Har ukedager/bokstaver/tall farge/fasong for deg?

Luvi skrev:

Jeg har det på en måte sånn med året, men ikke at jeg ser det i farger. Hos meg er året rundt, som en sirkel. De jeg skulle finne på å nevne dette til ser litt rart på meg.

Hos meg er også året rundt. Det samme er uken.

Men verken dager eller bokstaver har farge. Ingen mønster å se heller.

Dixie Diner skrev:

Nei men både jeg og broren min (uten at vi visste om at den andre gjorde det før nylig) teller i terningform. Jeg sitter og dunker hodet (veldig svakt) i retning terningøyne når jeg teller. Skal jeg ta fem-gangen, ser jeg for meg fullt av femmerterninger osv. Har gjort det hele livet.

Jeg teller usynlig med tommelen. Så klart er det terningøyne det går i

Mitt år starter nede til høyre, og desember og januar møtes nederst.

Jeg ser også ting for meg der de ligger.

Og så teller jeg bokstaver i mange ord. 5 er det magiske tallet der, og det må gå opp. Så da teller jeg flere ord. Ikke hele tiden da. Da hadde jeg nok blitt innlagt. Men av og til er det litt slitsomt, ja

Madicken skrev:

Og før noen gjør alvor av å tilkalle menn i hvite frakker, lensmann, prest og Norge Rundt: Jeg lar aldri dilla mi veie tungt når (viktige) avgjørelser skal tas.

Joda, men dersom jeg ikke får det svaret jeg vil, så lar jeg dilla styre til den kommer med det svaret jeg ønsker.

De beste tallene er de som jeg kan få alderen til oss i huset å gå opp i.
F.eks: 42
* Det er eldstemor 2 ganger (2*15) + minstemor 3 ganger (3*4)
* Meg en gang (34) + minstemor 2 ganger
* Mannen en gang (36) + nest yngste en gang (6)
* nest eldste 2 ganger (2*11) + nest yngste 2 ganger (2*6) + minstemor 2 ganger (2*4)

Og sånn gå no dagan ... Det er bare dere ringer etter hvite frakker.

Madicken skrev:

Hva med tverrsummen av sidetallet der du er i boka du leser når du skal avgjøre om noe vil gå i din favør/disfavør?

Gjorde ikke, men har begynt med det nå.

Fireåringen min ser former og bokstaver i alt mulig i omgivelsene rundt seg. Han gir også personer farge. Ante ikke at dette fenomenet hadde et eget navn.

Husket at det var en tråd om dette her inne og måtte lete den opp, etter at guttungen (12år) akkurat hadde en lang utgreiing om at personer og situasjoner har farger og lukt. Jeg er skiftende, men alltid lys (hvit, gul, lys blå), pappaen er mørk grønn, nesten svart, lillesøster er orange, men ikke samme orangsje som gymtimene på skolen. Luktene kunne han ikke beskrive bare at enkelte ord/opplevelser lukter han. F.eks når jeg sier "gå ut å lek" så kjenner han en spesiell lukt.
Han stopper aldri å forundre meg. Med da fikk jeg i hvert fall lært litt om synestesi.