Poenget med kostskole

Det er vel ca. 10% av britiske skolebarn som går på privatskoler, og så er vel ca. 10-15% av disse igjen kostskoler. En god del av disse har foreldre i utenrikstjeneste eller i privat næringsliv stasjonert i andre deler av verden, som ønsker at barna skal få en britisk utdanning. Et argument de siste åra for kostskole har vært lavere andel som bruker narkotika, ettersom elevene blir sett av de samme hele døgnet og det er lettere å fange opp endringer i atferd osv. Og så har man jo hele "old school tie"-greia, med snobbete familietradisjoner og ønsket om å knytte nyttige kontakter for resten av livet. Jeg har gått på en privatskole en gang i tiden (men ikke i Storbritannia) hvor ca. halvparten av elevene gikk på kostskole der, mens resten var "day pupils". De som bodde der kom typisk fra farmer ute på landsbygda, hvor skolene var av lavere kvalitet - eller nesten ikke-eksisterende.

Jeg lo så jeg fikk vondt i magen av Stompabøkene da jeg var liten. Og husker jeg tenkte at kostskole måtte være utrolig morsomt og stas å gå på. Ser litt annerledes på det i dag ...

saxpia skrev:

Dette begynte jeg og mannen å prate om i går, og ingen av oss kan få oss til å forstå hvorfor noen foreldre ønsker å sende barna sine på kostskole. I alle fall ikke i så ung alder.

Jeg regner med at det ikke virker på langt nær så avskrekkende hvis man selv gikk på kostskole og trivdes med det (etter har fortrengt mye av det man mistrivdes med). Det hjelper sikkert også hvis alle andre i omgangskretsen sender sine unger på (samme) kostskole.

Jeg kranglet et halvår med mine foreldre for å få flytte 30 mil hjemmefra da jeg var 16. Jeg er overbevist om at jeg ville trivdes godt på kostskole fra jeg var 14 og kanskje også da jeg var 11–12. Min mor og far hadde derimot kommet til å grått blod hvis de måtte sendt meg hjemmefra så tidlig, og jeg hadde det topp hjemme, så det er ikke mistrivsel det handler om. Jeg var bare et veldig sosialt barn som stortrivdes med å være sammen med venner så mye som mulig. Jeg ser allerede nå at Frøkna er akkurat som meg på dette punktet, og jeg hadde ikke vært overvettes bekymret for henne hvis hun skulle begynt på kostskole om 5–6 år. Det hadde nesten garantert vært verre for meg enn for henne.

Det er vel knapt britiske elever igjen på boarding schools i UK i disse dager. De er fylt opp av russiske, nigerianske, indiske, pakistanske og ikke minst kinesiske barn. Barn av veeeldig velstående mennesker som sender ungene sine på de beste boarding schools i UK. De gjør det av flere grunner, godt rykte men også de som ønsker at barna skal komme inn på visse elite universiteter, da må du ha så så mange A levels fra de riktige boarding schools. Som nevnt bruker jo mange diplomater og forretningsfolk som jobber rundt om i verden boarding schools til barna sine slik at de har en viss stabilitet i livet, det forstår jeg godt.

Det er en myte av mange britiske barn går på boarding schools eller privat skoler, det er under 10% som faktisk gjør det. Og de fleste som går på privat skoler går på vanlige day schools.

Lisa;1680141[B skrev:

Det er vel knapt britiske elever igjen på boarding schools i UK i disse dager. De er fylt opp av russiske, nigerianske, indiske, pakistanske og ikke minst kinesiske barn. Barn av veeeldig velstående mennesker som sender ungene sine på de beste boarding schools i UK. De gjør det av flere grunner, godt rykte men også de som ønsker at barna skal komme inn på visse elite universiteter, da må du ha så så mange A levels fra de riktige boarding schools. Som nevnt bruker jo mange diplomater og forretningsfolk som jobber rundt om i verden boarding schools til barna sine slik at de har en viss stabilitet i livet, det forstår jeg godt.

Det er en myte av mange britiske barn går på boarding schools eller privat skoler, det er under 10% som faktisk gjør det. Og de fleste som går på privat skoler går på vanlige day schools.

Dette såg eg ganske tydelig i Cambridge. Men det var ikkje berre veldig velståande utlendingar. Eg blei f.eks kjent med ei mor frå Latvia og ei mor frå Kazakhstan som budde på samme gjestehus som meg mens dei besøkte sønnane sine. Dei var ikkje spesielt velståande. Fekk inntrykk av at dei omtrent hadde ofra hus og heim for å få råd til å sende sønnane til Cambridge. Den Latviske gutten var visstnok ekstremt intelligent og flink i matematikk og mora følte at ho måtte gjere alt som stod i hennas makt for at han skulle få den best mulig utdannelsen. Og den fekk han ikkje i Latvia.