sitert på i media ikke er det som han mener så blir jo saken en annen.
Jeg tolker det nemlig slik at han ønsker enda mer pappaperm enn hva vi har nå og at viktigheten av amming da må settes opp mot dette målet.
Altså at likestilling er viktigere enn amming.

For ordens skyld så mener jeg at de mødrene som velger å gi opp amming for komme tidligere tilbake i jobb ikke er "dårlige mødre". Barnet har det helt topp sammen med far og flaske med MME.

ingling skrev:

Niks.

Takk. Det var det jeg trodde. Det er vel tredeling som har vært et diskusjonstema, og det er der Lysbakken står av det jeg har fått med meg.

Det å snakke om stakkars babyers behov for mamma utover to tredjedeler av dagens foreldrepermisjon får meg en følelse av å leve i luksusfelleverdenen eller noe sånt, hvor mye vil ha mer og at vi blir helt blinde for hvilken virkelighet vi lever i. Det er noe med å sette dette i perspektiv her, og jeg synes ikke diskusjonen vi har pågående i tråden "Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt, MEN" og temaet om hvor "bra" unger hadde det i gode gamle dager er helt fremmed i denne diskusjonen heller. Jeg tror små babyer aldri har hatt så mye nær og god kontakt med sine foreldre noen sinne som nå, og ikke minst - jeg tror aldri babyer har hatt mer tid sammen med sine foreldre i første leveår. Personlig er jeg sterkt uenig i at det er mor som bør være hjemme og stå som hovedomsorgsperson for barnet det første leveåret, ut i fra en tanke om barnets behov. Jeg synes ikke babyers behov overses i diskusjonen om fedre bør mer på banen. Jeg mener at større tilstedeværelse fra fars eller medforelders side i barnets første leveår er et gode for barnet på flere plan. Å argumentere for mer foreldrepermisjon til far enn det som har vært tradisjonen ene alene fordi man synes mødre bør i jobb tidlig av likestillingshensyn, og samtidig vite at man tar i fra barnet noe superviktig ville jo være ren skjær egoisme.

Lisa skrev:

Jeg synes også Lysbakken har et meget godt og viktig poeng. Samtidig må jeg også si at jeg hadde blitt provosert over mange av disse utspillene hvis jeg var bosatt utenfor Ring 3 i hovedstaden. Ofte snakker politikere ut fra sin egen virkelighet og bruker dette som en mal for det de tror er best for alle.
Det er faktisk ikke slik at alle folk i Norge bor slik til at far bare kan hoppe på trikken og være på mammas arbeidsplass på 20 minutter der babyen kan få litt pupp.

Og ja, Lysbakken snakker ofte slik og det er nettopp slik han selv, og hans omgangskrets, bor og lever i Oslo sentrum. Virkligheten er ikke slik for alle foreldre i Norge.

Viktig poeng.

Her på Vestlandet f eks jobber jo mange fedre på bygdene enten i nordsjøen, på båt, som fiskere etc. Og mor i et eller annet omsorgsyrke.

Dette blir veldig fjernt der.

SpetakkelRandi skrev:

han er vel bare missunnelig for at han ikke får amme.

Herremin, for et ufattelig tanketomt og dustete utsagn. 🙄

SF sier det bra, synes jeg.

Jeg savner barna i likestillingsdebatten, for mitt inntrykk er at dette handler om mor og far alene.

Jeg synes man skal si høyt hvor mange uker og måneder man tenker istedenfor å snakke om todeling eller tredeling. Sannheten er at en tredeling betyr at det lengste mor kan være hjemme med babyen med full lønn er ca 30 uker. Dette er innenfor det jeg synes er greit, men før de ekstra ukene kom til syntes jeg det var i knappeste laget. Man må også ha i bakhodet at det er noen geografi- og arbeidstidsutfordringer for endel foreldrepar i dette landet som gjør at det er alt annet enn praktisk at dette skiftet mellom mor og far skjer for tidlig.

Og selvfølgelig er dette et luksusproblem, det er jo en ganske lukseriøs ordning vi har. Jeg er bare uenig med de som mener at det er et argument for å gjøre det vanskelig for folk å organisere omsorgen for barnet sitt på en slik måte at det blir gradvise overganger, trygg tilknytning og mulighet til å følge ernæringsanbefalingene for spedbarn.

SpetakkelRandi skrev:

han er vel bare missunnelig for at han ikke får amme.

Det blir for dumt, altså. Kom nå med skikkelige argumenter.

Ellers er jeg veldig enig med Irma, kjenner jeg.

Irma skrev:

Herremin, for et ufattelig tanketomt og dustete utsagn. 🙄

🙄 det var da litt irånisk da vettu..

Katta skrev:

Og selvfølgelig er dette et luksusproblem, det er jo en ganske lukseriøs ordning vi har. Jeg er bare uenig med de som mener at det er et argument for å gjøre det vanskelig for folk å organisere omsorgen for barnet sitt på en slik måte at det blir gradvise overganger, trygg tilknytning og mulighet til å følge ernæringsanbefalingene for spedbarn.

Veldig enig!

Jeg mener at hvis man skal ha likestilling som mål i permisjonssammenheng så betyr det at man er for like lange fravær fra jobb for begge.

Jeg hadde en interessant diskusjon med min sjef her - hun hadde spurt en mannlig kollega om han kunne utsette sin pappaperm. Hvorpå jeg sa at han hadde da like mye krav på de ukene han som kvinnene hadde. Og hun var klar over det, men var ikke helt enig likevel fordi de pappapermisjonukene var så vanskelig å forholde seg til. Hun synes det blir mye greiere nå som det blir 3 mnd, for da er det lenge nok til at man kan få inn vikar. Det er med andre ord ikke likegyldig hvordan dette fordeles hverken for menn eller for kvinner, men jeg synes likevel det er en grense for hvor kort permisjon det skal være lov til å velge for mor, og at vi er omtrent ved den grensen nå.

Jeg mener at vi er ved grensen, jeg også. Og det irriterer meg at Lysbakken tar utgangspunkt i ni-til-fire-jober sentralt i Oslo. Jeg jobber døgn, og jeg vet at ammingen vil reduseres kraftig (om ikke opphøre helt) den dagen persmisjonen min er ferdig, og jeg føler at barnet mitt fratas noe viktig når de valgfrie ukene øremerkes far. Jeg var fornøyd med, og forsto omsider viktigheten av, de 10 ukene til far, men jeg ser helst at vi som familie står fritt til å fordele de resterende ukene slik det passer oss.

Jeg synes også det er helt på grensen nå og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig å øremerke mer til far. Man har jo allerede muligheten til å fordele mer om man ønsker det.

Å bruke permisjonsfordeling som likestillingsverktøy vil vel aldri funke helt ut. Jeg var f eks vært sykemeldt i to hele svangerskap pga hyperemesis. Jeg skulle svært gjerne sett at mannen tok den biten altså men det er jo umulig. Det er jo en kjennsgjerning at en del gravide også blir sykemeldt f eks.

Nei men ved ansettelser så kan arbeidsgivere tenke at graviditeter også medfører sykemeldinger. Jeg har selv opplevd hvor dårlig sykemelding er blitt mottatt og kan se for meg at noen lar vær å ansette kvinner av den grunn.
Og i argumentene for pappa-kvote så er det jo slik at like stor perm skal gjøre det enklere for kvinner å stille på lik linje som menn i arbeidslivet.