Er barnet ditt restauranttrent?

alfaCharlie skrev:

Så så. Du har vel et par år igjen før det er på tide å anskaffe noen uansett.

Mener du at jeg ikke er i rett alder, eller at jeg ikke er respektabel?

Jeg kjenner forsåvidt at jeg kan leve med å ikke være en respektabel dame i rett alder.


:æddabædda:

Som mine sjarmerende små hadde en liten samtale om i går, (jepp, den begynte med at han yngste spurte hva en tampong var),

Lillebror: "Mamma er vel ikke dame! Mamma er jente!"
Storebror: "Neida, lillebror. Mamma ER en dame, det er bare at hun er en UNG dame."

alfaCharlie skrev:

Jeg kjenner forsåvidt at jeg kan leve med å ikke være en respektabel dame i rett alder.


:æddabædda:

Som mine sjarmerende små hadde en liten samtale om i går, (jepp, den begynte med at han yngste spurte hva en tampong var),

Lillebror: "Mamma er vel ikke dame! Mamma er jente!"
Storebror: "Neida, lillebror. Mamma ER en dame, det er bare at hun er en UNG dame."

Jeg hadde en lignende her for en stund siden. Lillebror mente at mamma bestemte, for hun er jo voksen. Storebror repliserer med " Du, mamma er ikke voksen, hun er under 30. Du kan kalle henne ungdom eller halvoksen. Pappa derimot han er over 30, så han er voksen"
Lillebror funderer en litt før han spør " Meeen hvorfor er det mamma som bestemmer da i dette huset" "Fordi hun er en jente, jenter bestemmer alltid"

Knerten har ikke skjønt dette med jente/gutt, og lurer stadig på hvor mamma sin tissemann er. At jeg er jente/dame (og derfor ikke kan være fantegutt, jeg er i så fall fantejente) skjønner han bare ikke.

Relativt grei på spisesteder av den kategorien vi besøker, men altså uten forståelse for kjønn... jaja.

Vi har vært på Fridays med de i dag. Det gikk fint, kanskje vi har litt kustus på de likevel.

Jeg tenkte på det en eller annen skrev om det å forberede, og klargjøre for ungene hva man krever, og at det overraskende ofte fungerer.

Ja, det gjør det, tror jeg, hvis man anser det som viktig nok. Hvordan takler man unger og begravelse, for eksempel? Jeg tror at de fleste da vil se det som SÅ viktig at ungene oppfører seg, og signalisere dette klart til barna, slik at de fleste kan gå i begravelsen med ungene, uten at det blir skandale. Det er viktig nok.

Til sammenligning tillater de fleste at ungene støyer litt på et lekerom eller at de går litt fram og tilbake på barnefilm på kino. Da er det ikke viktig nok for oss å kreve fullstendig kontroll.

Jeg innrømmer glatt at det er mange situasjoner som ikke er Viktige Nok for meg til at jeg setter stramme regler. Men de gangene jeg syns det er Viktig Nok, så fungerer det.

Og for meg er ikke handletur i nærbutikken Viktig Nok. Da gjør det ingenting, syns jeg, om ungene går rundt i butikken, finner fram varer, spør om godteri - men jeg aksepterer ikke løping i butikken eller hyl og skrik.

Er det ikke sånn det er da? Vi lykkes med det som er viktig nok for oss? For noen er det å gå på restaurant, for andre å gå på konsert, for noen besøk hos oldemor - vi har ulike grenser, rett og slett.

Storebror er det stort sett en fornøyelse å ha med på restaurant nå, sånn har det vært et par år (fram til han var 3-4 var det helt håpløst). Nå er det veldig hyggelig å ha med han på restaurant. Lillesøster er foreløpig ca lik sånn Storebror var på samme alder, dvs ikke spesielt rolig. Hun roper og vil løpe rundt, og spiser sjelden noe særlig av det vi bestiller til henne. Med litt flaks blir hun som Storebror i løpet av ett år eller to.

Vi trener og trener, vil i likhet med Tinetoff gjerne at barna liker restaurantbesøk godt, siden det helt klart er en av våre favorittsysler.

Jeg tror du er inne på noe, bina. Samtidig tror jeg at i visse situasjoner så holder det ikke med all verdens forberedelser. Hos oss er det i hvert fall slik at går noe galt så kan det utløse ramaskrik, ganske ut av det blå. Og min datter er veldig normal, men har vilje. Hun er tre år og jeg tror hun er ganske "midt på treet". Enkelte reaksjoner kan simpelthen ikke forutsees og tas høyde for.

Storebror har vært veldig opp og ned i løpet av sine fem leveår. Da han var 1-2 år var han så glad i mat at han faktisk var ganske grei å ha med. I 3-årsalderen var det nesten umulig fordi et eller annet stadig gikk galt og han måtte fjernes skrikende fra bordet. I 4-5 årsalderen kan han forsåvidt oppføre seg, men som Tinetoff er inne på koster det oss som oftest en del anstrengelser å "holde" godtonen og oppførselen samtidig - og det er ikke snakk om noe langt og superkoselig måltid som oftest.
Vi er aldri på "avanserte" restauranter, noe på kafe som går bra, noe på enklere restauranter, særlig på ferie - men gidder ikke bruke voldsomt mye penger på restaurant med barn siden noe av nytelsen i mitt hode blir vekk.

Hvorvidt barn kan oppføre seg på restaurant, går jo faktisk litt på hvor langt foreldrene går i å underholde og bestikke også. Jeg gidder ikke alltid kjøpe cola til storebror og tillate at alt blir drukket opp før hovedretten bare for å få ro. Dersom jeg hadde hatt godteri i veska, kunne vi sittet lenge etter maten og kost oss med vin, men det vil jeg ikke. Hadde han hatt DS hadde jo det løst hele greia antagelig, men kjøper ikke DS for å kunne gå på restaurant. Da får det heller bli færre besøk i en periode. Og når han en gang får DS, er jeg ikke sikker på om jeg lar den bli med på restaurant, jeg synes han kan lære å sitte stille uten den.

Her varierer det veldig, men stort sett synes jeg de er temmelig flinke til å oppføre seg ordentlig på kafeer og restauranter - særlig Liv, som er hele tre og et halvt. Så lenge de koser seg med god mat og drikke, er de jevnt over tålmodige og greie.

Med fire små sier det seg selv at en treretters på de dyreste restaurantene ikke er tungen, nå bor vi i u barn hvor de er suuuuper trege med magen og ungene stort sett uten unntak får magen sist, men alikevel er det ganske barnevennlig. Ungene er også stort sett greie å ha med de har sine favorittretter og vi bestiller den drikke de vil ha. Mens vi venter på magen tar vi hvis det er mulig ungene med og leker og da sittet de fint og spiser etterpå. Ellers funket små bestikkelser som sugerør eller mammad lommebok bra som distraksjon for de to minste

...Fant denne. Bare sånn apropos. Tydeligvis et økende problem og dermed et økende behov for de som vil betale for å slippe unna...

Mange vil ha barnefrie feriefly

Autofil skrev:

Ja, det var sikkert skrekkelig lite pedagogisk gjort, men nok er nok. Det var sikkert første gang noen snakket hardt til den ungen i det hele tatt. 🙄

Jeg syns det hørtes riktig fornuftig ut, jeg. Ikke at jeg tror guttungen ville stå i fare for å lære noe, men jeg antar at dere fikk fred for ham på det lille som var igjen av turen?

Mine er pizzeriatrente, men ikke resturant-trente, lærte vi i sommer. 😛

1) Kløver (5) er restaurant-trent, det har hun vært i alle fall siden i fjor. Hassel (2) ikke fullt så enkel. Sjelden katastrofer, aldri noen under bordet, heldigvis.

2) Ganske fint, men ikke veldig snobbete. Vi hadde tenkt oss på Engø Gård for å spise lunsj, faktisk. Men det utgikk. De sa det var fullt. Kanskje de løy, da de så de to små rakkerne.

3) Tegnesaker, memory-kort, thomas-tog-leke og smokk, brød ved siden av maten (veldig veldig viktig! Av og til i stedet for maten), en tur ut med Hassel, raskt dessert. I Frankrike i år ble vi overrasket over at servitøren ofte anbefalte oss å kjøpe én barne-porsjon på deling, fordi den var beregnet på litt større barn. Det syntes vi var god service. Det er uansett overveldende for barn å bli servert en porsjon de ikke har sjans til å spise opp. I Disneyland fikk vi utdelt ett eller annet dill hver gang vi skulle spise, f.eks. fargeblyanter, en mikke-maske, plastfigurer etc. Mye ræl, såklart, men det funket til en viss grad.

Ja vil jeg faktisk si etter to uker på Tenerife. Men vi har tatt hensyn til at minsten blir veldig sliten etter ca åtte på kvelden, og har spist før den tid.

Jeg har ikke problemer med noen av mine på restaurant. Mellomsøster som er den som kunne bydd på problemer, er et matglad lite vesen som har prioriteringene i orden. Spiser vi hjemme og har voksne og barn på besøk, sitter barna ved bordet i omtrent 2 minutter eller den tiden det tar å sluke i seg litt av maten, for så å springe fra bordet for å leke. Men ikke mellomsøster, hun sitter sammen med oss voksne og spiser og spiser, hun er gjerne den som sitter igjen alene til slutt også.