For mange skader i barnehagen?

Nå skal ikke jeg bestemme hva Nessie mente altså, men det var dette innlegget jeg lurte på, hvor "Og økonomi" kom som et tillegg til noe jeg ikke helt skjønte:

Fordi da var det mer «ok» med det meste av fri utfoldelse, føler jeg. Og økonomi (siden de klatrestativene er svindyre). Nå er det flere begresninger.

Vi kan ikke ha lekeapparater på lekeplassen her i nabolaget fordi Velet ikke har sjanse til å spa opp så mange penger. Så ja, jeg synes det er veldig dumt at man har så strenge krav at alternativet blir ingen lekeapparater.

oslo78 skrev:

Vi kan ikke ha lekeapparater på lekeplassen her i nabolaget fordi Velet ikke har sjanse til å spa opp så mange penger. Så ja, jeg synes det er veldig dumt at man har så strenge krav at alternativet blir ingen lekeapparater.

Hva syns du er alternativet da? Flere skader?

Om det er offentlige apparater må det vel være mulig å søke penger hos kommunen eller bydelen?

Jeg syns jo egentlig ikke det er et alternativ med utrygge aparater heller.

Men jeg ser jo at i barnehagen (der det ikke er apparater, fordi pedagogikken dyrker fri lek i naturområde) er det jo langt mer uttrygt enn det foreldre vil klare å snekre sammen, med knauser og trær og skrenter og gjørme oppå glatte berg. Det blir litt snodig, men jeg vil jo aldri fjerne naturtomten og erstatte den med en polstret lekeplass heller. Selv om det kostet mellomsøster en fortann.


Ellers: En ting med EU-godkjente lekeplasser er at de er relativt polstret. Underlaget er såpass mykt at man slår seg, med skader seg ikke, om man faller fra toppen. Og det er en balanse i hvor mye smerte man skal fjerne fra lek som involverer klatring og balanse, før det blir en risiko i seg selv (fordi barna automatisk, om ikke bevisst, blir dårligere til å vurdere risiko av det. Og det er jo også farlig).

Tallulah skrev:

Hva syns du er alternativet da? Flere skader?

Om det er offentlige apparater må det vel være mulig å søke penger hos kommunen eller bydelen?

Ja. Om ikke det hadde vært en sånn mølle for å få godkjent apparatene, ville det blitt flere konkurrenter om å lage slike apparater, og prisene ville gått ned. Det finnes mange typer lekeapparater som overhodet ikke er like utrygge som å være ute i den vanlige naturen - noe jeg synes er den beste form for atspredelse barn kan drive med.

Man trenger ikke være Einstein for å konstruere lekeapparater hvor faren for kvelning er så godt som eliminert. Faren for å dette ned får du ikke eliminert uten å ta bort lekeapparatene, og om det er alternativet sier jeg ja til flere skader a la brukne bein og sånt for å få barna til å være aktive og trives med å være ute.

Det er forskjell på ulykker og ulykker synes jeg. At barna får utfolde seg, av og til faller og brekker et bein eller slår ut ei tann synes jeg er innenfor det man skal akseptere så lenge det ikke var en halvgal ansatt som løftet halvannetåringen opp i toppen av det høyeste klatrestativet. Mine klatreunger som kommer seg opp selv synes jeg imidlertid må få lov til å klatre selv om det alltids er en viss fare for at de kan falle ned.

Ulykker som skyldes farlige lekeapparater synes jeg derimot er uakseptabelt. Da tenker jeg på lekeapparater som ikke tåler å bli brukt på en annen måte enn de var konstruert for, slik at deler løsner og unger kommer i klem eller blir kvalt. Dette er problemet med foreldrebygde klatrestativer, at de ikke nødvendigvis er solide nok og gjennomtenkte nok. Naturen selv stiller i en egen klasse synes jeg, den er som den er og det har en egen verdi å lære å mestre den selv om den ikke er tilpasset smårollinger. Jeg synes heller ikke det er akseptabelt å gå på tur med så få voksne at de ikke greier å holde styr på at de fortsatt har alle barna, og jeg synes at redningsvester hører med hvis man er i nærheten av vann der det er mulig å falle uti og drukne.

Men jeg er enig med de som er bekymret for økonomien i mange barnehager.

Tallulah skrev:

Jeg skjønner fremdeles ikke sammenhengen? Mener du at man kan utfolde seg mer i hjemmesnekra apparater? At det blir færre apprater på grunn av økonomi forstår jeg.

Her er bilder fra en barnehage i vårt nærmiljø, jeg vil ikke si at disse apparatene står tilbake for noen hjemmesnekra, altså:

Det er ganske få barnehager som har økonomi til de lekeapparatene der.
Men det kunne nok fint vært foreldre som hadde kunnet lage apparater som ligner på de over.

Og jeg tror redselen for at ting skal gå galt legger begrensninger på barns utfoldelse i barnehagen, og det bare mer og mer fremover. Inkludert dugnad for å få til klatrevennlige apparater.

oslo78 skrev:

Vi kan ikke ha lekeapparater på lekeplassen her i nabolaget fordi Velet ikke har sjanse til å spa opp så mange penger. Så ja, jeg synes det er veldig dumt at man har så strenge krav at alternativet blir ingen lekeapparater.

Søk om midler gjennom Sparebankstiftelsen (eller tilsvarende, avhengig av hvor du bor)! I 2012 går midlene til Kunst og kultur og Nærmiljø, idrett og lek.

Nessie skrev:

Men det kunne nok fint vært foreldre som hadde kunnet lage apparater som ligner på de over.

Som likner ja. Men kanskje ikke som holder like lenge, som er satt sammen med tanke på at snorer ikke skal henge seg fast, fingre ikke skal klemmes av, spiker ikke skal stikke ut, trinn ikke skal bli slarkete osv.

Jeg er veldig enig i hva Katta skriver over her med tanke på sikkerhetskrav til lekeapparater.

Jeg, personlig, er veldig glad det er en norm som lekeapparater i barnehage skal være bygget etter, for å bli godkjent - og for at det (i hvertfall i min barnehage) er daglig inspeksjon av utstyr, og årlig offentlig kontroll, for å være sikker på at barn ikke kan skade seg på dem - utover det at de kan falle ned.

Desverre koster det noe enormt med godkjente lekeapprater, og mange barnehager, min egen inkludert, ender opp med et fantastisk kjedelig uteområde, da vi ikke får midler til å kjøpe inn mer, og ledelsen har som policy at vi ikke har lov til å be om hjelp fra foreldre. (Kjekt nok det og, sånn egentlig.)

Men, når vi først er inne på økonimi, er jeg egentlig glad for at ledelsen prioriterer å leie inn vikar ved fravær, framfor å sette opp et nytt klatrestativ - når man først er tvunget til å velge. Mangel på hva jeg mener er tilstrekkelig voksentetthet, er det verste vi strir med, i det daglige.

Tallulah skrev:

Som likner ja. Men kanskje ikke som holder like lenge, som er satt sammen med tanke på at snorer ikke skal henge seg fast, fingre ikke skal klemmes av, spiker ikke skal stikke ut, trinn ikke skal bli slarkete osv.

Jeg er veldig enig i hva Katta skriver over her med tanke på sikkerhetskrav til lekeapparater.

Men det er jo mulig å ivareta sikkerhet likevel. Med kontroller og inspeksjoner og en norm å følge. Tenker jeg. For det er mange som har kompetanse på å bygge blant foreldrene, feks.

Men byggekyndige får vel lov til å bygge etter gjeldende regler? Eller får man bare kjøpe fiks ferdige apparater fra navngitte utsalg? Når jeg sier foreldrebygget tenkte jeg mer på glade amatører som setter i gang med god vilje og ikke fullt så gode kunnskaper.

Jeg også. I Oslo er det flere barnehager som har fått sitt bygget av fagfolk etter normer.

Nessie skrev:

For det er mange som har kompetanse på å bygge blant foreldrene, feks.

Det er ofte mulig, men slett ikke alltid. Sånn som vi bor består foreldrene stort sett av urbane akademikere. Vi er så tafatte på dugnad at jeg må trekke på smilebåndet (og dette inkluderer i aller høyeste grad meg og mannen også, altså).

Jeg har opplevd 2 skader i barnehage, den ene der 2-åringen fikk kjøre sparkesykkel ned en lang bakke uten hjelm, og endte i en grushaug med kjøttsår fra hake til panne, og en med en stor, blå kul etter en uheldig forsering av sklia.

Det siste uhellet ble forbigått i stillhet - det er slikt som skjer. Men den første uhellet førte faktisk til at jeg tok barnet ut av barnehagen. Kanskje overreaksjon, men det var det som tippet lasset, å føle at barnehagen ikke tok ansvar for og viste omsorg ovenfor barnet mitt.

Jeg tenker derfor at man må skille mellom hendelige uhell som kan oppstå uansett, og skader/ulykker som oppstår på grunn av svake rutiner.

I barnehagen min er det flere foreldrebygde lekeapparater, og vi er Veritasgodkjent.

Vi kurses i livredning og førstehjelp en gang i året.
Vi har rutiner på hva som skal gjøres i alle tenkte situasjoner og alle må lese og signere.