Går dere ALDRI fra barna i bilen?

Jeg har inntil nylig alltid tatt med min snart 3 år gamle på butikken. Men i det siste har jeg begynt å la henne sitte i bilen mens jeg løper inn etter posten. Det tar 3 min. Men å gå inn å handle uten at hun er med kan jeg ikke, kun hvis storesøs er med og sitter sammen med henne. HUn er 10 år.

Ellers er jeg veldig opptatt av sol, varme osv. så jeg er skeptisk til å gå fra av slike grunner også. Og sovende lillesøs kan jeg iallfall ikke gåfra, da blir det hysterico når hun våkner. Kjenner henne så godt, at det hadde ikke falt i god jord.

Hvis storebror på 10 er med så sitter de ofte i bilen og venter. Når det bare er de to "små" tar jeg de med meg.

Min sønn er ikke 15vmnd gammel enda da. Men nei, han er ikke alene i bilen. Evt utenfor huset mens jeg henter jakka mi og låser døra, det er max (og da hører jeg ham jo inn) Om jeg skal gjøre det når jeg fyller drivstoff, så er det bare dersom det er kortbetaling på pumpa. Somregel gjør vi slikt når vi er på tur to voksne, så da er han ikke alene heller, sånnsett. Jeg lar ham ikke være der alene om han sover og jeg skal handle, da blir det enten ikke handlet, eller han vekkes.

Men, når han blir eldre, så får vi vurdere det. Jeg husker at vi fikk sitte i bilen mens våre foreldre handlet. Men da var vi ganske store. Og ville aldri funnet på å ta av bremsen, vi fikk ha på strømmen så vi kunne høre radio.

Joda, noen ganger. Feks om jeg skal løpe inn på posten (les: den lokale bensinstasjonen) med en pakke etc. Når det gjelder butikken så kan jeg la Hannah sitte igjen mens jeg løper inn, men ikke Peder (alene). Jeg lar dog aldri bilen stå å gå mens de er i bilen alene. Bensin betaler jeg ved pumpa, så da går jeg ikke ifra. Jeg har gått i fra Peder et par ganger mens jeg har løpt inn og hentet Hannah i bhg også.

Jeg har helt siden ungene var nyfødte latt dem sitte i bien ved fylling og mens jeg gikk inn og betalte.

Når de ble litt større, så kunne jeg også løpe kjapt inn på en butikk. Her hjemme har de også sittet i bilen mens vi har båret inn varer og slikt.

Jeg har aldri hatt problemer med dette, så lenge det har vært på steder hvor jeg ser bilen fra der jeg er.

Jeg stopper selvfølgelig motoren, og tar med meg nøkkelen. Mobil og evt andre fristende ting blir tatt med eller lagt unna slik at det ikke synes. Og, jeg låser _aldri_ bilen med ungene inni.

Det er enda ingen i tråden som har sagt noe om hvordan ungene reagerer på å sitte alene i bilen?

Synes alle barn det er helt topp, eller kan det hende de begynner å grine? Jeg tror det er redselen for at de skal bli redde som er hovedårsaken for at jeg knapt har gått fra dem, ikke redselen for at andre skal ta dem med seg eller noe sånt...

Hyacinth skrev:

Det er enda ingen i tråden som har sagt noe om hvordan ungene reagerer på å sitte alene i bilen?

Synes alle barn det er helt topp, eller kan det hende de begynner å grine? Jeg tror det er redselen for at de skal bli redde som er hovedårsaken for at jeg knapt har gått fra dem, ikke redselen for at andre skal ta dem med seg eller noe sånt...

Mine barn har aldri reagert negativt iallefall.

Joda, jeg gjør det. Nå skal det sant sies at jeg ikke bor i særlig tettbygde strøk og det er bare kjappe turer for små ærend. Men jeg ville vel aldri verden funnet på å tatt med meg hele gjengen ut av bilen for å stikke inn i for eksempel minibanken.

Hyacinth skrev:

Det er enda ingen i tråden som har sagt noe om hvordan ungene reagerer på å sitte alene i bilen?

Synes alle barn det er helt topp, eller kan det hende de begynner å grine? Jeg tror det er redselen for at de skal bli redde som er hovedårsaken for at jeg knapt har gått fra dem, ikke redselen for at andre skal ta dem med seg eller noe sånt...

Mine har aldri reagert negativt. Hadde de det, så hadde jeg ikke gått fra dem heller.

Som babyer var det ikke ofte at jeg forlot dem i bilen. Det var jo kun ved fylling av drivstoff, og da så de meg i vinduet mens jeg fylte, og den tiden det tok å gå inn å betale var jo veldig kort.

Når de ble større så har jeg forklart at jeg skal gå en kjapp tur, og jeg har vist dem hvor jeg går, slik at de kunne følge meg med øynene.

Og, når de ble større så har jeg aldri gått fra et sovende barn i bilen. Sov den ene og den andre var våken, så kunne jeg, men aldri et barn alene. Dette fordi at jeg ante faren for panikk om de våkner og oppdager at de er alene.

Mine barn har det helt fint et minutt eller to alene i bilen. Om jeg blir litt lengre borte pleier jeg å bestikke dem med noe frukt eller lignende og forbereder dem på at jeg blir borte i så og så lenge og parkerer nært inngangen på butikken sånn at de kan se inn vinduene. Om jeg skal ha flere enn tre ting på butikken tar jeg dem med meg.

Hyacinth skrev:

Det er enda ingen i tråden som har sagt noe om hvordan ungene reagerer på å sitte alene i bilen?

Synes alle barn det er helt topp, eller kan det hende de begynner å grine? Jeg tror det er redselen for at de skal bli redde som er hovedårsaken for at jeg knapt har gått fra dem, ikke redselen for at andre skal ta dem med seg eller noe sånt...

Mine har i vært strålende fornøyde med å få lov til å sitte alene i bilen. Jeg aldri opplevd at de har gråt eller var lei seg når jeg kom tilbake. Så her har det bare vært helt topp. Nå gikk ikke fra de i bilen før de var rundt 3 år heller da.

Det er sjelden her, største har ikke særlig lyst til å sitte alene men det har hendt. (Inn for å betale bensin osv. Ikke handleturer.) Går ikke fra minste i bilen nei.

Det hender ja.

Lillesøster på 4 år blir hysterisk hvis hun blir forlatt alene, men hvis de er sammen eller det bare er storesøster forlater jeg dem i bilen uten problemer.

De sitter bilen iblant. Kun når jeg er på "lokalbutikken" - De gangene de sitter i bilen, så er det fordi storebror insisterer. Jeg bestemmer aldri at de skal sitte igjen - men når de ønsker det selv, så synes jeg det er helt ok.

Aldri noen som har begynt å grine, nei. Det har jo vært snakk om ytterst få minutter og de har ikke følt seg redde eller ukomfortable i det hele tatt.

Jeg tror faktisk aldri, i min snart 11-års "førerkort-karrére", jeg har latt bilen stå på tomgang. Har ikke vært borti situasjoner der det har vært nødvendig.
Jeg kan glatt gå fra seksåringen i bilen i noen minutter, men liker det ikke, får en sånn haste-følelse og må skynde meg så fælt, selv om jeg vet hun storkoser seg i bilen, spiller litt DS eller hører på musikk.
Minsten går jeg helst ikke fra, men han sitter som regel i bilen mens vi går inn og ut med varer osv.

Storesøster synes det er helt greit å sitte i bilen alene, det er nok hønemor Iset som ikke liker det. Minsten liker det IKKE, med mindre storesøster er der, da er det greit.

De største kan fint vente i bilen hvis jeg er innom et sted i full fart, dog ikke med motoren i gang. Minstemor sitter ikke i bilen alene, ei heller med storesøsknene til stede.

Nei, noen ganger vurderer jeg det som MYE mer utrygt å ha dem virrende rundt på en mørk og kaotisk parkeringsplass, for å si det forsiktig.

Aldri med nøkkel i, dog. Eller, nei, det er ikke sant. Storebror får sitte og høre radio. Da står nøkkelen i. Han er 7, da.

Det gjør jeg uhyre sjelden. En gang har jeg latt storesøster sitte igjen mens jeg sprang inn og kjøpte plaster, etter sterk anmodning fra henne selv.