Lov eller moral - om samboere og arv

Jeg så på Skavlan på fredag, på samboeren til Stieg Larsson. De var sammen i 32 år. Hvis jeg har forstått det riktig, arvet hun ingenting etter ham, ettersom de ikke var gift.

Nå lurer jeg på: burde familien hans gitt henne arven etter ham? Er det en selvfølge når noen er samboere uten skriftlige avtaler, at de arver partneren sin? Er svaret ulikt når det viser seg at det dreier seg om store summer kontra småbeløp?

I følge loven har hun ikke krav på noe. Har familien et moralsk ansvar her? Hvilken moral er det i så fall de skal forholde seg til?

Jeg syns de burde ha gitt henne noe ja. Han hadde nok ønsket dette selv, og i hvertfall at ikke far og bror, som han ikke hadde noen kontakt med skulle arve alt. Jeg har ikke lest alt om dette, men jeg tror de har tilbydt henne en god del millioner, men at det for henne er viktig å ha noe å si over hvordan bøker/filmer forvaltes?

Det som ble sagt på tv, var at de hadde tilbudt henne to millioner, som ble til 20 millioner da saken havnet i kulørt presse. Det hun selv sa, var at hun var opptatt av rettighetene til å forvalte bøkene/filmene.

Hvis han virkelig ønsket det, burde han jo skrevet det ett eller annet sted? Kan man som samboer bare gå ut fra at familien slipper fra seg en arv hvis de får den i hendene, pga moralsk ansvar?

Det er jo deres valg at de ikke giftet seg, og Stieg Larssons valg at han ikke skrev testamente til fordel for samboeren sin. På den annen side var han vel ikke formuende før han døde, og det er kanskje mer sannsynlig at han ville skrevet testamente og disponert formuen sin hvis han hadde rukket å oppleve å bli rik, så sånn sett er det en forskjell på store og små summer. Og ut fra den vinklingen er det mulig jeg synes (jeg vet ikke hva jeg synes nå, siden jeg ikke kjenner noe til situasjonen eller folkene i den) at det ville vært riktigst av familien hans å dele arven med samboeren hans.

Jeg synes samboere selv har ansvaret for å ta de grep som er nødvendig med tanke på gjenlevende.

Jeg tror det fantes et ugyldig/ufullstendig testament der han ga bort alt greenpeace/kommunistpartiet elns, men at det var ikke korrekt signert ifht vitner.

Men folk tenker vel ikke at de plutselig skal dø, når de er ca 50 år. Og når du ikke har barn, så er det vel ikke noe folk tenker så veldig over. Forøvrig ble vi rådet å skrive gjensidig testament når vi var samboere og hadde boliglån sammen, av banken.

Jeg så ikke det andre innlegget til Dragen før jeg skrev mitt svar. Jeg synes ikke samboeren hans skal ha noen rett til å forvalte bøkene hans, for han hadde jo allerede skrevet bøkene før han døde (næh!), og hvis han ikke hadde laget noe testamente eller kommet med noen erklæring på at samboeren hans skulle ha noen forvaltningsrett på dem, synes jeg ikke man kan gå ut fra at han mente at hun skulle ha det.

Å tilby henne 2 millioner synes jeg høres veldig rimelig og "snilt" ut, uten å ha hørt mer enn det du skriver her. Det er ganske mange penger, og juridisk sett har hun antagelig krav på ingenting.

Juridisk sett har hun ikke krav på noe.

Moralsk sett burde kanskje familien gitt pengene til den organisasjonen han hadde forsøkt å testamentere pengene til (jmf. Martis), som til samboeren?

Dragen skrev:

Moralsk sett burde kanskje familien gitt pengene til den organisasjonen han hadde forsøkt å testamentere pengene til (jmf. Martis), som til samboeren?

Kanskje. Men, som jeg var inne på, det er vel forholdsvis sannsynlig at han ville gjort noe annet med testamentet dersom han hadde visst hvor mye penger det dreide seg om. Folk gjør vel gjerne det? Moralsk sett burde de i alle fall ha sitt på det tørre dersom de ga like mye penger til den organisasjonen som det han disponerte på det tidspunktet han døde.

Endres moralen også når beløpet øker? Burde hun fått alt hvis det bare var litt penger han etterlot seg? Burde organisasjonen fått alt dersom det bare var litt?

Hvor går grensen for når moralen endres av beløpet?

Han hadde vel ikke fått gitt ut den første boken nå han døde, eller den var akkurat kommet ut? Og nå har bøker/filmer omsatt for milliarder?

Det er vel sannsynlig at det ville vært et testamente der om han hadde skjønt hvilken vei det bar med businessen. Han døde jo også veldig brått sånn at ingen rakk gjøre noe som helst. Dermed er det et spørsmål om moral. Om han hadde fått sagt sitt så ville han ha ment at hun skulle hatt diverse. (Antar jeg, ellers er jo diskusjonen død.)

På den annen side tok han ingen grep for å ordne dette. Det var sånn han var etter hva jeg skjønner - handlet ikke inn mat til neste dag og spiste frokost på restaurant, planla ingenting osv. Og da blir det jo et spørsmål for de som står igjen da - om de skal gjøre det de vil tro han ønsket eller om de skal gjøre det de vil selv.

Moralsk burde de gjøre det man kan føle seg trygg på at er innenfor ønskene hans. Juridisk kan de gi beng.

Mitt inntrykk av enken eller hva det nå kalles når man ikke er gift, er at hun først og fremst er ute etter å ivareta det hun føler er kunst med en klar mening og forhindre at det ødelegges over en pengesekk. Det i seg selv er jo prisverdig. Min respekt for henne steg jo betydelig når hun viser at hun mener det hun sier gjennom å takke nei til tyve millioner og en styreplass altså.

Jeg tror slekta hans først og fremst vil ha pengene og tenker at de godt kunne overlatt den kunstneriske ivaretagelsen til hun som nå engang skjønte hva denne gikk ut på.

Også ler jeg godt av at hun ikke husker hvor den siste Milleniumboka er da. Men at hun mener bestemt å ha sett den et sted om hun bare kom på hvor. Jeg synes det var humoristisk.

(Med forbehold om at jeg ikke er veldig grundig inne i saken.)

Jeg synes i hvert fall man som gjenlevende samboer bør få ting som har spesiell affeksjonsverdi, sånn ellers er jeg mer usikker. Det finnes jo de som er samboere, men som ikke ønsker at samboeren skal arve.

Jeg syns den arvestriden er litt gjeeeesp. Har vi ikke hørt om den i flere år allerede. En av faktoren som kompliserer juss/ moral her tror jeg var at de ikke giftet seg av sikkerhetsgrunner. Et eller annet med at hans politiske engasjement kunne være farlig for henne.

Jeg syns det er litt interessant dersom moralen endres i takt med formuen - da lurer jeg på når innslagspunktet er.

Dragen skrev:

Endres moralen også når beløpet øker? Burde hun fått alt hvis det bare var litt penger han etterlot seg? Burde organisasjonen fått alt dersom det bare var litt?

Hvor går grensen for når moralen endres av beløpet?

Jeg synes ikke moralen endres av beløpet, men heller at hva som er moralsk endres ut fra det man vet eller har grunn til å anta om situasjonen. Det er jo ganske naturlig å anta at folk oppfører seg forskjellig, i økonomiske sammenhenger, hvis de er multimillionærer enn hvis de har alminnelig dårlig råd.

Hvis mannen eide 100 kroner da han levde, er det ikke så rart om han ikke tok seg bryet med å skrive et juridisk bindende testamente. Det trenger ikke bety at han ikke ville at samboeren ikke skulle få noen penger. (Men det kan selvsagt bety nettopp det - jeg aner jo ikke noe om ham eller hans forhold til samboeren.) Om han så skrev en lapp med "jeg ønsker å gi alle pengene mine til Greenpeace" kan det tolkes som at han ønsket å gi 100 kroner til Greenpeace, eller at han ønsket å gi en større sum til Greenpeace, eller at han ønsket at så mye penger som mulig skulle gis til Greenpeace. Holder man fast på den siste tolkningen, ville kanskje det mest moralske være å insistere på å gi hele formuen hans til Greenpeace, mens hvis man tror på den andre, vil kanskje det mest moralske være å gi, tja, en million til Greenpeace og så prøve å tenke seg hva han muligens ville ønsket at man gjorde med resten av pengene.

Dragen skrev:

Jeg syns det er litt interessant dersom moralen endres i takt med formuen - da lurer jeg på når innslagspunktet er.

Moralen endrer seg ikke. Men om man vet at om man dør så står det igjen en hundrelapp så er engasjementet et litt annet enn om man vet at det står igjen et par milliarder og en reell mulighet for å påvirke verden som en svært mye lest forfatter. For en med politisk engasjement så vil den siste der være uhyre verdifull. Men da han døde så fantes jo ikke dette enda, og dermed var det liksom ikke noen grunn til å ha all verden av tiltak heller.

Jeg har heller ikke planlagt noe foreløpig som ordner opp hvis jeg dør i morgen og det viser seg at det er olje i grunnen i hagen. Men det betyr ikke at jeg ønsker mora mi eller eksen inn som forvaltere av ungenes arv.

Det hun vil ha er jo muligheten til å passe på at bøker o.l som han har skrevet f.eks blir oversatt korrekt, noe hun blant annet følte at den engelse versonen ikke var.
I tillegg gjaldt det jo mer en Millenium Trilogien.
Jeg kan ikke helt se hvor vanskelig det kan være å gi henne dette, det er tross alt snakk om hans samboer i en ganske lang periode.

Hadde hun krevet en haug med millioner hadde jeg forstått at familien kviet seg, men etter hva jeg fikk med meg har ikke familien engang villet svare på hennes krav.

Familien hans har etter hva jeg forstår gitt penger til formål som de tror han ønsket så det virker jo ikke som de bare er ute etter pengene. Men jeg vet ikke jeg.

Føler at det moralsk hadde vært riktig å gi etter for hennes krav her, i allefall på det med styre og så diskutere hvor stor del hun skulle få i royalties.

smilefjes skrev:

Jeg har heller ikke planlagt noe foreløpig som ordner opp hvis jeg dør i morgen og det viser seg at det er olje i grunnen i hagen. Men det betyr ikke at jeg ønsker mora mi eller eksen inn som forvaltere av ungenes arv.

Nei, det skjønner jeg at du ikke ønsker. Men hvordan du kan la være å planlegge hvem som skal forvalte, det skjønner jeg ikke.

Mams skrev:

Det hun vil ha er jo muligheten til å passe på at bøker o.l som han har skrevet f.eks blir oversatt korrekt, noe hun blant annet følte at den engelse versonen ikke var.
I tillegg gjaldt det jo mer en Millenium Trilogien.
Jeg kan ikke helt se hvor vanskelig det kan være å gi henne dette, det er tross alt snakk om hans samboer i en ganske lang periode.

Hadde hun krevet en haug med millioner hadde jeg forstått at familien kviet seg, men etter hva jeg fikk med meg har ikke familien engang villet svare på hennes krav.

Familien hans har etter hva jeg forstår gitt penger til formål som de tror han ønsket så det virker jo ikke som de bare er ute etter pengene. Men jeg vet ikke jeg.

Føler at det moralsk hadde vært riktig å gi etter for hennes krav her, i allefall på det med styre og så diskutere hvor stor del hun skulle få i royalties.

I og med at hun ber om royalties, krever hun i praksis en haug med millioner. I tillegg til medbestemmelsesrett over verkene hans.

Hun har ikke krav på noe.