Mormor og de åtte ungene

Urimelig altså? Fordi jeg har noen refleksjoner rundt dette med å stadig servere barnefilmer som er innenfor folks komfortsone?

Jeg har skrevet to ganger allerede at omskrivningen fungerte greit, så det er ikke den jeg reagerer på.

Urimelig med tanke på at du syns det er feigt å basere film på allerede eksisterende historier, ja. Jeg sier da ikke at det er urimelig av deg å reflektere?

Og denne tråden viser vel ganske tydelig at filmen ikke er innenfor folks komfortsone. Knerten fikk også masse kritikk for å være for moderne, for sexfiksert osv. Ellers er film generelt for den yngste aldersgruppen ikke særlig problemfokusert, uansett land og bakgrunn. NRK kan tillate seg å gjøre det i mye større grad, siden de ikke er avhengig av billettinntekter på samme måte.

Jeg tenkte vel mer at konseptet er innenfor folks komfortsone og får dem til å gå på kino, som sikkert for all del er vel og bra. Både de tre filmene om Knerten og nå Mormor har hatt store besøkstall innenfor norsk målestokk, og det tror jeg skyldes bruk av konsepter som er sterke merkevarer i seg selv. Jeg tror det går litt på bekostning av nye, og mer spennende, prosjekter. Det er lite nyskaping i disse filmene syns jeg, selv om de fornyer Anne-Cath. Vestlys 50-talls historier.

Røverdatter skrev:

Jeg tror det går litt på bekostning av nye, og mer spennende, prosjekter.

Er det noe du tror, eller vet? Vet du hvordan norsk filmbransje funker? Jeg spør ikke for å være frekk eller prøve å sette deg fast, altså. Jeg lurer oppriktig. 🙂

Her er en oversikt over norsk film fra 2010 og frem til i dag. Som du ser er det mange barne- og ungdomsfilmer som ikke er basert på sterke merkevarer også.
http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_filmer_fra_2010-%C3%A5rene

Tallulah skrev:

Er det noe du tror, eller vet? Vet du hvordan norsk filmbransje funker? Jeg spør ikke for å være frekk eller prøve å sette deg fast, altså. Jeg lurer oppriktig. 🙂

Nei, jeg vet ikke, men jeg syns ikke det florerer av nyere barnefilmer. Iallefall ikke som får den oppmerksomheten og mediedekningen de trygge konseptene får.

Jeg sa jo TROR. 🙂 Hvordan er det da? Blir det laget masse spennende film for barn som jeg av en eller annen grunn går glipp av?

Jeg har også et inntrykk av at det er en viss nostalgibølge i norsk barnefilm. Knerten, mormor og de åtte ungene, Karsten og Petra.

Men nå kommer "De tøffeste gutta", da. Den er vel ganske ny og fresj.

Om jeg ikke vet, så kan jeg jo google, og det er ikke bare jeg som har dette inntrykket. Dessuten er det blitt laget få norske barnefilmer de siste årene. I fjor ble det bare laget 2.

Om du ser på lista mi over kom det 7-8 barne-og ungdomsfilmer i både 2010 og 2011. 2012 var et skikkelig dårlig år.

Av de syns jeg mange har fått veldig god pressedekning.

Selvsagt kan Norge bli bedre på barnefilm. Men Jeg får ikke helt tak i hva det er du mener er feigt. Alt som er basert på bestselgende bøker? Snille historier? Nostalgi?

Polyanna: Karsten og Petra syns jeg ikke kan stappes i nostalgibaggen, den første boka kom i 1992. Men ja, det er en nostalgibølge som jeg ikke er veldig begeistret for, på samme måte som foreldre vil at ungene deres skal lese det de selv leste som barn, og er lite flinke til å introdusere dem for ny litteratur.

Altså, å lage filmer etter Anne-Cath. Vestlys historier er jo ikke bare å lage dem på en bestselgende bok, men å lage dem i tråd med norsk folkesjel og på en av de mest innflytelsesrike barnebokforfatterne gjennom tidene i Norge. Mulig feigt er et dårlig ord, men det blir litt som å kjøre sesong 14 av Nytt på Nytt liksom. Man er garantert gode seertall.

I artikkelen jeg linker til om en arbeidsgruppe som har sett på norsk film og dramaproduksjoner fra 2010 til 2014 slås det fast at:

75 prosent av all barnefilm som lages er enten basert på bøker, nyinnspillinger av gamle filmer eller oppfølgere.

Og det foreslås at det iverksettes tiltak for å:

for å øke antall film- og tv-fortellinger for barn og unge basert på orginale og nyskrevne historier.

Jeg syns den Wiki-lista viser det ganske godt. Knerten, Gråtass, Olsenbanden og Elias er veldig safe konsepter.

Her er de barnefilmene som kommer i år:

15. februar: Karsten og Petra blir bestevenner
22. mars: Lassemajas detektivbyrå – VonBroms Hemmelighet
3. mai: Pelle politibil på sporet
9. august: De tøffeste gutta
20. september: Hokus Pokus, Albert Åberg
11. oktober: Mormor og de åtte ungene
8. november: Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa

Mye kjent og kjært.

Var og så filmen forrige helg sammen med femåringen. Vi syntes begge at filmen var helt ok.
Men jeg skjønner ikke hvorfor de har valgt å kalle filmen "Mormor og de åtte ungene", annet enn at de kanskje håper et såpass kjent navn vil trekke mer publikum? For bortsett fra at historien inneholdt en mormor, en hjulvisp og et par kjente barnenavn, var jo ingenting likt med den opprinnelige historien. Jeg ser helt klart at gamle historier/filmer trenger modernisering og å bli skrevet litt om, men om denne filmen har jo i bunn og grunn så å si ingenting med originalhistorien å gjøre. Det blir litt som å lage en ny Emil-film, der det er en gutt som heter Emil, men hele familien og historien rundt er annerledes.

Så joda, filmen er ok, jeg skjønner bare ikke valget av filmtittelen.

Mirmell skrev:

Var og så filmen forrige helg sammen med femåringen. Vi syntes begge at filmen var helt ok.
Men jeg skjønner ikke hvorfor de har valgt å kalle filmen "Mormor og de åtte ungene", annet enn at de kanskje håper et såpass kjent navn vil trekke mer publikum? For bortsett fra at historien inneholdt en mormor, en hjulvisp og et par kjente barnenavn, var jo ingenting likt med den opprinnelige historien. Jeg ser helt klart at gamle historier/filmer trenger modernisering og å bli skrevet litt om, men om denne filmen har jo i bunn og grunn så å si ingenting med originalhistorien å gjøre. Det blir litt som å lage en ny Emil-film, der det er en gutt som heter Emil, men hele familien og historien rundt er annerledes.

Så joda, filmen er ok, jeg skjønner bare ikke valget av filmtittelen.

Seriøst? Det var jo drøssevis av elementer fra den opprinnelige historien som var med i filmen. Å ikke kalle den Mormor og de åtte ungene ville jo vært å drive med ren kopiering og nærmest plagiat.

Ok, mulig det er jeg som husker dårlig, for jeg kan ikke si jeg gjenkjente så mye fra den opprinnelige historien. Men sorry, my bad.

Røverdatter skrev:

I artikkelen jeg linker til om en arbeidsgruppe som har sett på norsk film og dramaproduksjoner fra 2010 til 2014 slås det fast at:


Og det foreslås at det iverksettes tiltak for å:



Jeg syns den Wiki-lista viser det ganske godt. Knerten, Gråtass, Olsenbanden og Elias er veldig safe konsepter.

OK, da skjønner jeg mer hva du mener, og er delvis enig.

Jeg er enig i at man burde satse mer på nyskapende litteratur og fim for barn, men jeg er ikke helt enig i at det er dumt med en stor andel filmatisering av bøker. Men det burde være god spredning i tematikk og sjanger. Norge har lenge tilhørt en europeisk auteur-tradisjon, hvor "alt" skal være nyskrevet for filmen og regissøren skal helst stå bak både manus, filming, klipping og what not. I amerikansk filmtradisjon er ikke dette like vanlig, og jeg ligger et sted midt i mellom og vil ha begge deler.

Filmatisering av bøker som sådan syns jeg er helt greit. Det er å stadig filmatisere velkjente klassikere i fleng jeg har tenkt mer på. Det er jo mye nytt og spennende i barnelitteraturen og selv om fornyelse av ACV er helt greit, så er det spennende å bruke litt av nyere ting også.

På den Wiki-lista over nye filmer de siste årene så hadde jeg (utrolig nok - siden jeg ser lite film) sett ca. 90 %, og jeg må si at de jeg helt subjektivt har likt best er de ungdomsfilmene som står alene uten å ha vært kjent stoff på forhånd. Både Keepern til Liverpool og Amors baller er i mine øyne eksempler på gode filmer og de har vært sett igjen og igjen av de ungene som henger rundt hos oss. Mer av den slags, og kanskje også enda litt mer tabubryting og utfordrende temaer for ungdommen er noe jeg ønsker meg.

Gråtass og Pelle politibil og disse tingene er lett litt oppbrukt og kjedelig. Gøy for de minste da, men de er - uten forkleinelse for noen - ikke spesielt kresne i filmkonsum.