Terror og frykten for represalier

I min bok er det mye mer relevant å sammenligne kritikken som rettes mot kirken fordi de ikke vil vie homofile (stor, massiv, aggressiv) med den lavmælte og ikke spesielt omfattende kritikken mot de som enten tar til orde for dødsstraff eller i hvert fall ikke vil si at dødsstraff er galt, enn å sammenligne det med de kristne i Uganda eller i Norge på 50-tallet.

Når det diskuteres så er det alltid med en veldig forsiktig "dette gjelder bare noen få", "sånn var det jo i Norge før i tiden også"-tilnærming som jeg syns er frastøtende.

Polyanna skrev:

I min bok er det mye mer relevant å sammenligne kritikken som rettes mot kirken fordi de ikke vil vie homofile (stor, massiv, aggressiv) med den lavmælte og ikke spesielt omfattende kritikken mot de som enten tar til orde for dødsstraff eller i hvert fall ikke vil si at dødsstraff er galt, enn å sammenligne det med de kristne i Uganda eller i Norge på 50-tallet.

Det er du som påstår at den er lavmælt og lite omfattende. Det er ikke jeg enig i.

Polyanna skrev:

I min bok er det mye mer relevant å sammenligne kritikken som rettes mot kirken fordi de ikke vil vie homofile (stor, massiv, aggressiv) med den lavmælte og ikke spesielt omfattende kritikken mot de som enten tar til orde for dødsstraff eller i hvert fall ikke vil si at dødsstraff er galt, enn å sammenligne det med de kristne i Uganda eller i Norge på 50-tallet.

Da tror jeg vi leser forskjellige aviser og beveger oss i svært forskjellige kretser, for i min verden er ikke kritikken mot hverken dødsstraff eller homohets spesielt lavmælt.

Den er lavmælt blant folk som burde vært høymeldt, eller som ville vært det om det var snakk om en annen gruppe, og så er den høymeldt blant gærningene.

Jeg har tenkt mye på dette de siste dagene, hva det er med hele situasjonen som jeg opplever som så utrolig vanskelig, og her fikk jeg enda mer å tenke på.

Artikkelen kritiserer i ganske sterke ordlag at verdenspressen publiserer mange av tegningene til Charlie Hebdo. Og begrunner det med at mange av tegningene er rasistiske og respektløse og at CB besto av hvite, middelaldrende menn som i stor grad gikk til angrep på en marginalisert gruppe mennesker i Frankrike - nemlig muslimene. Spesielt bildet av Boko Haram-ofrene syns jeg et godt eksempel på nettopp det. Jeg er ikke Charlie Hebdo. Det betyr ikke at jeg på noen som helst måte syns at det er greit med voldelige angrep på noen som ytrer seg langt på kanten, det være seg høyreekstremistisk eller venstreekstremistisk, rasistisk, homofobt, kvinnefiendlig eller bare teit. Og innimellom syns jeg også det er greit å ikke eksponerers for dritten, at maintream-media holder seg unna og velger å IKKE publisere. Men, pokker'n heller, hvorfor skal det være nødvendig å være så agiterende?!

"Nobody should have been killed over those cartoons. Fuck those cartoons."

Polyanna skrev:

Den er lavmælt blant folk som burde vært høymeldt, eller som ville vært det om det var snakk om en annen gruppe, og så er den høymeldt blant gærningene.

Jeg vet ikke hvor mye du er på Grønland, Polyanna, men jeg er der ganske ofte, og ser stadig vekk plakater med slagord, postere om arrangement, regnbueflagg, og ikke minst homofile som går hånd i hånd.

Du sabler ned innsatsen ganske mange aktivister og folk med sosial samvittighet generelt gjør hver eneste dag her nå. Ja, det er kanskje en del av oss som er litt ekstra flinke til å nyansere når det snakkes generaliserende om muslimer, og som kommer med motbør når islam pr. def omtales som en terroristskapende religion. Det betyr ikke at vi mener at det er greit at noen muslimske fundamentalister mener homofile bør få dødsstraff, gitt.

Veldig interessant, Gaia.

The attitude that Muslims need to be ‘punished’ is xenophobic and distressing.

Denne kjente jeg meg igjen i. Fordi noen terrorister som på ingen måte er gode muslimer har gjort en så ekstrem handling, skal vi teppebombe norske muslimer med karikaturtegninger?

Polyanna skrev:

Jeg syns det er ekstremt rart at det ikke reageres sterkere overfor homofilhets på gata på Grønland. Det skulle man da for fanden arrangerert fakkeltog mot. Og når man da møtes med at "joda, det finnes jo de som er veldig mot homofile i norske frikirker også" eller "jamen, i Uganda" eller "bakover i historen i Norge" så kjenner jeg at jeg blir så forbannet at jeg tror jeg må gå og gjøre noe annet.

Mitt frikirkeargument var da vitterlig ikke for å unnskylde noe som helst, men jeg syns altså ikke at det er spesielt rart at vår statskirke, som virkelig har politisk makt i Norge, og som representerer en religion som har sitt eget politiske parti og som har enormt mange flere medlemmer får mer oppmerksomhet enn mindre menigheter. Om perspektiv gjør deg forbannet, ja, da er det kanskje på tide med en luftetur.

Perspektiv er faktisk ikke det samme som å unnskylde utrolig teite, voldelige, utdaterte og diskriminerende holdninger. Det er ikke engang det samme somå godta dem.

Jeg kan bare gjenta at jeg synes man må totalt skille mellom den kontinuerlige kritikken og stigmatiseringen av muslimer og Islam i vestlige medier og det store overordnede faktum og utgangspunkt at vi faktisk har tilpasset oss en virkelighet der ytringsfriheten på den andre siden er så begrenset at verden ikke lenger kan publisere fantastiske litterære verker som The Satanic Verses.

For hva sier det om hva som egentlig har skjedd siden da? Når teater og operahus og hele kunst og kulturfeltet ikke har annet valg en å sensurer vekk alt som er av systemkritikk mot Islam som religion? For noen år siden var jeg på denne konferansen i Oslo, All That is Banned is Desired. Jeg snakket med artister som måtte dekke seg til, selv når de opptrådde her i Oslo, i frykt for hva som ville skje med de hvis de ble gjenkjent.
( http://www.worldmusic.net/news/news/2012-11-27/all-that-is-banned-is-desired-the-world-conference-on-artistic-freedom/ )

Ytringsfrihetens kår er SÅ SKJØR i denne spesifikke religiøse konteksten at jeg kjenner jeg får helt vondt bare av å skrive det. Det er helt ufattelig og ubegripelig for oss å ta innover oss den virkeligheten som artister lever under i mange deler av verden. Og det verste er at vi gjennom sensurering her i Vesten ikke engang støtter opp under disse artistene.

Dette er CULTURE WAR i tillegg til et spørsmål om ytringsfrihet.
http://www.theguardian.com/books/2009/jan/11/salman-rushdie-satanic-verses

Jeg kan bare gjenta, Fatwaen mot Rushdie ble løftet for mange år siden. Har vi siden da sett tilsvarende bøker blitt publisert? Nei, og ikke vil vi gjøre det i fremtiden heller. The stakes are too high. Jeg synes dette er et faktum som er så trist at jeg nesten ikke klarer ta det innover meg. Finnes det andre tema europeiske forlag ikke vil røre i frykt for hva som kan skje av konsekvens hvis de publiserer? Jeg klarer faktisk ikke tenke på et eneste et .... Men jeg vet, fra jobben min at det har vært VELDIG mange forfattere som har blitt avvist med begrunnelse at "slike" tekster kan vi ikke lenger publisere. Og det har vært tekster i samme sjanger som The Satanic Verses.

Derfor synes det blir et totalt sidespor å dra inn muslimhets i nyhetsbilde.

Så synes jeg Kenan Maliks bok "From Rushdie to Fatwa" er like relevant den dag i dag som da den ble utgikk. Av mange ulike grunner, ikke minst fordi parallellene til de som tok til gatene og brente De Sataniske Vers er like lite representative for muslimer som de som reiser til Syria i dag.

Det jeg tenker (ha!) er at kritikken også må bli flinkere til å skille mellom religion og misbruk av religion. Ref Westboro Baptist Church. Alle er jo enige om at de er skvett gale og det de holder på med ikke er i nærheten av religion. Det er bare ondskap, hat og sensasjonslyst. På samme måte er terror og trusler for å tvinge frem sensur. Det er maktkåthet, ondskap og kontrollbehov.

Netopp, der sier du det Tally. Det mangler nyanser i kritikken. Alle muslimer skjæres over en kam, og vi ender opp med å frykte en masse, der det sannsynligvis bare er en mindre gruppe som utgjør en reell trussel. Det jeg tror vi trenger er mere kunnskaper om hva det er som skiller religionen Islam, fra en del av de kulturelle verdiene som gjemmer seg under dekket av å være Islam. Da får man nyansert debatten og får kanskje også en bedre forståelse av hvem og hva man bør og skal være engstelige for.

Jeg syns ikke hets, på noe plan, er greit. Jeg syns at flere av bildene i artiklene jeg har linket til er utrolig størende på ganske mange plan. Og jeg syns det er unødvendig å avbilde Muhammed med en bombe i turbanen. Og det er ikke et forsøk på å kneble ytringsfriheten å si at jeg syns seriøs presse bør holde seg for god til å trykke sånt.

Vi må få identifisert de "sinte, unge mennene". Hele hurven. Og jobbe med å ufarliggjøre dem. Og vi må fortsette å kritisere regimer som undertrykker og forgriper seg på innbyggerne sine (og andre). Samtidig som vi må slutte å mistenkeliggjøre en hel gruppe mennesker, og tror at alle som tilhører en gruppe er skittstøvler, bare fordi de (tilfeldigvis) er muslimer, jøder, kristne, human etikere, middelaldrende hvite menn, single kvinner, isralere, amerikanere eller kommer fra Vågå.

Esme skrev:

Det er jo ikke sånn at muslimer blir utsatt for Mohammedhets hele tiden. Det er jo faktisk absolutt _ingenting_ av det i saklig vestlig presse. Helt unaturlig lite. Fordi pressen er skremt til taushet.

Enig. Kritikk er ofte ubehagelig, men det er et sunnhetstegn. Hvis ingen kritiserer meg, det jeg gjør eller den gruppen jeg er en del av så betyr det som regel:
a) De er skremt til taushet
b) De tier av medlidenhet
c) Ingen vet hvem jeg eller gruppen min er eller gjør, så jeg er likegyldig til dem

noen skrev:

Mener du at det ikke skrives kritisk om islam som religion i Norge?

Jeg mener at det er utrolig lite "konstruktiv og saklig" (kanskje ikke helt korrekt ordbruk) av Islam. Det er til gjengjeld nok av hetsing ... Og det er jo gjerne det som skjer når den konstruktive kritikken stilner. Konstruktiv kritikk fungerer både som en ventil, som problemløser, som pådriver og konfliktdempende.

Når det er sagt så kan jeg si at jeg generelt sett ikke er glad i satire og ironi, mitt inntrykk er at den dårlige satiren og ironien glir over i hetsing og den gode blir tatt av for få mennesker. (NB! Mener selvfølgelig at det skal være lov å trykke det selv om jeg ikke liker det. Jeg liker ikke krimbøker heller, men jeg myrder ikke folk som leser de)

Esme skrev:

De er alt for vant til etnisk hets og alt for lite vant til kritikk mot islam.

Når noen roper etter meg på Torgalmenningen om at jeg må fjerne hijaben fordi jeg nå bor i ett fritt land, og fordi hijab ikke passer inn her, ei heller burde brukes her i landet, fordi det er kvinneundertrykkende og bla bla, er det i alle fall ikke etnisk kritikk...

Satire må og skal være lov. Man trenger ikke like satiren av den grunn. Trond Viggo har noen fine pave-sketsjer, noen synes de er plumpe, andre dumme eller morsomme.

Nabbe skrev:

Når noen roper etter meg på Torgalmenningen om at jeg må fjerne hijaben fordi jeg nå bor i ett fritt land, og fordi hijab ikke passer inn her, ei heller burde brukes her i landet, fordi det er kvinneundertrykkende og bla bla, er det i alle fall ikke etnisk kritikk...

Å rope det etter deg på gata er selvfølgelig hets. Men å skrive en saklig begrunnet kronikk om det samme er ikke det.

Tallulah skrev:

Å rope det etter deg på gata er selvfølgelig hets. Men å skrive en saklig begrunnet kronikk om det samme er ikke det.

Nettopp. Og kronikker som problematiserer hijab finner man flere av. Enda et eksempel på at islam diskuteres og kritiseres.

noen skrev:

Nettopp. Og kronikker som problematiserer hijab finner man flere av. Enda et eksempel på at islam diskuteres og kritiseres.

Hijab har ikke noe med islam å gjøre sånn egentlig, du kan ikke bruke det som bevis på at det foreligger trygg trykkefrihet på grunn av det så lenge man vet at feks Sataniske vers ikke hadde blitt publisert i dag.

Lisa sitt innlegg var veldig bra, og vi bør faktisk ta inn over oss at det foreligger ikke reell ytringsfrihet når det gjelder kritikk av islam i dag. Det er kjempealvorlig.

En annen paralell (jeg synes det er sammenlignbart): For jødene er Israel hellig og de føler seg dypt krenker og hetset når man kritiserer Israels handlinger. Skal man dermed slutte med det? Selvfølgelig ikke. De må pent tåle det. De skal ikke tåle hets mot dem som folkegruppe, men de må tåle kritikk mot Israel, selv om de opplever det dypt krenkende og skremmende.

Norskpakistanere skal heller ikke hetses som gruppe, men de bør tåle at man kritiserer islam. (Og grunnen til at jeg nevner norskpakistanere er at jeg opplever dem som expatgruppe atskillig mer reaksjonær (tilsvarende norskamerikanere) enn Feks ikkekurdiske irakere og bosniere.

Esme skrev:

Hijab har ikke noe med islam å gjøre sånn egentlig, du kan ikke bruke det som bevis på at det foreligger trygg trykkefrihet på grunn av det så lenge man vet at feks Sataniske vers ikke hadde blitt publisert i dag.

Nå må du begynne å lese hva jeg faktisk skriver, for ellers er det helt umulig å diskutere. Du har gjentatt flere ganger at islam ikke blir kritisert i media. Jeg kommer med eksempler på det motsatte. Det skjer i Norge jevnlig. Og det har vært fakkeltog pga. det som har skjedd mot homofile på Grønland. Man får kjøpt Sataniske vers i bokhandelen.

Foreligger det "trygg trykkefrihet"? Nei, det som skjedde i Paris viser at det ikke gjør det, men ansvaret for det skal da ikke legges på moderate norske muslimer noe mer enn oss andre.

Men, for pokker, hva er det som skjer nå?!Usj, jeg syns dette er så himla kjipt og jeg FATTER ikke hva det er som gjør Norge til et terrormål. Hva er det som gjør at vi skiller oss ut som spesielt spennende som terrormål?