Er det riktig å ta Utøya tilbake?

Helt siden den første uttalelsen fra Stoltenberg kom om at de skulle ta Utøya tilbake, har jeg fått en ubehagelig følelse når jeg hører det uttrykket. Jeg synes det sier noe om at man mener organisasjonen AUF er i sentrum for dette. Men Utøya handler ikke bare om at en organisasjon ble angrepet selv om massemorderen hadde AUF som mål, jeg synes det først og fremst handler om barn og unge som brutalt ble drept og skadet. Og jeg synes hensynet til de etterlatte som føler at stedet kun bør forbli et sted for minner og ettertanke bør veie tyngst. Det er de som har lidt de største tapene, ikke AUF.

Jeg synes AUF skal høre på denne pappaen her når de skal avgjøre hvordan Utøya skal brukes framover: http://www.aftenposten.no/meninger/Saret-som-aldri-vil-gro-6937292.html

Jeg lurer på om ikke Utøya må bli ei minneøy, dvs en stor minnepark.

Det tenker jeg også, Teflona.

Jeg leste også den artikkelen i dag, Skyfri. Jeg lar meg berøre. Han setter ord på mye av det jeg har tenkt og følt hele veien, men heldigvis ikke som direkte berørt part slik denne mannen er. Jeg kjenner også litt på den biten at Utøya kun overlates til AUF, og at alle avgjørelser skal tas der uavhengig av hva pårørende eller andre måtte føle og mene. Det som har skjedd der gjør at de fleste innbyggere i landet får et forhold til stedet, og jeg vil tro at mange pårørende og etterlatte (som ikke nødvendigvis har noen som helst tilknytning til AP eller AUF) har et veldig sterkt følelsesmessig forhold til stedet.

Jeg er redd for at det store engasjementet om å ta Utøya tilbake er dømt til å tapes, og dermed bli et slags nederlag om man kan kalle det for det. Det virker som om det legges mye prestisje på denne fronten i at gjerningsmannen ikke skal "vinne", og hvilke følelser vil AUFere sitte igjen med hvis man ser at det å ta Utøya tilbake (i praksis, og ikke bare symbolsk) ikke er gjennomførbart? Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så kjenner jeg at jeg synes opplevelsen til de som ikke klarer å reise tilbake til Utøya på leir og til pårørende som blir støtt av at man skal legge opp til ny leir og fest og moro på stedene hvor deres barn ble massakrert, skal veie tyngre enn til de som mener at man skal skal ha Utøya som AUFs base og leirsted. Jeg er visst ikke demokratisk anlagt fullt og helt, ser jeg.

Det vises stadig til at det ikke er snakk om leir i år, men kanskje noen år fram i tid. Jeg tror man undervurderer sårene 22. juli har skapt hvis man tror at de sterke følelsene rundt massakren skal være sterkt bleknet, at det skal bli hyggelig å bade og flørte på kjærlighetsstien igjen, fordi det har gått fire-fem år.

Tiden vil vise.

Jeg tenker at det er for tidlig å ta en avgjørelse. Det ville blitt helt feil å arrangere sommerleir både i år og til neste år, men hva man gjør om noen år får man avgjøre da.

Det er for tidlig å si at man skal tilbake om noen år også. Det vil gjøre det vanskeligere å faktisk ta øye i bruk igjen om noen år, tror jeg. Fordi de etterlatte og traumatiserte ikke har hatt fred i mellomtiden.

Men det er jo også slik at man nok aldri kan bli enig. For noen etterlatte kan det være viktig at man en arrangerer nye sommerleire, for andre igjen er det helt feil. Så uansett hva man lander på så vil det for noen være feil beslutning.

Jeg kan rett og slett ikke forestille meg hva jeg selv ville tenkt som pårørende i en slik situasjon.

Nå har jo noen fylkeslag arrangert sommerleir andre steder i år og det tenker jeg er helt riktig.
Jeg tror at det beste må være at Utøya får bli et minnested, en park for de etterlatte.

Det er så grusomt og ufattelig det som skjedde der.
Hvordan kan man more seg et sted hvor unge mennesker ble henrettet på det viset. Alle stedene man vet de gjemte seg, og løp i panikk?

Jeg er enig med Teflona kjenner jeg.

Jeg syns innlegget det linkes til er veldig god og tankevekkende. Og jeg syns denne saken også bærer preg av at Utøya er et sted som det er knyttet så utrolig mange følelser og så utrolig mye historie til. Det har alltid vært et symbolsk sted - Arbeiderpartiets vugge, der de fremtidige politikerene dyrkes og løftes frem. Et symbol på partiets linje fra ung til gammel. Og nettopp derfor tror jeg det er ekstra vanskelig å gi slipp på stedet, å innrømme at det ikke lenger bare tilhører AUF og Arbeiderpartiet, men at det på en måte er et sted som tilhører hele landet, uavhengig av partitilknytning.

Jeg tror det er uklokt å "ta Utøya tilbake". I alle fall for den generasjonen politikere som faktisk opplevde Utøyaangrepet. Men om jeg har rett i det vil bare tiden kunne vise.

I dag ble planene for Utøya presentert. I følge AUF skal det bli Norges ledende kurs- og leirsted for ungdom.

Jeg synes det er mest trist at de som mener Utøya skal "fredes" må føle seg så fullstendig overkjørte nå. Man kunne ventet mye, mye lenger. Kanskje de blir klare en gang, men dette virker veldig respektløst mot dem som faktisk sliter med tanken på dette. Som jeg har sagt før; vi må gå i tempoet til de som går seinest.

Jeg syns dette er altfor, altfor tidlig, og mange berørte må føle seg veldig støtt av det. Grotesk å se de glossy bildene.

Jeg har ikke ment så mye om dette før, men de bildene som ble presentert i dag kjennes veldig feil.

Jeg har hele tiden tenkt at dette er noe AUF må avgjøre sjøl, men jeg kjenner at det er litt tidlig med glossy bilder fra et sted som forbindes med så mye grusomhet. Jeg har jo ingen direkte forbindelse til Utøya eller noen som ble drept, så jeg skjønner godt hvis de som faktisk har det føler at dette er for tidlig.

Dette berører jo ikke bare AUF. Alle de etterlatte er jo ikke AUF-ere.

Jeg har ikke sett denne tråden før nå. Så mange fine, reflekterte innlegg om en veldig vanskelig sak.

Jeg kjenner ingen som var på Utøya eller pårørende. Likevel blir jeg slått i bakken når jeg tenker på det forferdelige som har skjedd der. Jeg tror ikke jeg ville klare å dra på besøk dit. Jeg husker følelsen jeg fikk når jeg sto på stranden i Normandie. Jeg hadde en følelse av å tråkke på andres blod, og det skjedde for mange tiår siden. Lenge før jeg ble født.

Jeg synes AUF agerer altfor fort i denne saken. Det er tydelig at dette ikke er greit for alle, og det synes jeg de bør ta mer inn over seg.

Bildet Irma la ut nå ser jo veldig idyllisk ut, men jeg kjenner at de som leker i vannet minner meg om dem som la på svøm, de på stranden om dem som gjemte seg. Nei, dette er altfor tidlig. Og kanskje bør det ikke skje i det hele tatt. Jeg tror ikke jeg ville kunne klare å sende ungene mine dit.

Jeg har kun lest det jeg lenket til over her (skal lese det du lenket til også, Fnatten), men jeg ble rett og slett kvalm da jeg så bildene tidligere i dag. Jeg fatter ikke hva AUF tenker med, og lurer på hvor de "voksne" har vært i prosessen. Det vil si erfarne politikere, eksperter ifht. psykiatri og den slags. Det er greit at man er uenige, men et minstekrav i forhold til respekt til meningsmotstandere synes jeg man bør ha. Alvoret i saken tatt i betraktning.

Hurra. Det skal aldri mer lages ungdomsleir på Utøya den 22. juli.

Filifjonka skrev:

Dette berører jo ikke bare AUF. Alle de etterlatte er jo ikke AUF-ere.

Nei, det sa jeg ikke heller. Men da denne diskusjonen begynte tenkte jeg at til syvende og sist må AUF avgjøre hva de gjør med sitt sted, selvsagt med hensyn til alle de etterlatte og påvirkede. Nå er jeg usikker, for jeg tror det de gjør er for mye for snart.