Å ikke gi beskjed

Gir alltid beskjed ja.

Oppfordrer også selv om å få tilbakemelding dersom barnet ikke kan komme ...

Dere som finner invitasjoner i sekken til barnet, sjekker dere ikke sekken daglig?

Jeg går ikke gjennom sekken til fjerdeklassingen daglig, nei. Etterhvert har de ganske mange bøker også, så det er fullt mulig at et kort kan forsvinne en stund hvis ikke eieren husker på det selv. Det pleier han heldigvis å gjøre.

millact skrev:

Dere som finner invitasjoner i sekken til barnet, sjekker dere ikke sekken daglig?

Nei? Jeg sjekker egentlig nesten aldri sekkene. Jeg spør av og til om det er noen beskjeder, men stort sett kommer de med sånt selv. Jeg sjekket i 1. klasse, nå går de i 3. og 4.. (Men nå glemmer de vel ikke bursdagsinvitasjoner lenger heller, da skal de være syke eller noe sånt).

Bursdagskort husker alltid å tas ut av sekken. Ukeplan/ukeslutt/matboks etc huskes ikke. Mystisk. 😛

millact skrev:

Dere som finner invitasjoner i sekken til barnet, sjekker dere ikke sekken daglig?

Sjekker og sjekker. Da Frøkna gikk i første klasse, hadde vi "postmappe", og den sjekket jeg daglig. Grumset på bunnen ble ryddet og kastet med jevne mellomrom.

Nå rydder og kaster jeg kanskje en gang i uken eller annen hver uke. Hvis det ligger noe på bunnen av sekken nå, kan det gå lang tid før jeg ser det. Heldigvis går all kommunikasjon fra skolen nå på mail, så det er ikke noe problem.

Den dagen eldste glemmer en invitasjon/bursdag, tror jeg neppe kommer. Hun har stålkontroll på det der.

Arkana skrev:

Det med å svare på invitasjoner har blitt tatt opp i barnehagen flere ganger. Skrekkeksemplet fra styrer er den bursdagen ingen meldte avbud og ingen kom. 🙁

Her har vi feiret bursdag med to av 14 inviterte. Det var ganske trist det også. Særlig da storebror sa noe sånt som at "de som kommer i bursdagen min, det er de som liker meg", underforstått at de som ikke kom de likte ham nok ikke. 🙁 Det var sånn han oppfattet det.

To av 14?! 🙁 Hvordan i alle dager gikk det til?

Postmappe, ja, det har vi, men nå har jeg bare 1. klassing. Jeg antok at alle har postmappe. Når jeg tenker etter så kommer sikkert ikke jeg heller til å sjekke sekken etterhvert som hun blir eldre.

Nei, jeg sjekker ikke sekken daglig. Har tredjeklassing. I første klasse hadde de meldemappe, den ble sjekket daglig, men jeg forventer faktisk at en snart niåring evner å gi meg beskjeder. Han skal tømme matboks og gjøre lekser når han kommer hjem, og han er nøye med å alltid henge opp infoskriv og nye ukeplaner etc. på korktavla på kjøkkenet.

Nenne skrev:

Særlig da storebror sa noe sånt som at "de som kommer i bursdagen min, det er de som liker meg", underforstått at de som ikke kom de likte ham nok ikke. 🙁 Det var sånn han oppfattet det.

Uff, jeg får så vondt når jeg hører om sånt, og så blir jeg så eitrende sinna! Jeg kommer garantert til å bli Mor fra Helvete om slikt skulle skje meg og mine.

Filifjonka skrev:

To av 14?! 🙁 Hvordan i alle dager gikk det til?

Det var bare en masse mennesker som aldri sa fra og en del jenter som var blitt enige med hverandre om at de nektet å gå i guttebursdag. Jeg må vel si at jeg tenkte mitt om de foreldrene som lot barnehagebarn få avgjøre sånt basert på et nykke, men det er nå meg.

I morgen blir heldigvis andre boller, 15 av 18 inviterte kommer i bursdag. 🙂

Jeg har tenkt hele dagen på det stakkars, stakkars barnehagebarnet som opplevde at ingen kom, og historien din, Nenne, er jommen ikke langt unna. Fy søren, altså!

Uff, noe av det tristeste jeg vet er barn som ønsker å gå i bursdag og ikke blir invitert og barn som har bursdager der ingen kommer. Har ikke opplevd det siste, men det første har skjedd noen ganger, og det er skikkelig sårt, ja.

Nenne skrev:

Her har vi feiret bursdag med to av 14 inviterte. Det var ganske trist det også. Særlig da storebror sa noe sånt som at "de som kommer i bursdagen min, det er de som liker meg", underforstått at de som ikke kom de likte ham nok ikke. 🙁 Det var sånn han oppfattet det.

Så utrolig trist å høre om det.

Har hørt om flere som opplever det og må innrømme jeg har tenkt på det med skrekk og gru.

De bursdagsinvitasjonene som 6 åringen har fått har vi alltid svart på, skulle jo virkelig bare mangle. Men samtidig KAN jo noe skje sånn at det ikke blir gjort, men håper jo ikke det da.
På lekseplanen som ble levert ut nå så ser jeg at det var skrevet på en oppfordring om at en må si ifra om en ikke kan komme i bursdager, så det er jo tydelig at det skjer ja.

Polyanna skrev:

Jeg har tenkt hele dagen på det stakkars, stakkars barnehagebarnet som opplevde at ingen kom, og historien din, Nenne, er jommen ikke langt unna. Fy søren, altså!

Ingen kom?

Historien fra Arkanas barnehage, Ramses.

Myria skrev:

Jeg gir beskjed. I storebrors bursdag sist var det to som ikke kom og heller ikke gav lyd fra seg, og det til tross for at jeg så begges foreldre daglig ved levering og henting i barneparken. De hadde dermed god mulighet til å si i fra både direkte eller en SMS, så jeg kan ikke begripe hvorfor vi ikke hørte noe. Jeg synes faktisk det er direkte uhøflig.

Jeg er helt enig med deg i at det er uhøflig, men jeg klarer bare ikke å skjønne at du ikke bare spurte de to foreldrene om de hadde fått invitasjon og om de kanskje kom jeg da. Jeg vet at invitasjoner kan bli borte/glemt og ville satt stor pris på å få det spørsmålet i forbifarten enn å være hun som ble skult på eller snakket om i lange tider fordi hun ikke gadd å nedverdige seg til å svare. Kommunikasjon er en fiin ting!

Vi har nok vært av de som ikke sier i fra, men ikke fordi vi er sløve, men fordi vi oppdaget i høst at storebror hadde bevisst kastet noen invitasjoner, fordi han ikke ville i bursdag til de som inviterte og også visste at vi ville presse ganske heftig for å få ham til å gå. Måten vi oppdaget det på var at en mor ringte og ville informere om at bursdagen var utebursdag og der stod jeg som et spørsmålstegn og ante ingenting om bursdagen. Etter noe press fra oss voksne innrømte storebror at han hadde kastet invitasjonen og at det ikke var første gang. Det skal legges til at storebror har havnet i en klasse uten så mange likesinnede gutter, det er mye herjing og brøling og slossing og det trives storebror særdeles dårlig med og har dermed funnet seg bestevenner i parallellklassene. Bursdagsfestene har også vært av type herje og sloss, så jeg forstår jo hvorfor han ikke akkurat hopper opp og ned av glede over å bli invitert, men vi har i det minste fått forklart at vi må ha invitasjonene sånn at vi i det minste får sagt i fra om at han ikke kommer, så han har nå sluttet å kaste invitasjoner.

Da han feiret syvårsdagen kom alle guttene og det førte til at flere leker ble ødelagt, jeg fikk slengt noen særdeles ufine gloser mot meg, mannen måtte finne frem den aller strengeste versjonen av seg selv og storebror satt og gråt etter at guttene var reist, så jeg vet jo hvordan gjengen oppfører seg. Åtteårsdagen valgte vi å feire på lekeland, klok av skade.