Hva er dine grenser ...

Betyr det at din mann i realiteten har solgt deler av huset til sine foreldre? Det hadde jeg definitivt hatt sterke meninger om.

Candy Darling skrev:

Betyr det at din mann i realiteten har solgt deler av huset til sine foreldre? Det hadde jeg definitivt hatt sterke meninger om.

Definitivt!

Gaver som ikke er gaver, men som kommer med en eller annen klausul er helt uaktuelt. Å ta opp privatlån hos foreldre, i ordnede former, tenker jeg må gå greit. Men ikke hvis det innebærer at foreldrene da plutselig tror de skal få mene noe om det de har lånt ut penger til.

Hos oss er dette et ikke-tema, da gaver gis uten forbehold. Og (tidligere) lån er gitt i ordnede forhold, også uten forbehold. Hadde det vært noen inne i bilde som mente at gaver kom med rett til å mene noe på kjøpet, så hadde jeg nok tenkt annerledes.

pøbelsara skrev:

Jeg synes heller ikke du er det aller minste rar som vil eie tingene dine selv. Men jeg synes det er rart at du virker mest sur på svigers for dette, all den tid dette handler om din og mannens eiendom og derfor er noe du bør ta med ham.

Nei jeg er ikke sur på dem, men jeg vil heller ikke ta imot noe. Jeg synes det er veldig merkelig det hele.

Hvis jeg og mannen min kjøper oss bolig sammen, så er det VI som eier boligen. Om den er belånt over pipa via bank, svigerforeldre eller egne foreldre eller hva som helst - det er VI som eier boligen. Hvis ikke er det jo bare snakk om et leieforhold, og da kunne man likegodt vært ute på det åpne markedet og nytt fordelene av det.

Penger med strings attached vil jeg ikke ha nei!

På din svigermors betingelser: definitivt NEI! Ellers er det et utopisk spørsmål, siden vi aldri har mottatt verken penger eller større gaver fra foreldrene våre.

Synes det høres ut som svært dårlige lånebetingelser. Bankene gir renter på ned mot 2,5%, uten å sette krav til medbestemmelse på hvordan man lever livet sitt.

Men så har jeg vært kjent for å takke nei til penger til spisebord, for så å bruke pengene på spisebord når de kom uten strings attached. Så jeg er nok litt langt ut på andre kanten igjen.

Det er sikkert flere enn Nextlife her som har gitt penger med "betingelser"; hva tenker dere rundt dette når dere ser argumentene i slike tråder som dette?

Dette hørtes ikke greit ut.

Jeg fikk en tomt av mine foreldre flere år før vi kjøpte hus. Denne solgte jeg og sammen med litt andre midler brukte jeg pengene til å betale min halvpart av huset. Mens mannen tok opp lån på sin halvdel. Dette var jo hjelp fra mine foreldre, men det er jo fortsatt mine penger dersom vi skulle komme til å selge huset. De eneste betingelsene mine foreldre satte var at tomten enten skulle brukes til å bygge hus på eller selges for å finansiere bolig. Jeg hadde ikke akseptert at de skulle ha noen medbestemmelsesrett i forhold til oppussing eller andre ting.

Jeg foretrekker å ikke få pengestøtte fra hverken egne foreldre eller svigers, vi klarer oss selv, da kan de heller ikke mene noe om pengebruken vår. Jeg har ikke fått penger fra noen av dem fra første året jeg studerte da jeg fikk 200 kroner i måneden til frukt og grønt fra mamma og pappa, og etter at de en gang stilte spørsmålstegn ved min totale pengebruk (jeg var totalt sett en meget fornuftig student som disponerte pengene mine utmerket) valgte jeg å frasi meg tilskuddet så de ikke skulle kunne mene noe mer.

Vi skulle vært veldig dårlig stilt for at jeg hadde tatt imot tilskudd til noe som helst ut over noe helt smått.

Jeg kan gjerne få klær eller støtte til klær og utstyr til barna, men da vil jeg gjerne være med og bestemme hva de trenger. De gir selvsagt av og til på eget initiativ også, mine foreldre stort sett brukbare ting, svigermor gir stort sett ubrukelige greier som jeg helst ikke ville hatt.

Jeg har også avslått svigermors gamle hudkrem og en bluse hun forsøkte donere meg for ikke så lenge siden. Det går i en litt annen kategori.

Jeg hadde IKKE likt at svigermor (eller egne foreldre) eide halve huset vårt eller betalte for oppussing av det.

Cumulus skrev:

Nei jeg er ikke sur på dem, men jeg vil heller ikke ta imot noe. Jeg synes det er veldig merkelig det hele.

Ja, det vil jeg si det er. Jeg tror jeg hadde takket nei rett og slett.

Jeg ville ikke hatt noe som på noen som helst måte satte oss i gjeld til dem. Vi tar i mot moderate pengegaver. Som nå litt hjelp til konfirmasjon, men det er fordi de har gjort det samme med alle barnebarna, og vi har trang økonomi. Utover det får vi kun gaver jul og bursdag. De prøver å prakke på oss ting de er lei av, som møbler,men der har jeg vetorett.

Vi er heldige og har rause svigerforeldre som gir oss større pengebeløp med ujevne mellomrom. De har svært god økonomi, unner seg det meste og vil gjerne dele med barn, svigerbarn og barnebarn også. Uten noen betingelser i det hele tatt. De liker rett og slett å overraske og glede oss. Det er gaver vi blir hoppende glade for og som det er enkelt å ta i mot.
Gaver som styrer; nei takk. Bare tanken på at noen andre enn jeg og mannen min skulle bestemt hvor og hvordan vi skulle bo, pusse opp, leve...
Jeg ville aldri, aldri gått med på en ordning som fratar meg og mannen min kontrollen over egen økonomi og eget liv. Hvis mannen min hadde foreslått noe slikt ville jeg trodd han var blitt riv, ruskende gal.