Å ikke gi beskjed

Adrienne skrev:

Da han feiret syvårsdagen kom alle guttene og det førte til at flere leker ble ødelagt, jeg fikk slengt noen særdeles ufine gloser mot meg, mannen måtte finne frem den aller strengeste versjonen av seg selv og storebror satt og gråt etter at guttene var reist, så jeg vet jo hvordan gjengen oppfører seg.

Da hadde jeg i hvert fall transformert meg til Mor fra Helvete!

Madicken skrev:

Da hadde jeg i hvert fall transformert meg til Mor fra Helvete!

Jeg ble etterhvert ikke spesielt hyggelig, men det er litt kjipt å måtte være kjeftete gjennom hele bursdagen, det er ikke spesielt morsomt for bursdagsbarnet det heller.

Vi har stort hus, sånn at mannen og jeg fordelte oss, han holdt vakt i en etasje mens jeg holdt vakt i den andre.

Trenger jeg å si at jeg gleder meg til disse guttene blir store nok til at vi ikke trenger å tenke inkludering og klassemiljø når vi inviterer til bursdag?

Fy så kjipt. Stakkars, vesle Storebror, da! Han er jo en veldig ordentlig fyr, så for å kaste invitasjonene så har han virkelig grudd seg. Huff. Skulle ønske han fikk bytte klasse!

Adrienne skrev:

Jeg ble etterhvert ikke spesielt hyggelig, men det er litt kjipt å måtte være kjeftete gjennom hele bursdagen, det er ikke spesielt morsomt for bursdagsbarnet det heller.

Jeg er jo helt enig med deg i at man ikke kan ødelegge selve dagen med kjefting, men jeg tror jeg hadde tatt meg en rundtur til barnas foreldre og helt sikkert gjort meg upopulær hos dem.

SELVSAGT gir vi beskjed! Men finleser alltid hva det er de vil ha beskjed om.... somregel er det bare når man IKKE kommer at man skal gi beskjed, men bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite..... Synes fryktelig synd på de barna som ender opp med få eller ingen bursdagsgjester fordi foreldrene av en eller annen grunn ikke har brydd seg med å gi beskjed.....😡:(

Jeg sier av og til i fra om de kommer også. Så vet de i alle fall det, tenker jeg. Ikke alltid, men ligger lappen der og mobilen er "immer dabei", så kan det være en hyggelig gest det også. Kanskje spesielt for lillebror, som er i et nytt miljø i 1. klasse.

I storesøster sin klasse er de forøvrig bare 8 jenter. Faller noen i fra der, blir de fort få. Hun ber gjerne også noen venner utenom, og jeg har i mitt stille sinn tenkt at det er en grei gardering for å sikre en visst antall i alle fall.
Men som regel har vi vel kun opplevd at et par ikke har kunnet kommet på de årene hun har hatt den type bursdager.

Adrienne skrev:

Jeg ble etterhvert ikke spesielt hyggelig, men det er litt kjipt å måtte være kjeftete gjennom hele bursdagen, det er ikke spesielt morsomt for bursdagsbarnet det heller.

♪ ♫ Lekeland, Lekeland, her kommer vi. ♪ ♫

😉

Jeg gir alltid beskjed, enten det er et ja eller et nei!

rine skrev:

Uff, noe av det tristeste jeg vet er barn som ønsker å gå i bursdag og ikke blir invitert og barn som har bursdager der ingen kommer. Har ikke opplevd det siste, men det første har skjedd noen ganger, og det er skikkelig sårt, ja.

Samme her, det setter dype spor rett i sjela, jeg blir så utrolig lei meg. Har heldigvis ikke opplevd det selv og håper jeg (barna) slipper noensinne.