Går dere ALDRI fra barna i bilen?

Jeg lar aldri bilden gå på tomgang, men ja jeg lar gutta være alene i bilen hvis det er korte ærender jeg skal. Jeg lar de ikke sitte i bilen hvis jeg skal på et senter eller Obs eller lignende, men kanskje for å gå på posten, løpe inn på Kiwi osv. Men jeg forsikrer meg om at de synes det er greit. Eldstemann kan komme seg ut av bilen selv og jeg pleier alltid å si at det ikke er lov å slippe noen inn i bilen. Jeg er max borte i 5-7 min.

Jeg lar Storesøster på snart ni sitte igjen i bilen, men lar den ikke gå på tomgang.

Nei, det gjør jeg ikke. Fyller jeg bensin, betaler jeg med kort ved pumpa. Jeg er redd noe skal skje, feks at noen skal ta bilen med ungene i, at den skal begynne å trille e.l

Jeg lar heller ikke bilen gå på tomgang, men jeg lar gjerne ungene vente i bilen om det ikke er midt på sommeren og varmt. Blir det for kjedelig så ringer de og maser. Da de var babyer unngikk jeg stort sett konsekvent å la dem sitte alene i bilen.

Jeg lar aldri bilen stå på tomgang, men jeg går inn og betaler for diesel med barn i bilen (som jeg kan se gjennom vinduet). Men ikke inn i butikker. Hvis en av de nærmest voksne storebrødrene er med kan jeg selvfølgelig gå fra dem i bilen.

I fjor, da storesøster gikk i 2. klasse fikk hun sitte alene i bilen mens jeg hentet lillesøster i barnehagen. Det vil si, dersom hun selv ville.

Bilen var selvsagt ikke på tomgang, den var ulåst, og jeg haddde nøkkelen med.

Før det har jeg aldri latt barn sitte alene i bilen nei. Jeg fyller veldig sjelden bensin når jeg er alene med barn i bilen, og i så fall bare med kortautomat.

Jeg har latt Mazungen sitte i bilen som 1 måneder gammel jeg. Hun sov, jeg så bilen fra vinduet i butikken hvor jeg var i 2 minutter. Dette var på landet og det føltes ubehagelig. Risikoen var minimal, da jeg nok ikke var mer en 30 skritt unna bilen eller 7 meter i luftlinje.

Nå er hun 6,5 og jeg lar henne vente i bilen om hun selv vil mens jeg betaler osv. Men dette har først skjedd etter at jeg er sikker på at hun selv kommer seg ut av sele og bil, og bilen står selvsagt ikke på tomgang. Stort sett er det et akademisk spørsmål.

Helt ærlig, jeg har aldri gått fra barna i bilen. Men jeg har heller ikke lappen. Å forlate barna på buss eller tog er liksom ikke aktuelt

Jeg har ikke noe problem med å gå fra ungene i bilen. Nå er mine 7, 9 og 11 så da klarer de å ta av belte selv og ta seg ut av bilen hvis noe skulle skje. Jeg gikk forsivdt fra de i bilen når de var mindre også. I hvert fall så lenge det bare va ved den lokale butikken. Ikke ellers. Bilen ble da ikke låst. Når de var babyer gikk jeg ikke fra de. DA tok jeg de med meg. Det forstyrrer ikke babyens søvn når man tar med hele setet inn. Lettvint og greit.

Nå gjør jeg det støtt og stadig. Han er 11 år 😀 og jeg regner med at han kommer seg ut av bilen dersom noe skulle skje. Bilen kan enkelte ganger stå med tenningen slik at det gir strøm i bilen - sånn at vifta og radioen kan gå. Dette har jeg ikke gjort da han var mindre. Jeg har aldri gått fra han i den perioden hvor han satt slik fastspent at han ikke (helt bombesikkert) kunne komme seg ut selv.

Propella skrev:

Det forstyrrer ikke babyens søvn når man tar med hele setet inn. Lettvint og greit.

Akkurat DET kommer veldig ann på setet.
Vi har nemlig ikke isofix (?) og å ta ut sete uten og vekke sovende baby, er en umulighet, i allefall for kløne meg.
Dessuten liker jeg ikke å feste det, med baby i. For da får jeg ikke strammet forskriftsmessig.

Jeg lar jentene mine sitte i bilen mens jeg handler uten å være livredd for det. De er store, og de finner ikke på noe tull, og bilen er aldri igang mens de sitter der.

Har ikke bil :enkel:

Men i de tilfelle de sitter i en bil, så går jeg fra de. De er 7 og 9 år, og kan fint sitte alene i bil mens jeg handler litt. De er hjemme alene også, om jeg må gå i butikken.

Eldstefrøkna sitter av og til igjen i bilen. Det er visst ikke så stas å være med mamma og handle lenger.

Maximillia skrev:

Jeg lar aldri bilen stå på tomgang, men jeg går inn og betaler for diesel med barn i bilen (som jeg kan se gjennom vinduet). Men ikke inn i butikker. Hvis en av de nærmest voksne storebrødrene er med kan jeg selvfølgelig gå fra dem i bilen.

Floksa skrev:

Akkurat DET kommer veldig ann på setet.
Vi har nemlig ikke isofix (?) og å ta ut sete uten og vekke sovende baby, er en umulighet, i allefall for kløne meg.
Dessuten liker jeg ikke å feste det, med baby i. For da får jeg ikke strammet forskriftsmessig.

Når ungene var små hadde ikke vi bil med isofix. Vi hadde et vanlig 0-13 kg sete. De er veldig enkle å ta inn og ut av bilen. Det setet stod aldri i bilen når det ikke var i bruke. Jeg bar alltid barnet sittende i setet inn i huset. Kan jo ikke sette en en baby i et kaldt sete. 😉 Det er noe annet med de setene som sitter fastmontert i bilen. De lot jeg stå i hele tiden men da var også ungene mye større.

De to største får lov og sitte alene i bilen om jeg skal kjapt inn på butikken og sånn, om de vil det selv. Lillebror og mellomste tulla pleier og sitte alene i bilen utenfor skolen mens jeg leverer største også.

Fadese skrev:

Jeg går fra dem i bilen stadig vekk. Jeg jubler når de synes det er greit å sitte i bilen og mumse i seg siste rest fra fruktboksen sin etter skole/barnehage, mens jeg iler inn på butikken og handler det vi trenger. : puk :

Skjer av og til her også. Men siden fruktspising når jeg ikke er tilstede er noe -jeg- har litt smånoia for, så har ikke jentene fått lov til det samtidig.

Om jeg skal lynraskt inn et sted, så ser jeg det som litt vel knølete å styre med ut- og innpakking av barna i bilen. Veier risikoen som så lav for noe ulykke, at jeg tar det bekvemmelighetsvalget. Prøver å unngå det siden det ikke er noe ideelt, men det skjer en gang i blandt.

Har hatt fremmede-praten, låser bilen utenifra, slår av motoren og er bevist på både tidsbruk og valg av parkeringsplass. Så helt skjødesløst skjer det ikke.

Jeg kan ikke huske at det har skjedd noen gang, nei.

Sjelden, men det er pga svært pysete unger. De tør ikke. Jeg overtaler dem hvis jeg skal inn og betale bensin, men det forekommer sjelden. Det jeg er mest redd for, er at de skal få panikk, grine, gå ut av bilen og lete etter meg, med alt det kan innebære av løping over parkeringsplasser, smelle døra i bilen ved siden av etc etc.

Men det er ytterst sjelden jeg har behov for å gå fra bilen uten dem i, egentlig. Vi handler på andre måter og eldstejenta er med inn i barnehagen når vi leverer minstemann.