Paraplytrille til 4-åring eller ikke?

Chanett skrev:

Jeg synes unger med smokk er rart okke som.

Ikke rarere enn voksne med røyk. El. snus.

Vi har brukt vogn på 4 åringene våre nettopp i ferier. Hjemme har vi ikke hatt bruk for vogn siden de var 3. På ferie er det vi som har lagt føringer for avstander. Vi liker å se oss rundt og liker å gå tur. Det gjør ungene også, men med vogn ble aksjonsradiusen betraktlig større. Taxi var ikke et alternativ pga manglende sikring og det er ikke alle steder det går buss.
Jeg syns det må være lov å være litt pragmatisk. Ta med vogn dersom du tror det kan være lurt for dere. Så kan vi bruke resten av året på å lære ungene at det ikke er farlig å bli sliten 😎

Personlig er jeg mest skeptisk til russ i handlevogn og små barn som røyker.

Eldstemann er 3½ i ferien i år og vi skal ikke ta med vogn til ham. Han kan jo alltids sitte litt i lillebrors vogn om han er sliten, men regner i grunnen ikke med at han gjør det.

Jeg hadde tatt med, kranglete bekken vanskeliggjør bæring og er en liten kamel og svelge. I tillegg har jeg da muligheter for å ha med drikke og mat til barna i vognen og diverse strandleker etc.

Nå som vi har sluttet med vogn savner jeg et sted til håndklær og leker.

Jeg er overrasket over at såpass mange er fullstendig i mot vogn til "store" barn. Jeg gruer meg faktisk litt til vogntiden er over og ut for oss, selv om jeg ikke har noen planer om å dra den ut lenger enn nødvendig. Jeg synes det er tusen ganger mer slitsomt å skulle bære ting i ryggsekk eller veske enn å kunne stable det i handlekurv eller veske hengende på vogn. Vogn er kjempepraktisk.

Myria skrev:

Jeg er overrasket over at såpass mange er fullstendig i mot vogn til "store" barn. Jeg gruer meg faktisk litt til vogntiden er over og ut for oss, selv om jeg ikke har noen planer om å dra den ut lenger enn nødvendig. Jeg synes det er tusen ganger mer slitsomt å skulle bære ting i ryggsekk eller veske enn å kunne stable det i handlekurv eller veske hengende på vogn. Vogn er kjempepraktisk.

Jeg har i grunnen ikke så voldsomme behov for å bære ting i ryggsekk eller i veske uansett, så å slutte med vogn ble det samme som en mindre ting å drasse på for vår del

Kanskje ikke til vanlig, men på ferie når vi er ute på dagtid er det en del som er greit å ha med seg og uten vogn er det ikke så mange andre steder å ha det enn på ryggen.

Hvilke ting er det man pleier å drasse med seg?

(Vi storhandler ukentlig, shopper "aldri", og har ikke mer med oss på tur enn at en lett tursekk holder i massevis.)

Polyanna skrev:

Hvilke ting er det man pleier å drasse med seg?

Tjah. Vannflasker, mat, skiftetøy (til småtasser som ikke er helt tette..), evt badetøy og strandleker, solkrem, blader, (hvis man skal på stranda).

Jeg innser dessuten at en av grunnene til at jeg ikke har satt i gang med ukeshandling, er at det er like langt/tungt å gå fra garasjeplassen som det er å gå hjem fra butikken. Altså ingen stor motivasjon i det å ta bilen.:o

Jeg tenker også at det sikkert er edelt av dere som har sterke prinsipper for når man skal slutte med ditt og datt, men i bunn og grunn må den enkelte få velge sine kamper med egen omhu. Sånn er det med veldig mange ting, egentlig (smokker, bleier, samsoving..). Så kan man jo "tenke sitt", og synes at vedkommende er slapp i kantene som ikke orker å ta den kampen/som ikke vil jobbe deltid for å få god tid til å gå til barnehagen/insert annen antakelse. Men at det er et nyttig råd å la barn få gå selv fra tidlig alder, er det ingen tvil om.

Hattifnatten: Nei, vi brukte selvfølgelig ikke vogn som barnehagetransport fram til skolestart. Det hendte ofte da han var tre, og enkelte ganger da han var fire eller nærmet seg det, men det var jo fortsatt minst et par år før han begynte på skolen.

Kanina: Javisst, sånn er det jo med alt.

Og som med smokk/bleier/sutrestemme/spisevaner/whatever så er det nesten alltid nyttig å "stoppe og tenke" innimellom, fordi man lett bare durer i vei med det som er komfortabelt og lettvint der og da. Og så tenker man ikke ordentlig over at smokken faktisk er i veien når barnet skal snakke, eller at man bruker vognen for sin egen del, fordi man selv liker å gå fort, og ikke for ungene sin del, som jo heller vil gå og "snuse" (som noen sa det her). Jeg tror det er mange barn som går glipp av fine utforskningsmuligheter og turglede, fordi foreldrene gjør det enkelt for seg selv/har lyst å komme langt av gårde inn i marka/ikke orker å ta kampen/ikke tenker over at ungen faktisk har blitt ganske stor.

Polyanna skrev:

Kanina: Javisst, sånn er det jo med alt.

Og som med smokk/bleier/sutrestemme/spisevaner/whatever så er det nesten alltid nyttig å "stoppe og tenke" innimellom, fordi man lett bare durer i vei med det som er komfortabelt og lettvint der og da. Og så tenker man ikke ordentlig over at smokken faktisk er i veien når barnet skal snakke, eller at man bruker vognen for sin egen del, fordi man selv liker å gå fort, og ikke for ungene sin del, som jo heller vil gå og "snuse" (som noen sa det her). Jeg tror det er mange barn som går glipp av fine utforskningsmuligheter og turglede, fordi foreldrene gjør det enkelt for seg selv/har lyst å komme langt av gårde inn i marka/ikke orker å ta kampen/ikke tenker over at ungen faktisk har blitt ganske stor.

Nå skjønte jeg ikke helt om du var enig med meg eller ei? For her kommer du jo med en dom over andres valg av kamper, vel?

Alternativt: ja, man kan godt stoppe opp og tenke litt over dette ...før man må løpe avgårde med ungen som et slips i vinden bak seg for å rekke bussen til jobb. :sviiisj:

Jeg og mamma var i syden med de to eldste. De var da 1 år og 10 mnd og 3 år og 7 mnd. Jeg hadde med en litt større trille til minsten og en paraplytrille til eldste. Rett og slett for at varmen, andre leggevaner, slitne og solvarme barn som skal gå fra stranden og opp til hotellet samt alt pikkpakket man trenger for en dag på stranden så syns jeg det er veldig praktisk med en trille. Gåtrening hadde vi masse av i hverdagen. På kelden var det veldig praktiskt med vognen. Ungene gikk som regel når vi gikk ut for å spise. Etter maten var de slitne. De satt i vognene sine og så på omverdenen. Vi ruslet sakte hjemover tilbake til hotellet. Når vi kom dit var det bare å pusse tennene og rett i seng. Utrolig prakiskt syns jeg.

Næ, mer en løs flytanke videre. Altså, sånne tråder kan funke som "FYYY!", eller de kan funke som inspirasjon til "stopp og tenk". Jeg har i hvert fall ofte gjort det. Og siden jeg ikke vil gå ut fra at foreldre som jeg syns ser ut til å sette egne turfartønsker foran barnas utforskningsbehov er tette i pappen, så antar jeg at de kanskje ikke har hatt anledning eller en kick-start til å stoppe og tenke. Eller de kan ha en annen sabla god grunn som jeg ikke kommer på, selvsagt.

Polyanna skrev:

eller at man bruker vognen for sin egen del, fordi man selv liker å gå fort, og ikke for ungene sin del, som jo heller vil gå og "snuse" (som noen sa det her). Jeg tror det er mange barn som går glipp av fine utforskningsmuligheter og turglede, fordi foreldrene gjør det enkelt for seg selv/har lyst å komme langt av gårde inn i marka/ikke orker å ta kampen/ikke tenker over at ungen faktisk har blitt ganske stor.

Denne tråden handler da vitterlig om ferie, ikke om hverdagene. At det er praktisk å ha med vogn på ferie er på ingen måte det samme som at barnet bruker vogn i hverdagen. Utforskermuligheter har man når som helst, og jeg har full forståelse for at mange, akkurat i ferien, ønsker å ha det litt avslappet. Er det noen hyggelig ferie for foreldrene eller barnet hvis man hver dag må motivere fireåringen til å gå distanser han selv ikke ønsker å gå?

Den innmari gode grunnen trenger ikke være mer komplisert enn unger med ulike behov. Da kan vognen eller bæremeisen være det som gjør at man faktisk kommer seg ut på tur sammen. Det kan bli mer enn nok gåtrening og utforsking selv om den er med. (Og så synes jeg at det er fint at man som familie kan gjøre noe på de litt større barna og voksnes premisser av og til også, ikke bare la den minste sette dagsorden alltid. Det kan man ha ulike meninger om, helt klart.).

Denne tråden er en påminnelse om at vår yngste ikke er så liten lenger, og at vi trygt kan kvitte oss med vognene våre nå. Tiden flyr, og det er ikke så lett å holde orden på hvor gamle disse barna er til enhver tid. Når jeg tenker meg om, er det en stund siden vi har brukt vogn nå.