Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

Divine skrev:

Jeg fisker i alle fall ikke etter ros når jeg er kritisk til min egen matlaging. Jeg gjør det mer for å forberede folk på at det de får servert ikke er laget av noen gourmetkokk.

jeg er veldig enig med divine her, det fungerer på samme måte for meg (beklager hvis jeg har gått glipp av noe viktig her i tråden, og ikke kan svare helt ordentlig). veldig ofte, når jeg har venner, familie og bekjente over på middag, er jeg som regel veldig stresset. er heller ingen groumetkokk, og vet aldri helt hvordan maten ender opp. det kan jo være den er blitt kjempegod, men det er det vanskelig å si noe om før man har smakt 🙂 føler også det kan være ganske personlig å lage mat for noen, om dere skjønner hva jeg mener? man får liksom så mye oppmerksomhet... 🙂

Fordi man er opplært til å tro at man ikke er noe, ikke kan noe, og ikke skal innbille seg noe.

det Dronningen sa.

Jeg klarer fint å merke selv både hvordan maten smaker og hvordan den ser ut, så det er litt dumt når vertskapet påpeker "feil" gjennom et helt måltid. Før var jeg så "høflig" at jeg svarte med å forsyne meg ekstra når det virkelig var noe galt med maten for å prøve å gi kokken litt positiv feedback det har jeg slutta med.

Jeg er veldig dårlig vertinne-emne. Ingenting av det jeg har eller det jeg gjør og lager er bra nok. I mine øyne. Jeg inviterer svært sjeldent til noe som helst pga angst for å mislykkes/drite meg ut.
Jeg jobber veldig med å forbedre meg selv når det gjelder å ha tro på meg selv da det hemmer meg endel i hverdagen og i jobben. (sjefen har stor tro på eksponeringsterapi og lar meg derfor utføre alt som jeg har angst for - ofte. Det er svært slitsomt men jeg håper det funker etterhvert)
Mannen er av samme oppfatning og inviterer (heldigvis ikke ofte) til blandt annet nyttårsfeiring for oss og 2 andre familier. Jeg kom helskinnet igjennom og jeg tror jeg bare unnskyldte oss, huset og maten i forkant av selskapet. 😮

Jeg skjønner at det er usjarmerende å klage slik på seg selv, men, selv om jeg prøver å la være så er det ikke alltid det går. I mitt tilfelle er det ene og alene usikkerhet, lav selvfølelse og manglende selvtilitt. Hvorfor skulle noen gidde å være sammen med meg liksom?

Men jeg jobber med saken.

Jeg gjør det der. Fryktelig uvane som jeg har arvet av min mor. Prøver å slutte.