De beste blant oss (Helene Uri – advarsel: SPOILERE!)

Da har jeg lest boken, og er egentlig ganske skuffet.

Skuffelsen bunner vel mest i at det ikke akkurat var noen klar og happy ending.

Jeg lo litt innimellom av morsomme treffende beskrivelser av typiske akademiker-samtaler og personkarakteristikker. Jeg ble overrasket over slutten (og overraskelse pleier jo å være bra, - hadde det bare ikke vært for at det ikke var happy ending ... ).

Utover det synes jeg innledningen (på, var det 150 sider?) var langtekkelig og tullete (kom til poenget liksom), jeg likte ikke helt fortellerstilen i boken, jeg kjedet meg innimellom når det ble for inngående -flere sider- om omgivelsene ting skjedde i (mens jeg satt å ventet på hva som skulle skje mellom personene), jeg liker generelt ikke sex-scener i filmer, og bøker er intet unntak, denne boken hadde endel slike.

Det jeg tror jeg er allermest skuffet over er at jeg trodde jeg skulle lese en morsom feelgood bok, og sitter igjen og er sur etter en historie som ikke endte godt og som handlet om svik og uærlighet. Jeg har tenkt på boken om og om igjen i to dager nå etter jeg var ferdig. Mange vil nok si det var en god bok siden den gjorde sånn inntrykk på meg, - men det var jo en happy ending jeg ville ha ... :gjentar meg selv: (Også synes jeg hovedpersonene var mer enn gjennomsnittlig opptatt av sex, og slikt stresser meg. Folk går da ikke rundt å tenker slik?)

Oppsummert så synes jeg hun forsåvidt skriver bra, men kunne utelatt litt av kiosklitteratursjangeren, og gitt meg en epilog om at de fikk ordnet opp i sakene og at det ordnet seg for enkelte av personene og sånn. 😛

Nei, var heller ikkje overbegeistra over denne boka.

Eg vart veldig bevega av Engel av Nylon, og gleda meg til neste bok av H.U. Mulig De Beste Blandt Oss er litt for intern, altså at du bør ha trakka ein del i universitetsmiljø og/eller språkmiljø.

Honningtunger, derimot, var festlig:)

Den er ustyrtelig morsom for oss i systemet. Men da jeg leste den, lurte jeg jo på hvor interessant den var for andre.

Det er ikke noen feelgood-bok, nei, men jeg synes for så vidt den er ganske god som roman om svik og bedrag (og for så vidt smaking av egen medisin). Ikke et mesterverk, men ganske god. Rinkel var ganske fascinerende, syntes jeg. Han rødhårede hovedpersonen syntes jeg var skrekkelig hele veien (Uri er temmelig infam mot ham!), så han fikk ikke mye sympati av meg, gitt.

Tinetoff skrev:

Den er ustyrtelig morsom for oss i systemet. Men da jeg leste den, lurte jeg jo på hvor interessant den var for andre.

Det er ikke noen feelgood-bok, nei, men jeg synes for så vidt den er ganske god som roman om svik og bedrag (og for så vidt smaking av egen medisin). Ikke et mesterverk, men ganske god. Rinkel var ganske fascinerende, syntes jeg. Han rødhårede hovedpersonen syntes jeg var skrekkelig hele veien (Uri er temmelig infam mot ham!), så han fikk ikke mye sympati av meg, gitt.

Jeg likte boken ganske godt, selv om jeg ble skikkelig irritert av den foroverskuende fortellerstilen. Og slutten var overraskende, ja!

Med all forhåndsomtalen a boken og konflikten forfatteren hadde med universitetet; hva var fakta og hva var fiction?! Er noen av personene virkelige personer?

Jeg har holdt på med den i mange måneder og sliter for å bli ferdig. Det er ikke noe vanskelig å forstå eller særlig tung å lese, men jeg kjeder meg noe vanvittig. Leser en side og har problemer med å holde meg våken. Var dog litt bedre å høre den som høytlesing med forskjellige stemmer på P2 mens jeg kjørte bil.

Får prøve å lese ferdig, for jeg må innrømme at jeg ble fryktelig nyskjerrig på slutten nå

Jeg likte boken godt (kjenner også systemet) og kjente igjen veldig mye, uten at jeg har hverken studert eller jobbet på akkurat dette instituttet som det oppdiktede instituttet er modellert etter.

Jge trengte ingen happy ending i denne boken, det var helt greit at en bok som handler om svik, begjær, forfengelighet, selvopptatthet, ambisiøsitet som grenser over til vilje til å gå over lik, osv ikke ender godt. Verden er urettferdig. Akademia er et sted der fallene kan være høye og grusomme, der ting stjeles og man bruker sex som virkemiddel. Helt greit at det ikke går dem godt og at de onde får sin straff. Slik er det.

Jeg har bare lest Honningtunger før denne og likte også den kjempegodt. Hun har en fantastisk språkføring og et rikholdig vokubular som jeg nyter å lese.

Det er ingen nøkkelroman, egentlig. Det er stort sett bare bipersoner som er umiddelbart gjenkjennelige, og da enten folk med et ekstremt markeringsbehov (Trond Berg Eriksen og slike) eller folk som blir beskrevet som sympatiske. Så er det en del personer som er blandinger av flere gjenkjennelige personer. Hovedpersonene er helt fiktive, så vidt jeg kan forstå. Jeg synes hun er langt snillere enn hun kunne vært.

Det er jo derfor jeg, som har studert noen høyblokker lenger sør på Blinderncampus også kan kjenne meg igjen. Jge kjenner igjen ting fra da jeg studerte i Bergen også. Forfengelighet og begjær er ganske universelle følelser.

Madam Mim skrev:

Akademia er et sted der fallene kan være høye og grusomme, der ting stjeles og man bruker sex som virkemiddel.

Jeg skjønner at det er store lokale forskjeller på UiO. 😛 Jeg har aldri engang hørt rykter om at sex brukes som virkemiddel de stedene jeg har vært. Det er nok mer varmblodig på nordre Blindern.

Det er nok det, for jeg har nemlig hørt en hel del sånne rykter.

Og på midten av Blindern har ryktene vært såpass substansielle at det ikke er rykter lenger, men faktisk reine skjære sannheta! Samme på andre universitet.

MinaX skrev:

Jeg skjønner at det er store lokale forskjeller på UiO. 😛 Jeg har aldri engang hørt rykter om at sex brukes som virkemiddel de stedene jeg har vært. Det er nok mer varmblodig på nordre Blindern.

Og kanskje mest på nordvestre Blindern? Fra min tilværelse over plassen kan jeg ikke huske å ha hørt særlig mange slike historier, i hvert fall ikke fra mitt institutt.

Jeg har boka liggende på nattbordet, og der har den ligget siden i fjor sommer uten å ha lest en side... Kanskje på tide å levere den tilbake til personen jeg lånte den av.

Jeg har kun studert, ikke jobbet, i (på? ) den delen av Blindern. Men jeg kjente igjen en del av typene, og jeg syntes den var riktig så underholdende. Dog ikke et stort verk.

Jeg har hørt, fra mine venner som burde vite det, at det var noen språkfeil i boken. Var det bøyninger av noen russiske adjektiv hun hadde bommet på, mon tro? Noen som vet om det stemmer? :skadefro:

Kan noen legge inn en spoiler-warning i overskriften?

Madam Mim skrev:

Og på midten av Blindern har ryktene vært såpass substansielle at det ikke er rykter lenger, men faktisk reine skjære sannheta!

Midten? Snakker du om det huset til studentpolitikerne? Eller mener du mattebygget? 😕

MinaX skrev:

Midten? Snakker du om det huset til studentpolitikerne? Eller mener du mattebygget? 😕

Mattebygget.

Jeg husker med gru en av ex.phil foreleserne som hadde ny ung studine hvert semester. Han var rett og slett ekkel.

Og han er ikke den eneste, både i følge rykter og sanne historier. Det var vel en stor sak i Universitas om dette tema for noen år siden.

Monsoon skrev:

Jeg har hørt, fra mine venner som burde vite det, at det var noen språkfeil i boken. Var det bøyninger av noen russiske adjektiv hun hadde bommet på, mon tro? Noen som vet om det stemmer? :skadefro:

Det var i hvert fall én russiskfeil der, husker jeg.

Morsomme beskrivelser av akademia. Jeg kjenner igjen en hel del av væremåter og tendenser selv om jeg jobber innenfor et annet fagområde på et annet universitet. Særlig festen i resturanten i administrasjonsbygget og beskrivelsene av hvordan språk og tema varierte med alkoholinntaket fant jeg kostelig. Men jeg gjennomskuet hvem som var prosjektets opphavskvinne omtrent i det utskriftene med visse initialer ble funnet, det var for opplagt til å være spennende. (Vet ikke hvordan jeg sensurerer dette)

Alt i alt en grei og underholdende bok som åpner for selvinnsikt for oss som jobber i akademia, uavhengig av fagområde vil jeg si. Som spenningsroman derimot er den for gjennomskuelig.