Hvilke drastiske endringer kunne du tenke deg å gjøre i livet ditt?

Vi var i ferd med å gjøre en drastisk endring for et par måneder siden - å flytte til Australia for et par år gjennom jobben min. Det var en kjempemulighet for oss; jeg hadde fått en ekstremt utfordrende men sannsynligvis utrolig verdifull erfaring gjennom en ny lederstilling, mannen hadde fått et stort pusterom siden han prøver ekstremt hardt å skifte jobbeite. Han så for seg å enten studere eller jobbe med å starte egen bedrift (evt. begge deler) innen det han ønsker å jobbe med, samtidig som han skulle gitt ungene litt mer pusterom fra barnehagen. Dessverre trakk jeg det korteste strået blant oss to som sto igjen som kandidater til jobben, og jeg brukte en stund på å legge skuffelsen bak meg.

Etter dette ser jeg at jeg på mange måter har det veldig fint nå. Jeg har kommet meg over den til nå aller største forandringen i livet mitt (å få barn), jeg har blitt En Som Trener igjen (bortsett fra akkurat nå av ulike grunner), jeg karrer meg stadig fremover karrieremessig og liker meg selv igjen. Jeg var gjennom et tøft samlivsbrudd for åtte år siden; jeg avlyste bryllup, fulgte hjertet mitt og ble sammen med mannen min, og vi brøt opp etter flere år i Oslo for tre år siden og flyttet til min hjemby. Det har ikke gått helt knirkefritt, men det har gått, og vi ser det var det riktige å gjøre.

Likevel er noen drastiske forandringer jeg kunne tenkt meg, men primært ikke for meg: Mannen har jobbet knallhardt i snart to år med komme seg tilbake fra snart 20år med lederstillinger til en nerdeingeniørstilling (den veien er sabla utfordrende å gå og krever enormt med arbeid...), noe som er tøft for oss begge. Jeg er villig til å gjøre enda mer for at han skal få til dette, men vi vet ikke helt hva, siden vi ikke blir enige. Jeg er litt mindre risikoavers og mener han godt kunne jobbet redusert for å kunne studere ved siden av jobb (kanskje enklere å få jobb igjen med noen nye eksamener innenfor fagfeltet han ble ferdig utdannet innen for 22 år siden). Vi får se. Samtidig vurderer vi å selge huset vårt og kjøpe min bestemors gamel hus (nabohuset til foreldrene mine), og det er kanskje ikke helt kompatibelt med dette.

Jeg hadde hatt lyst til å se hvor sjølberga vi kunne greid å leve, midt i byen. Med parsell og liten veranda tror jeg at vi kunne dyrket alle grønnsaker og frukt vi spiser fra mai til september, samt endel potet, løk og bønner til å lagre utover høsten. Jeg kunne syltet mye epler, rabarbra bringebær og blåbær. Tomat kunne jeg laget tomatsaus av. Purre skulle jeg også ha greid å dyrke et årsforbruk av. Grønnkål kan høstes hhele vinteren. Honning kunne jeg fått gjennom å melde meg inn i bybi, og hønsekjøtt og egg kunne jeg fått via et hønselag. Men korn, annet kjøtt og melkeprodukter er vanskelig.

Ellers hadde et år i USA vært fantastisk, men jeg ser ikke helt for meg hvordan det skulle foregått. Høvdingen kunne muligens fått seg jobb der, men da hadde vi knapt sett ham. Jeg kan ikke se for meg at jeg skulle få jobb innen midt felt, men mulig vi rett og slett kunne spart penger nok til å ta et hvileår og bare jobbet litt frilans ved siden av.

Jeg kunne tenke meg et eller flere år i utlandet, samme hvor egentlig, men verken jeg eller mannen har jobber der det er flust med utenlandsmuligheter, og dessuten har vi en sønn med spesielle behov, og da vil et utenlandsopphold måtte bety privatskole for han, og det ser jeg på som økonomisk uaktuelt.

Ellers så tenker jeg noen ganger at jeg skal bli ensporet og satse på å bli maratonløper, noe som må bety at jeg må pine meg ned mange, mange kilo og legge inn mange flere og enda hardere treningsøkter i uka. Men innerst inne så ser jeg at dette bare er et hig etter å bli et BedreMenneske™ og at det ikke er fordi jeg har så veldig LYST akkurat.

Jeg har hatt et liv med stadige store omveltninger, så egentlig er jeg fornøyd med å være litt statisk av meg.

Jeg skulle gjerne tatt permisjon fra jobben og studert, men ettersom jeg tjener en god del mer enn mannen min så er det uaktuelt å leve på en inntekt over flere år. Jeg har ikke overskudd til å jobbe heltid og studere deltid, så det får vente til barna er enda litt større.

Jeg har lyst å skifte jobb, mest sannsynlig kommer jeg til å gjøre det i løpet av ikke så mange år, ikke fordi jeg ikke trives i jobben, men fordi jeg vil jobbe nærmere hjemmet. (Ikke at jeg jobber så langt fra hjemmet nå (11 km), men når jeg vet det er mange aktuelle jobber nærmere (2-3 km), så frister det.

Jeg har en drøm om å kjøpe ett oppussingsobjekt/ renoveringsobjekt og fikse det opp for å selge.

Å flytte til utlandet, mannen jobber (der er muligheter for det en gang i fremtiden), jeg er hjemme-fru.

Å kjøpe ett småbruk og flytte dit for å leve lykkelig alle mine dager.

Så får vi se om det blir med drømmene, eller om jeg kan realisere en av de en gang. Har veldig lyst på nytt stort kjøkken også, men mannen er ikke helt enig, så vi får se...

Jeg kunne ha tenkt meg å søke permisjon fra jobben for å bo nordpå i ett års tid.

Jeg er straks ferdig studert i en alder av 42 år. Glad jeg har gjort det og drastisk nok for meg.
Til sommeren går jeg derfor ut av komfortsonen min og begynner med noe helt nytt innen helse enn jeg har gjort i mange år tidligere.

Jeg kunne tenke meg bo på Svalbard noen år.

Mannen kunne tenke seg bo i Russland noen år.

Jeg kunne på mange måter tenkt meg å si opp jobben og bli fulltidsstudent. Men jeg aner ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor og jeg tror ikke vi kommer til å klare oss særlig godt økonomisk vesla og jeg om jeg gjør det.

Cuyahoga skrev:

Jeg kunne tenke meg bo på Svalbard noen år.

Mannen kunne tenke seg bo i Russland noen år.

Dere kommer til å få det sååå koselig i Pyramiden!

Pingis skrev:

Dere kommer til å få det sååå koselig i Pyramiden!

Se der, Pingis, der fant du en glimrende løsning. :ringer mannen og forteller at jeg bestiller billetter:

Ekstremvarianten: Reise noen år på kryss og tvers, bohem-liv fra hånd til munn. Jobbe litt dit man kom for så å dra igjen til ett nytt sted når man ville.

Lotto-vinner: Slutte å jobbe og livnære meg på noe kreativt.

Jeg vurderer å rykke opp hele familien med rota og flytte litt sørover i Norge.
Men det er en del puslespillbrikker som må på plass først, og akkurat nå er det litt limbo.

Hm, det er sant. Mannen og jeg har mange ganger snakket om at vi skal lære oss å seile, kjøpe oss en havseiler sånn etterhvert og dra på verdensomseiling med ungene. Det hadde jeg helt glemt, den drømmen lå visst gjemt under de mer praktiske / realistiske drømmene.

Cuyahoga skrev:

Jeg kunne tenke meg bo på Svalbard noen år.

Jeg har lyst til å være Cuyas assistent på Svalbard i noen år.

Pingis skrev:

Dere kommer til å få det sååå koselig i Pyramiden!

Liiiiitt ensomt, dog?

:ekstrovert:

Candy Darling skrev:

Liiiiitt ensomt, dog?

:ekstrovert:

Høres helt glimrende ut!

:introvert med nedrent kontordør:

Pingis skrev:

Dere kommer til å få det sååå koselig i Pyramiden!

Cuyahoga skrev:

Se der, Pingis, der fant du en glimrende løsning. :ringer mannen og forteller at jeg bestiller billetter:

Barentsburg er kanskje litt mer innen realistiske grenser?

Jeg drømmer om å bo på New Zealand for en periode igjen, men det blir i så fall veldig veldig lenge til. kanskje overtale minsten til å ta et år på videregående der.

Jeg har det egentlig ganske bra der jeg er nå og ønsker ingen drastiske endringer. På sikt ønsker å skrive masteroppgave (min ble aldri ferdig pga sykdom) og jeg hadde ønsket jeg var en sånn en som likte å spise bare sunt og trene masse. Men det gjør jeg ikke. Ønsker det ikke nok da tydeligvis.