Bryllup

Siden klokken har passert midnatt, har vi faktisk 3 års bryllupsdag i dag
Vi giftet oss en fredagsettermiddag på tinghuset med foreldrene våre, forlovere og eldstejenta tilstede. Vi valgte standardseremoni, her kunne vi valgt å gjøre den mer personlig hvis vi ville, men vi ville bare bli ferdig med det. Mannen fridde i mars, 2. mai var vi gift, ingen lang forlovelse mao.
Middag/kaker hadde vi hjemme hos foreldrene mine, og vi fikk bryllupsnatt på byens fineste hotell i gave. Hele sulamitten kom på under 5000 kr. Det var en fin dag, men drømmebryllupet mitt hadde vært en avstikker til Las Vegas, og blitt viet av en Elvis-imitator. Uansett, for oss var det viktige å bli gift, vi er ikke typen folk til å holde skikkelig bryllupsfest.

Jeg gifter meg om 6 uker, på vestlandet. Kirkebryllup, og 3-dager-til-ende feiring på et ungdomsherberge der alle skal bo også.

Maten blir cæsarsalat med parmesanmousse, hjortesteik med honningglasserte rotfrukter og blomkål, brokkoli, fløtegratinerte poteter og viltsaus. Til dessert blir det hvit sjokolademousse med glitrende vodkasirup, chilibrownie og appelsinsorbet.

Hvit kjole med blonder og perler, all dekorasjon går i rødt. Selv bryllupskaken skal være rød inni (red velvet).

Også blir det fest.

Jeg vil reise til Las Vegas og ha bryllup med Elvis som prest. Mannen vil ikke. Vi er ikke gift.

Ingen av oss ville ha stort bryllup og mye oppmerksomhet, så vi giftet oss på St. Lucia i Karibien med bare oss to tilstede, samt vitner fra bryllupsarrangøren. Selve vielsen foregikk på en klippe på baksiden av Pigeon Island, resten av dagen tilbrakte vi her (vi bodde på hotell på stranden), og om kvelden spiste vi på Piano Piano på Cotton Bay Village. I ettertid hadde vi en liten sammenkomst for familien, og det var greit, der og da. Vi fikk også bekreftet at det var helt riktig av oss å ikke ha tradisjonelt bryllup med taler, sanger osv (stikkord: egenkomponerte sanger og kake med bilde av oss. Vi slapp ikke unna).

Jeg er nok litt sår fordi vi aldri kom så langt til å arrangere noen vennefest, men men. Årsaken var rett og slett så enkel at jeg ikke orket å være gravid i mitt eget bryllupsselskap.

Vi gifta oss hos sorenskriveren, var noen høytidelige minutt der inne, før vi dro i steiksola og tok bilder. Middag på ei kro til ca 20 stk, og kaffe og kaker hjemme hos min far etterpå. Var en rolig og fin dag, akkurat som planlagt.

MoV skrev:

Jeg tenker selv (etter flere brylluper nevnt ovenfor) å gifte meg i tinghus (fordi jeg synes jeg er for gammel til å være "hvit"brud og vies kirke) eller reise til utlandet (ambassade eller sjømannskirke). Velges tinghuset, blir det med kun våres barn, svigerforeldre og forlovere til stedet (Det skal holdes hemmelig til vi er gift).

Ingen stor ståhei etterpå. Spiser enten hjemme eller på restaurant for å markere det litt. Enkelt og greit.

Bli pyntet hos frisør først. Som nevnt ingen hvit brudekjole. Men en fin "vanlig" kjole.

Vi hadde et slikt bryllup du skisserer her. Vi spiste hjemme hos foreldrene mine etter vielsen og jeg hadde på meg bunad. Vi var unge, men er ikke kristne og hadde ikke noe ønske om stort bryllup. Det var en veldig fin dag.

Vi hadde et slags lunsjbryllup. Giftet oss på en lørdag kl. 11 i tinghuset i Oslo, dro ut på Huk (Bygdøy) på Sult Restaurant hvor vi hadde leid et passe stort rom til våre 20 gjester. Alle hadde med barn (storebror var halvannet år). Spiste fra 14 og utover og var ferdig i 18-19-tiden. Det var flott vær (til september å være) og vi kunne sitte ute på verandaen. Restauranten var stengt for sommeren og vi hadde hele for oss selv. Helt perfekt!

Vi fikk drømmebryllupet vårt. Kirkevielse og fest på strandhotellet med familie og gode venner. Nydelig sommervær og god stemning. Treretters middag og kaker og kaffe etterpå. Veldig tradisjonelt, men akkurat det vi ønsket oss.

Jeg skulle giftet meg i New York. I fin brudekjole. Og etterpå skulle jeg spasert Brooklyn Brigde og spist en utrolig deilig middag. Jeg skulle ikke hatt en eneste gjest utover oss og ungene.

Vi giftet oss i sjømannskirken i New York. Etter vielsen spiste vi fin middag på en flott restaurant. Jeg hadde ordentlig brudekjole, men det var etter påtrykk fra mannen. Jeg kunne godt tenkt meg å gifte meg i bunad. Men jeg må innrømme at den kjolen gjorde det hele litt ekstra stas. Vi fikk masse positiv oppmerksomhet i løpet av dagen.

Grunnen til at vi valgte som vi gjorde er mange. Både jeg og mannen min har skilte foreldre som ikke kommer så godt overens. I tillegg laget både min mor og min svigermor et leven av en annen verden da snuppa skulle døpes. Da lovet vi hverandre at et bryllup skulle skje på våre egne premisser, og det ble lettest å gjøre i utlandet.

Vi hadde en vennefest da vi kom hjem hvor venner og søsken var invitert. Men det var bare en vanlig fest.

Jeg kunne godt tenkt meg et stort drømmebryllup, men det er ikke teknisk mulig med de familieforholdene vi har, så dette ble den beste løsningen for oss. Vi har i ettertid vært veldig fornøyde med valget av typen bryllup.

smilefjes skrev:

Jeg skulle giftet meg i New York. I fin brudekjole. Og etterpå skulle jeg spasert Brooklyn Brigde og spist en utrolig deilig middag. Jeg skulle ikke hatt en eneste gjest utover oss og ungene.

Det var jo nesten dette vi gjorde med unntak av at vi tok limosin over Brooklyn Brigde, og så hadde vi med oss hver vår forlover (som presterte kunststykket å bli kjærester den kvelden). Snuppa på 18 måneder var hjemme hos min far.

Tjorven skrev:

Det var jo nesten dette vi gjorde med unntak av at vi tok limosin over Brooklyn Brigde, og så hadde vi med oss hver vår forlover (som presterte kunststykket å bli kjærester den kvelden). Snuppa på 18 måneder var hjemme hos min far.

I know. Det er dere jeg har idéen fra. :hermegås:

Jeg har vært gift - og ble det på veldig tradisjonelt vis - og vet at jeg skulle valgt noe helt annet i dag om det ble aktuelt igjen.
Sambo og jeg har vært sammen i 10 år, og klarer oss nok fint uten gifting tror jeg.
Skulle jeg mot formodning finne ut at jeg ville gjøre det igjen, så skulle jeg dratt til Vegas og hatt et skikkelig plæstikkbryllup med syngende Elvis og full pakke.

Vi giftet oss i august i fjor. Vi hadde utendørs vielse med vigsler fra Sosialhumanistene, på et svaberg ved Oslofjorden. En nydelig sommerdag! Etter sjampis og bilder og slikt dro vi til Nodee restaurant og hadde en kjempefin middag for de nærmeste, vi var 19 stykker til bords. Asiatisk mat, vi ønsket oss en type middag som vi liker godt og ikke noe tradisjonelt "saus- og poteter-måltid". En måneds tid etterpå hadde vi en stor vennefest der det vel var 50-60 stykker innom i løpet av kvelden, stor stas. Vi var veldig fornøyde med vår løsning. Var også innom tanken på å gifte oss i utlandet, men vi hadde lyst til å dele dagen med de nærmeste og er glade for at det ble som det ble.

Vi giftet oss på Gjendebu i Jotunheimen. Alle gjestene kom på fredag ettermiddag (fraktet inn med båt). Middag og uformell fest den dagen. Humanetisk vielse utendørs på lørdag, etterfulgt av fireretters middag, kaker og fest langt inn i de små morgentimene. Bryllupet ble høytidlig men uformelt, akkurat slik vi ønsket oss, og vi ser tilbake på bryllupet vårt med stor glede. Da helgen var over gråt jeg fordi jeg hadde hatt det helt fantastisk, og fordi jeg ikke ville at helgen skulle være over.

Vi hadde et tradisjonelt bryllup med kirke, hvit bløtkakekjole (dette var midt på 90tallet), tre-rettersmiddag for 90 gjester på grendehuset med rekecoktali med kinakål og tousen iland dressing , surstik og dronning maud dessert.

Kvelden ble avsluttet med dans til levende musikk.

Hadde jeg skulle giftet meg nå, hadde jeg valgt helt anderledes, men da, når jeg var 22 år, fikk jeg drømmedagen min.

Om jeg noen gang skulle finne på å gifte meg igjen er planen jeans og converse. I det minste en mann som godtar at jeg vil gifte meg med ham i jeans en formiddag på et kontor. Når han først godtar det kan det hende jeg utarter litt.