Oppfordre jenter til å velge realfag?

veobra skrev:

Man må ha gått ut de nye skoene opp til eplekake på Frognerseteren. Helst skal man ha spist frokost på Grand. Drukket øl på krita og kranglet med regi.

Eller varming av suppe? Er man heldig kjenner man den ene brannmannen så man tror man snakker seg ut av det.

Polyanna skrev:

Neinei! (selv om de vandret nakne rundt på den første plattformen jeg besøkte. )

Men selve plattformene! Designen av dem! Lukten! Den utrolig kule kombinasjonen av ekstrem høyteknologi og gjørmete, muskeldrevet mekanikk. At du designer og kalibrerer og finpusser på et avansert måleverktøy som du langsomt slipper ned tusener på tusener av fot nedover i en gjørmete brønn, og så blir det sittende fast, eller wire-en ryker.

Blandingen av avansert geologi og den reneste bingo: samma hvor mye du ser på bilder og hvor mye seismikk du tar, så vet du ikke om du finner noe før du borer, og likevel kan det ta en brønn eller hundre. Oljeeventyret i nordsjøen, der hadde de jo gitt opp, men så hadde de nå betalt for den fordömrade boreriggen, da, så det ble en siste brønn...


Det går ikke an å IKKE synes det er sexy?!

Jeg tror dette var essensen av alt jeg ikke kunne tenke meg å jobbe med da jeg var i den alderen hvor fag skulle velges. Kaldt, vått, klissete, hardt, stort og tungt. Jeg tror jeg så for meg de jobbene som avanserte dotømmerjobber på feil kant av landet.

Det er en viss mulighet for at jeg hadde valgt et ingeniørfag hvis jeg hadde visst litt hva de faktisk gjorde på jobb altså. Jeg hadde jo egentlig lyst til å bli sånn som M^2. Egentlig fatter jeg ikke at jeg begynte med medisin, det var virkelig, virkelig ikke noe jeg så for meg at man kunne jobbe med. Jeg var jo asosial og sky, det var utdanningen som trakk tror jeg. Nå hender det man modnes på veien, og jeg har jo lært meg å omgås folk underveis og trives, men det var jammen meg et sjansespill. Og jeg liker jo mest den tekniske delen av jobben er jeg redd.

Jeg er vokst opp med en mor som presset. Mor var barn av en tid da kvinner ikke skulle ha utdanning - de skulle gifte seg, få barn og stelle hus. Utdanning var forebeholdt guttene, som skulle forsørge familien.

Mor hadde evner hun aldri fikk brukt, hun tok noe utdannelse i voksen alder, men var like fullt bitter over mulighetene hun kunne hatt.

Så de fikk jeg. Og jeg ble pushet - fikk streng beskjed om at livet ikke handlet om å ha det gøy. Så jeg ble pushet gjennom både videregående, som jeg overlevde med nød og neppe, fordi jeg gikk språklinja, og hadde evenen til å flyte på kjeften. Jeg ble pushet til universitetsutdannelse og høyskoleutdannelse, som jeg overlevde med nød og neppe, fordi jeg valgte - til store protester fra min mor - å ta siste året utenlands.

Resultatet er at jeg blir kvalm om jeg åpner ei fagbok den dag i dag, og jeg har en utdannelse jeg overhodet ikke trives med, som resultat av å bli pushet, og ikke være sterk nok til å stå i mot.

I dag er jeg sterkere, men sitter på en måte fast, selv om jeg i voksen alder har videreutdannet meg og er nærere hjertet mitt nå, enn hva jeg var som nyutdannet.

Hadde jeg valgt selv, og hatt mage til å stå i mot min mor, hadde jeg valgt noe langt mer kreativt, om enn mindre matnyttig - og så kanskje gledet meg til å stå opp og gå på jobb, i stedet for nå, gå på jobb, telle timer til jeg kan gå hjem, og glede meg til helg.

Nå har jeg ikke døtre, og bare en Guttunge som kommer til å "bli noe" her i livet. Jeg kommer til å oppfordre ham til å ta utdanning, selvsagt - men om han velger å bli "brøytebilsjåfør," som er den store drømmen nå når han er 8, skal han få lov til det. Om han blir en mann som går på jobb, glad og fornøyd, og tjener til livets opphold og trives med det, så kommer jeg til å være glad som mor.

Og realfag... Man skal både ha evner og anlegg til å velge det. Sjøl er jeg tallblind, og kan knapt gangetabellen. Fysikk og kjemi og biologi var mitt store mareritt på skolen, så den retningen har det aldri vært på tale å pushe meg inn i. Det innså til og med min mor.

Nå kommer det tilbake, ja. Psildefrokost og allsangkvelder og dessuten lurer jeg på om jeg hadde syntes det hadde vært morsommere på eksamen i MA 101 hvis jeg hadde tilbragt mer tid på lesesalen og adskillig mindre tid på RF-kontoret.

Men det å råde barn til utdanning er vanskelig, gitt. Jeg var faktisk aktivt pådrivende overfor min eldste når hun startet biologistudiene. Men samtidig kunne jeg ikke godt fraråde henne å ta sykepleierutdanningen heller. Jeg har jo alltid digget jobben min. Men jeg er skikkelig misunnlig på lønnslippen til økonomektemannen min.

Polyanna: Jeg skjønte egentlig at du mente at bransjen er sexy, altså. Klarte bare ikke dy meg. Samtidig høres du jo fullstendig ut som m^2, og jeg digger å høre på folk som er så genuint glad i det de driver med!

... det er jo jeg også, og kan legge ut i det vide og det brede om adrenalinkick, svære trucker, logistikkpuslespill fra himmel og helvete, deilig kunnskap om vektorer og geometri og belastningsberegninger, rå muskelkraft, fantastiske personligheter og deadlines og alt som er gøy, men jeg tror fortsatt at et menneske som i utgangspunktet ønsker seg å være sykepleier eller førskolelærer ikke hadde sett gleden med mitt yrke i det hele tatt.

Hvilket i og for seg er like greit, all den tid det ikke er hverken et yrke eller noen utdanning.

Poenget er bare at det en selv synes er fantastisk interessant og spennende kanskje ikke nødvendigvis er "it" for noen med en annen personlighet og interessefelt. Noen snakker like engasjert og levende om det deilige i frisøryrket, andre er verdens lykkeligste sykepleiere og føler at jobben er en glede, og noen (and bless them!) er engasjerte og entusiastiske lærere.

Asså - ingeniørutdanningen er bra den altså. Det var bare det atte det ble så kjedelig når man hadde gjort veldig mye tøffere laboppgaver før hver eneste gang.

Polyanna skrev:

Men selve plattformene! Designen av dem! Lukten! Den utrolig kule kombinasjonen av ekstrem høyteknologi og gjørmete, muskeldrevet mekanikk. At du designer og kalibrerer og finpusser på et avansert måleverktøy som du langsomt slipper ned tusener på tusener av fot nedover i en gjørmete brønn, og så blir det sittende fast, eller wire-en ryker.

Blandingen av avansert geologi og den reneste bingo: samma hvor mye du ser på bilder og hvor mye seismikk du tar, så vet du ikke om du finner noe før du borer, og likevel kan det ta en brønn eller hundre. Oljeeventyret i nordsjøen, der hadde de jo gitt opp, men så hadde de nå betalt for den fordömrade boreriggen, da, så det ble en siste brønn...


Det går ikke an å IKKE synes det er sexy?!

Det er bare så utrolig lite fascinerende. Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

Elinblu skrev:

Det er bare så utrolig lite fascinerende. Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

Slik som hjemme hos meg. Min mor med toppkarakterer i språkfag som gikk for realfag på universitetet, og min far med toppkarakterer i realfag som studerte språk. Hovedproblemet med pushinga hos oss var utsagn som "Man må jo ha litt tysk for å greie seg i næringslivet". og "Man bør ha realfag til topps for å holde alle valgmulighetene åpne for videre studier". Problemet var at det gikk ikke opp. Jeg var skikkelig fortvilet en periode fordi det var kul umulig å gjøre alt man burde for å optimalisere sine egne muligheter fremover. Men de godtok det glatt da jeg søkte og kom inn på musikk og ville begynne der. Før jeg ombestemte meg i siste liten.

Fatter'n kalte meg her en kveld for en "uskolert banditt". Jeg er litt usikker på om det var med oppgitthet eller kjærlighet i stemmen.

Kommer ikke til å pushe på det nei, men se an hva de har anlegg for og interesserer seg for. Selv fant jeg fort ut hva jeg ikke likte, for å si det sånn. Sluttet med all realfag etter førsteåret på VGs, gode karakterer til tross. Det var det psykologiske jeg likte, og det førte meg inn på pedagogikk og it, og deretter inn i jobben min. (har enda til gode å måtte regne ut omkretsen av en sylinder sånn i det daglige).

Etter første året på videregående, der du MÅTTE ha matte og naturfag (og tysk b-språk) sto jeg med et nødskrik i standpunkt på de førstnevnte fag, men strøk på matteeksamen som jeg var så uheldig å bli trukket ut til. Det medførte noen tusenlapper i privattimer for mine foreldre og en karakter over stå på ny eksamen som jeg forsåvidt er glad for at jeg ble presset til å ta et halvt år etterpå. Men, jeg strøk i naturfag (kremt, ekstremt lite pugging pga ekstremt lite interesse, men var best i fysikkdelen som min lærer ristet på hodet av og skjønte ingenting av). Da kom min historielærer til unnsetning, etter krigsråd på lærerrommet, og fikk satt meg ned fra 5 til 4 i historie og opp fra 1 til 2 i naturfag. For som hun sa, du klarer deg helt strålende bare du får kvittet deg med disse fagene og får gått videre med det du liker og er flink i. Min mattenerd av en mann påstår hardnakket at hvem som helst kan bli matematiker, og det etter å ha møtt meg! Han har helt åpenbart ikke undervist meg i matte. Hvis jeg får oppfylt drømmen min om å studere noe annet (selv om jeg begynner å føle meg for gammel til å skifte bransje) så er det et studie helt totalt fritt for matematikk. Siden jeg jobber så mye med tall og har gjort det i mange år. Så det så. Det er godt man har bruk for alt fra renovasjonsfolk, renholdspersonell, flyverter, aksjemeglere, kassaoperatører, kunstere, musikere, gründere, journalister (juhu!), lærere, servitører, økonomer og helsepersonell.

Studietiden min var fantastisk gøy. Jeg havnet på faget ved en ren tilfeldighet (han som ville blitt veilederen min om jeg gikk videre på statsvitenskap, slik den opprinnelige planen var, var en "gammel" gris. Be måtte velge noe annet, og så klarte jeg ikke å slutte. Fantastisk fine studietiden.

Jeg passet bare ekstremt dårlig til å jobbe med det jeg spesialiserte meg til. Null gnist og ekstrem politikerirritasjon (Sim City var mye kjekkere. ) Konklusjon? Man skal ikke velge utdannelse bare på bakgrunn av hva som er gøy... Men man skal virkelig tenke på hva man er interessert i. å ha noe man brenner for, slik Polyanna og m^2 skisserer, det er ganske smart tror jeg. Og så er jeg enig med M om at det ikke nødvendigvis er pengene som betyr noe, så lenge man har nok til å klare seg. Alle trenger ikke fancy bil og Enebolig for å ha et godt liv.

Selv tar jeg utdannelse nr to, en lavere grad enn jeg hadde fra før, og GG er med å tjene mindre. Men det er ok, for nå gjør jeg noe jeg interesserer meg for, ikke noe som bare er gøy.

Elinblu skrev:

Det er bare så utrolig lite fascinerende. Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

Sexy jobb ja?
Å, errugæren?

Det er så kult - jeg sprekker nesten av stolthet over det jeg driver med og sitter på hendene gjennom hele denne tråden for å ikke skryte fra vegg til vegg. Men det er jo så fordømt lite anonymt at jeg kan jo ikke det.

Jeg er fascinert av enkeltes innlegg her som viser en voldsom lidenskap for yrket sitt.

smilefjes skrev:

Jeg tror like greit vi kan si det høyt: Ingeniørutdanningen er ikke spesielt gøy. Men yrket? Åh! det ersåkult!!! Det er bare så ufattelig kult! Du kan gjøre alt det m^2 sa og enda mye mer. Det er en ekstrem og himmelvid forskjell på utdanningen og yrket i ingeniørlivet vil jeg si.

Jeg likte utdanningen også jeg. Men det kan kanskje ha noe med å gjøre at jeg hadde sittet og støvet bort i to år med juss på forhånd. Noe av det første vi gjorde på ingeniørutdanningen var å støpe betong og å gå på befaring på byggeplass.

Jeg må bare presisere at jeg ikke jobber akkurat i oljebransjen. Jeg har bare vært innom der i mange omganger, og lever nå litt som en parasitt litt i utkanten av bransjen. 😛

Polyanna skrev:

Jeg må bare presisere at jeg ikke jobber akkurat i oljebransjen. Jeg har bare vært innom der i mange omganger, og lever nå litt som en parasitt litt i utkanten av bransjen. 😛

Jeg har aldri vært på en plattform. Men jeg kan levende se for meg at det er et enda større rush enn jeg har når jeg ser store konstruksjoner til en obskur mengde penger forme seg fint på plass.

smilefjes skrev:

Jeg har aldri vært på en plattform. Men jeg kan levende se for meg at det er et enda større rush enn jeg har når jeg ser store konstruksjoner til en obskur mengde penger forme seg fint på plass.

Jepp. Også er det knallgøy å være med å konstruere noe helt nytt som ikke har vært gjort før i landet.

kokosbolle skrev:

Jepp. Også er det knallgøy å være med å konstruere noe helt nytt som ikke har vært gjort før i landet.

Åh! Jah! Eller i VERDEN!

Jeg kan nok aldri sitte og dimensjonere kontorbelysning, tror jeg.

smilefjes skrev:

Åh! Jah! Eller i VERDEN!

Jeg kan nok aldri sitte og dimensjonere kontorbelysning, tror jeg.

Eller i verden ja. Jeg har funnet ut at jeg er litt sånn megalomaniac, jo større jo bedre. Og raskere!

Jeg bare håper aldri jeg kommer dithen at jeg slutter å la meg imponere og begeistre, da må jeg finne på noe annet å gjøre tror jeg.