Paraplytrille til 4-åring eller ikke?

Men Myria: Av alle ting, hvorfor er det på ferie man skal være nødt til å presse med seg barn på uforholdsmessig lange gåturer? På nettopp ferie bør det vel være rom for å ta ting i barnas tempo. Og jeg tror ikke det er så veldig mange fireåringer som trenger enormt til motivasjon. De fleste barn er vant, og glad i, og bruke kroppen sin.

Hva når man har større barn som ønsker å gå på museum og utforske byen? Det er litt kjipt å måtte gå i fireåringens tempo hele tiden. Og ikke minst kutte ut aktiviteter fordi det blir for slitsomt. Vi dropper vognen nå til sommeren med junior, men det begrenser oss jo litt når det kommer til å se oss rundt sammenlignet med i fjor. Han brukte heller ikke vogn til vanlig på denne tiden i fjor, men valgte å ta den med på ferie. Det var vi veldig glade for.

Myria skrev:

Denne tråden handler da vitterlig om ferie, ikke om hverdagene. At det er praktisk å ha med vogn på ferie er på ingen måte det samme som at barnet bruker vogn i hverdagen. Utforskermuligheter har man når som helst, og jeg har full forståelse for at mange, akkurat i ferien, ønsker å ha det litt avslappet. Er det noen hyggelig ferie for foreldrene eller barnet hvis man hver dag må motivere fireåringen til å gå distanser han selv ikke ønsker å gå?

Eller: Er det noen hyggelig ferie for barnet å sitte passivt i en vogn og glo ut i luften, og ikke få balansere på kantsteiner og utforske fremmede, rare busker?

:flisespikker:


Neida.
Jeg skriver visst mer kategorisk enn det jeg tenker i hodet mitt her, altså. Det er sikkert mange praktiske ting som taler for vogn en gang i blant. Men jeg tror fortsatt mange kunne ha droppet den oftere enn de gjør. Jeg syns, sånn som en hovedregel, at vogner er passiviserende og kjedelig, og at den bør brukes med litt mer tanke enn det ser ut til at mange gjør.

Jeg ser ikke motsetningen med å ha med vogn og å utforske jeg da. Mine barn har alltid fått lov til å utforske, men ikke hele tiden.

Jeg ser ikke at gåetappen (der vi velger å gå istedenfor å bruke buss eller bil) gjør meg til en slapp mor som ikke aktiviserer barna mine og ikke lar de få utforske og utfolde kroppen sin. Ville jeg latt de få utfolde kroppen mer på bussen tro? Eller i bilsetet? På bussen og i bilen er det jo masse kantstener og fremmede rare buske å utforske.... Og i sykkelsetet? Om vi heller konsekvent skulle brukt buss eller bil ville det nok lært barnet i enda mindre grad at det er bra å være ute, at det er bra å bevege seg, og at man strengt tatt ikke må kjøre til alle aktiviteter og gjøremål.

Så jeg velger faktisk vogn med god samvittighet jeg om jeg gjør det. Jeg mener alternativet er verre. Alternativet er jo ikke å få gå rundt fritt, balansere og motiveres til å gå 5 km hver vei hver dag. Alternativet er bil, buss, taxi ol. Takk for at jeg fikk masse argumenter for å kunne bruke vogn enda oftere!

Om vi tar med vogn på ferie derimot, det vet jeg ikke enda...

Om vi heller kosekvent skulle brukt buss eller bil ville det nok lært barnet i enda mindre grad at det er bra å være ute, at det er bra å bevege seg, og at man strengt tatt ikke må kjøre til alle aktiviteter og gjøremål.

Denne er viktig og et veldig godt poeng, altså.

Vianne Rocher skrev:

Men Myria: Av alle ting, hvorfor er det på ferie man skal være nødt til å presse med seg barn på uforholdsmessig lange gåturer? På nettopp ferie bør det vel være rom for å ta ting i barnas tempo. Og jeg tror ikke det er så veldig mange fireåringer som trenger enormt til motivasjon. De fleste barn er vant, og glad i, og bruke kroppen sin.

Np synes jeg uansett vogn var noe herk å dra med, glad poden sluttet med den før han var 2år på fast basis.

Polyanna skrev:

Eller: Er det noen hyggelig ferie for barnet å sitte passivt i en vogn og glo ut i luften, og ikke få balansere på kantsteiner og utforske fremmede, rare busker?

:flisespikker:


Neida.
Jeg skriver visst mer kategorisk enn det jeg tenker i hodet mitt her, altså. Det er sikkert mange praktiske ting som taler for vogn en gang i blant. Men jeg tror fortsatt mange kunne ha droppet den oftere enn de gjør. Jeg syns, sånn som en hovedregel, at vogner er passiviserende og kjedelig, og at den bør brukes med litt mer tanke enn det ser ut til at mange gjør.

Våre 4 åringer har aldri funnet seg i å bli plassert i vogn når de heller vil gå. Men når jeg har valgt å brenne all energien deres på en lang tur til stranda, parken, what ever, og vi har hatt en flott feriedag sammen, så ser ikke jeg problemet med å kjøre ungen hjem i vogn. Dersom ungen faktisk vil sitte i vogna. Pose og sekk! Ja takk!:p

vixen skrev:

Hva når man har større barn som ønsker å gå på museum og utforske byen? Det er litt kjipt å måtte gå i fireåringens tempo hele tiden. Og ikke minst kutte ut aktiviteter fordi det blir for slitsomt. Vi dropper vognen nå til sommeren med junior, men det begrenser oss jo litt når det kommer til å se oss rundt sammenlignet med i fjor. Han brukte heller ikke vogn til vanlig på denne tiden i fjor, men valgte å ta den med på ferie. Det var vi veldig glade for.

Vi har vært på storbyferier og besøkt museum med fireåring og syvåring. For oss hadde det vært veldig mye mer slitsomt med vogn enn uten. I storbyer bruker vi å reise kollektivt og da synes jeg vogner er veldig i veien. Jeg synes også at veldig mange museer er dårlig lagt opp for vogner. I alle fall de som er i gamle og ærverdige lokaler. Bare det å dra vogna opp og ned heisene på Teknisk museum i Oslo var noe prakk.

Å gå på museum og utforskning i fireåringens tempo synes jeg var helt fint.


Ang. at barn er forskjellige så er de selvsagt det. Jeg går ikke og "tenker mitt" og vurderer alder på unger som sitter i vogn. Jeg legger vel sjeldent merke til sånt.

Så er jeg bare veldig glad for at vi nettopp har gitt bort trilla vår og at vognperioden er over. I sommer skal vi på ferie og fireåringen skal vel klare både Danmark, flere kilometer til stranda og Dyrepark uten vogn.

Vi var i Tyrkia da guttungen her var 3,5 år, og vi hadde med paraplytrille. Han var forlengst sluttet med vogn, men vi så at det kunne være kjekt å ha med uansett.

Og den var gull verdt! På dagtid sto den på hotellet, men på kveldene når vi skulle inn i byen for å spise og se litt på livet, så var den veldig kjekk å ha for en liten tass som var litt sliten etter en dag med høy temperatur og masse bading.

Selv storesøster, som er 3,5 år eldre enn han, benyttet anledningen til å ta en liten pause i den vogna. At hun var litt vel stor til å sitte der, det ga hun blanke i.

Katta skrev:

Kan noen fortelle meg hvorfor friske fireåringer ikke har noe i vogn å gjøre uten å argumentere med at egne barn ikke har trengt det? Jeg synes ikke denne generaliseringen er noe bedre enn alle andre tilsvarende generaliseringer. Hvis man faktisk mener at med små barn skal man ikke ha større aksjonsradius enn barnet kan få til uten hjelp og uten at det må ha et sted å sove, så greit. Men noen fireåringer sover på dagtid, veier 20 kg og skal transporteres 5 km til fots to ganger daglig.

Nemlig! Det som passer for en passer ikke nødvendigvis til en annen. Da skolegutten var fire og et halvt år var vi på ferie på Tenerife med to andre vennepar med barn. Poden var eldst av ungene. Jeg var ca. 4 mnd på vei og mannen min har en rygg som ikke er egnet til bæring av store unger. Selv om han da veide en del mindre enn 20 kg. Vi hadde med vogn, og ikke bare en liten paraplytrille, men en "vanlig" trille med full liggestilling og godt med oppbevaringsplass under. Det gjorde av vi kunne rusle til den stranden vi helst ville til og ikke bare stoppe på den nærmeste. Poden gikk for det meste til stranden og store deler av turen tilbake også, men om han var sliten fikk han lov til å sitte oppi og hvile seg. Dessuten var det supert å transportere alt rallemikket vi "trengte" å ha med på stranden i vognen.

Vi fikk mye større frihet som voksne på kveldstid; når han var ferdig med å spise lekte han litt hvis han orket eller hadde lyst, og når han ikke orket gikk han selv og la seg i vognen med et teppe for å hvile/sove. Da kunne vi sitte og prate litt lenger før vi tuslet tilbake til der vi bodde.

Vognen var rett og slett super å ha med til ham. ...og jeg synes det er bedre å ha med noe og ikke få særlig bruk for det, enn å la noe være og oppdage at det hadde vært betydelig lurere å ha det med.

Poden var ingen "bortskjemt trilleunge", han gikk mye og hadde ingen problemer med å bruke kroppen sin. Men jeg unnet ham (og oss) muligheten til å få hvile i en vogn ved behov.

Så hva du bør gjøre, Høns, vil jeg si at beror på hva du tror din fireåring kan ha behov for.

Nillenalle skrev:

Jeg syns det må være lov å være litt pragmatisk. Ta med vogn dersom du tror det kan være lurt for dere. Så kan vi bruke resten av året på å lære ungene at det ikke er farlig å bli sliten 😎

Nemlig!

Knerten skal sitte i vogn til han er konfirmert, minst

Nillenalle skrev:

Ta med vogn dersom du tror det kan være lurt for dere. Så kan vi bruke resten av året på å lære ungene at det ikke er farlig å bli sliten 😎

Det er forskjell på å bli sliten av å gå/være aktiv her hjemme, og det å gå/være aktiv i høy temperatur og sol i syden. Det kan jo slå ut voksne også det.

Hvor man skal på ferie, er nokså avgjørende. Hellas i nærmere 40 grader blir noe annet enn Danmark. Vi hadde med vogn til akkurat fylt 3-åring i forfjor, da ble den ofte brukt på kvelden. Unger blir slitne etter en hel dag med bading og sol. Det blir jeg også, faktisk helt gele`i beina av og til. Vogna ble benyttet på kvelden når vi gitt fra restauranter som lå en til to kilometer unna hotellet.

I fjor var hun akkurat 4, vogna var med, men da kom den ikke i bruk. Hun fikk sitte på ryggen til pappaen innimellom, for sliten ble hun på kvelden da også.

Ta med vogn, blir den ikke brukt, er det ikke akkurat noe pes å ha tatt den med. Det er mer pes om dere oppdager at dere virkelig trenger den.

Men vi er vel alle enige om at et eller annet sted går grensen for hvor lenge ungene kan sitte i vogn? Det er ingen som triller ungene til skolen (og min 4-åring begynner på skolen om bare litt over ett år).

Jeg kan ikke fordra å måtte dytte på en vogn. Derfor har mine unger sluttet med vogn langt nærmere 2-årsdagen enn 3-årsdagen. Vi hadde med vogn på ferie den sommeren knerten var 2,5, men vogna ble stående helt ubrukt og var utrolig mye styr til ingen nytte. Det er oss.

Men jeg synes virkelig ikke at 4-åringer trenger å sitte i vogn. Og jeg liker å fortelle det. Kanskje nettopp for at noen skal tenke seg om enda en gang før de setter ungen i vogna når den egentlig helt greit kunne gått selv.

Folk står selvfølgelig helt fritt til å være uenige med meg. Det er jo et diskusjonsforum.

Vi sluttet også med vogn den sommeren hun var 2, men kjøpte en trille før ferien da hun var 3, det falt meg ikke inn at jeg skulle tenkt meg om enda en gang, Tjorven. Selvsagt kunne hun gått selv eller bli båret da også, men av erfaring vet jeg at når vi kommer opp i over 35 grader i skyggen, blir man sliten på en litt annen måte. Er det selve vogna som blir feil - eller det at de ikke går selv?

Jeg skjønner ikke det der eksempelet med 40 grader som blir trukket fram. Er det 40 grader bør heller ikke voksne gå kilometervis. Det er ingen ting som tilsier at barn ikke klarer å gå normale distanser i førti grader. At 40 grader er slitsomt er ikke rart, men at det skal være en grunn til å putte store barn i vogn skjønner jeg ikke. En åtteåring kan tåle varmen dårligere enn en fireåring uten at man putter åtteåringen i vogn av den grunn.

Enig med Tjorven og Hatti. Falt meg ikke inn å ha med vogn til vår ferske 3-åring da vi dro til Hellas i fjor, langt mindre når vi skal til Tyrkia i år, og der er det VARMT i juli visstnok. Folk får jo gjøre som de vil, men en fireåring i vogn høres i mine ører bare rart ut.

Jeg har ikke hatt barn i vogn på årevis, og skal aldri ha det mer. Så for meg har i og for seg denne diskusjonen ingen betydning. Men jeg syns det er utrolig merkelig å være så kategorisk og ha så liten forståelse for at andre kan ha grunner til å gjøre ting annerledes, selv om man personlig misliker å trille vogn og har en hverdag/ferier der den aldri trengs. Det er jo beskrevet en god del situasjoner og årsaker til at folk av og til bruker vogn etter babystadiet i denne tråden. Det er lite kos og utforsking å bli holdt hardt i hånden når man ferdes i stor trafikk, og en god del av barnehageveien vår var dessverre utrolig lite egnet for småbarns utforsking. Det var mer snakk om å komme seg fort forbi det trafikkerte området, på fortau uten gjerde. Og det høres ut som endel ser for seg at barna, hvis man i det hele tatt bruker vogn i enkelte situasjoner, sitter i den konstant og aldri går. Vi brukte aldri vogn på søndagstur for å kunne gå langt selv, og alle mine unger har vært vant til å gå mye. Når jeg gikk alene med dem var bæring aldri et alternativ, så da visste de at enten måtte vi stå og vente til de ville gå igjen, eller så ble vi stående der hvis de ble slitne/sure/klikka for et eller annet. Ryggen min tilsa ikke utstrakt bæring, så det vente de seg fort til. Det var også en grunn til at det var greit å ha vogn tilgjengelig litt lenger, også muligheten for å putte handleposer, barnehagesekk og annet under. Jeg skyver mye heller enn å bære.

For min del så var jeg mye mindre lysten på å ha tre-fireåring med smokk og bleie, så det hadde ikke jeg. Men de fins det massevis av, og jeg skjønner at ikke alle foreldre og barn er like når det gjelder det heller. Det hjelper liksom ikke å bare å rope ut at friske fireåringer trenger ikke bleie, eller at barn får dårlig språk og blir barnslige og sutrete av å bruke smokk.