Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

Tammen skrev:

Det at de er statsløse er noe som må ordnes opp i på ett eller annet tidspunkt. Om ikke India vil ta ansvar for dem og anser de som norske, burde muligens Norge ta grep. Men hvordan?

Jepp.
Det er det jeg tenker på også. Det er to barn det er snakk om. Noen er nødt til å ta ansvar i den situasjonen. Greit at regler er regler og man har antipatier mot hun som har skapt situasjonen, men man kan virkelig ikke snu ryggen til barnas situasjon her. Hva for en tankegang er det, da.

For meg blir det litt som om en toåring var på vei ut mot bryggekanten mens de voksne krangler om hvem sin jobb det er å passe på ungen og ingen huker tak i ham. Det er en situasjon der man dropper akkurat den diskusjonen og faktisk hjelper til fordi man ser at det trengs. Så får man heller krangle ferdig etterpå.

Barna er ikke indiske. Og de er ikke norske. De er ingens barn. Fremover nå er det vel viktigst at noen faktisk tar ansvar.

Pappalille skrev:

Følelsesmessig utpressing er kvalmt uansett hvor og hvordan det foregår, men dette kvinnemennesket tar kaka.

Følelsesmessig utpressing er ikke noe særlig nei. Men jeg tror man må prøve å holde tunga rett i munnen slik at eventuelle antipatier mot damen og hennes atferd ikke går utover to uskyldige barn.

Men i så tilfelle må jo barna adopteres inn i norge til noen som har stått på adopsjonslisten, og ikke til denne dama der.

Jeg skjønner jo hvorfor hun gjør som hun gjør. Jeg vil tippe at hun for lengst har våknet fra "dette-går-sikkert-bra"-tåka. Hun oppfatter nok disse barna som sine egne og hun er helt sikkert desperat. Vil jeg tro. Med mindre alt styret rundt har gjort at hun ikke har greid å binde seg til ungene på normal måte eller hun har blitt psykisk ute av lage.

Hun ønsker å beholde ungene. Og hun ønsker å bo i Norge. Hva hun rangerer høyest vet vi ikke, det er ikke sikkert hun vet det selv engang, jeg vil regne med hun er rimelig desperat. Jeg vil anta hun får råd og gjør det hun tror gir henne best mulighet til å ende opp med ungene i Norge. Og noe sier meg at hun kommer til å lykkes selv om det vil være veldig, veldig dumt med tanke på presedens. Jeg tror det kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å være myndigheter i forhold til pressen her, spesielt når man etterhvert nærmer seg valg.

Norge og India burde ta seg et "ansvarsgruppemøte" der ingen forlot bordet før ansvaret var ferdig fordelt. Å slå seg til ro med "ikke vårt ansvar" når det er to små barn det handler om, holder bare ikke.

kie skrev:

Følelsesmessig utpressing er ikke noe særlig nei. Men jeg tror man må prøve å holde tunga rett i munnen slik at eventuelle antipatier mot damen og hennes atferd ikke går utover to uskyldige barn.

Jeg sier ingenting om hva jeg synes skal skje med barna, nettopp fordi jeg ikke har noen gode idéer, men å la denne kvinnen få dem med seg inn i Norge synes jeg er langt over og forbi uakseptabelt. Jeg er svært flink til å se flere sider av en sak, og har slett ingen problemer med å holde tunga rett i munnen.

kie skrev:

Følelsesmessig utpressing er ikke noe særlig nei. Men jeg tror man må prøve å holde tunga rett i munnen slik at eventuelle antipatier mot damen og hennes atferd ikke går utover to uskyldige barn.

Jeg føler meg ganske sikker på at det ikke er antipatier mot kvinnen som gjør at norske myndigheter opprettholder avslaget sitt, men det at det faktisk er klare lover for akkurat dette, og at hvis de åpner opp for denne kvinnen vil de se et økende antall liknende saker i fremtiden.

Norske myndigheter har tatt ansvar på den måten at de har tilbudt seg å hjelpe henne med permanent opphold i India. At hun ikke vil ha det er vel strengt tatt ikke norske myndigheters problem.

kie skrev:

Norge og India burde ta seg et "ansvarsgruppemøte" der ingen forlot bordet før ansvaret var ferdig fordelt. Å slå seg til ro med "ikke vårt ansvar" når det er to små barn det handler om, holder bare ikke.

For øvrig er det vel generelt et problem at ikke verdenssamfunnet tar ansvar for de millioner på millioner av barn som lider uakseptabel nød, hvorfor det er spesielt viktig i denne saken har jeg vanskelig for å se.

Jeg sier ikke at barna skal seile sin egen sjø, jeg sier ikke at man skal sette dem ut i skogen fordi det ville løst et problem, jeg vil bare påpeke at det at det ikke tas ansvar for barn ikke er et helt unikt problem.

Jeg er langt inne på prinsippielt grunnlag her, jeg liker ikke å diskutere slike saker enkeltvis, fordi da er det lett å miste oversikten på hvorfor vi ikke bare skal la folk få lov til å gjøre hva som helst i (sine) barns navn.

Pappalille skrev:

Jeg sier ingenting om hva jeg synes skal skje med barna, nettopp fordi jeg ikke har noen gode idéer, men å la denne kvinnen få dem med seg inn i Norge synes jeg er langt over og forbi uakseptabelt. Jeg er svært flink til å se flere sider av en sak, og har slett ingen problemer med å holde tunga rett i munnen.

Vel, det kommer vel an på hvorfor man mener det er uakseptabelt? Er det uakseptabelt fordi oppførselen hennes da har "lønt seg" eller er det uakseptabelt for barna? Kan man straffe atferden hennes på en annen måte enn å straffe barna?

Uansett: Denne floken krever en stor grad av ansvarlighet for å løse. Etter damens uansvarlige oppførsel frem til nå burde det vel ikke komme som et sjokk at andre må trå til for å løse dette. Og da kan det hende at en løsning man helst ikke vil "belønne" henne med faktisk er den beste for barna. Eller kanskje ikke. Barnas beste bør i alle fall ikke dreie seg om straff eller belønning av voksne. Kanskje finnes det ikke noen fullgod løsning i det hele tatt.

Nextlife skrev:

Norske myndigheter har tatt ansvar på den måten at de har tilbudt seg å hjelpe henne med permanent opphold i India. At hun ikke vil ha det er vel strengt tatt ikke norske myndigheters problem.

Det er jo vanskelig all den tid ansvaret for barna ikke er plassert.
At foreldre takker nei til hjelpetilbud barna deres trenger er jo ikke unikt. Ansvaret for barn bør gå lenger enn til hvorvidt foreldrene samarbeider eller ikke.

Men, som sagt; barnas statsborgerskap bør løses først. Landene må bli enige seg imellom om hvilket land ungene tilhører. Først da tror jeg man får gjort noe.

For ordens skyld: Jeg fokuserer på barna her. Ikke moren. De trenger hjelp enten moren innser det eller ikke.

kie skrev:

Jepp.
Det er det jeg tenker på også. Det er to barn det er snakk om. Noen er nødt til å ta ansvar i den situasjonen. Greit at regler er regler og man har antipatier mot hun som har skapt situasjonen, men man kan virkelig ikke snu ryggen til barnas situasjon her. Hva for en tankegang er det, da.

For meg blir det litt som om en toåring var på vei ut mot bryggekanten mens de voksne krangler om hvem sin jobb det er å passe på ungen og ingen huker tak i ham. Det er en situasjon der man dropper akkurat den diskusjonen og faktisk hjelper til fordi man ser at det trengs. Så får man heller krangle ferdig etterpå.

Barna er ikke indiske. Og de er ikke norske. De er ingens barn. Fremover nå er det vel viktigst at noen faktisk tar ansvar.

Og det å ta ansvar her er altså denne kvinnens jobb. Det er ikke min jobb, ikke Norges jobb, ikke Indias jobb. Det er denne damen som har laget dette spetakkelet. Det er hennes jobb å ordne opp i rotet sitt. Og det kan hun, og det vil også Norge hjelpe henne med. Norge fikser så India gir henne permanent opphold, også blir hun der og tar vare på disse barna som hun er knyttet til.

Helt ærlig - hadde jeg vært barnevernsansatt og denne historien flyttet inn i mitt ansvarsområde så hadde jeg nok ønsket å gripe inn. De vurderingene hun gjør og den måten hun dribler disse barna tyder ikke på god omsorg.

Det er vel ikke gitt at hun får permanent opphold i India selv om Norge bistår med en evt søknad?

Pelle skrev:

Det er vel ikke gitt at hun får permanent opphold i India selv om Norge bistår med en evt søknad?

Nei, det er det ikke, men det er mulig at India ser på saken som litt av et dilemma også, og følgelig vil være interessert i en slik løsning. Det er jo en "enkel" vei ut av et prinsippielt uføre for alle parter.

Pelle skrev:

Det er vel ikke gitt at hun får permanent opphold i India selv om Norge bistår med en evt søknad?

Det er vel heller ikke gitt at barna ender opp med permanent opphold i India, all den tid de heller ikke er Indiske statsborgere.

smilefjes skrev:

Og det å ta ansvar her er altså denne kvinnens jobb. Det er ikke min jobb, ikke Norges jobb, ikke Indias jobb. Det er denne damen som har laget dette spetakkelet. Det er hennes jobb å ordne opp i rotet sitt. Og det kan hun, og det vil også Norge hjelpe henne med. Norge fikser så India gir henne permanent opphold, også blir hun der og tar vare på disse barna som hun er knyttet til.

Helt ærlig - hadde jeg vært barnevernsansatt og denne historien flyttet inn i mitt ansvarsområde så hadde jeg nok ønsket å gripe inn. De vurderingene hun gjør og den måten hun dribler disse barna tyder ikke på god omsorg.

Her motsier du deg selv på et vis. Når kvinnen ikke gjør jobben sin, må samfunnet ta ansvar. Problemet her er at det ikke er helt klart hvilket samfunn som har ansvaret. Og akkurat det må være brudd på menneskerettighetene? Barna må få en statstilhørighet, og det er mulig at dette er vanskelig diplomatisk terreng. Når dette er avklart, vet man hvilket land som evt skal følge opp dette rotet.

Hvis man på overordnet nivå skulle bli enige om at barna får norsk statsborgerskap, må jo ungene få komme hjem. Da er de foreldreløse og barnevernet sitter med ansvaret for dem. Om denne kvinnen da kan bli fostermor for dem er avhengig av om hun er skikket til en sånn jobb.

Katta skrev:

Her motsier du deg selv på et vis. Når kvinnen ikke gjør jobben sin, må samfunnet ta ansvar. Problemet her er at det ikke er helt klart hvilket samfunn som har ansvaret. Og akkurat det må være brudd på menneskerettighetene? Barna må få en statstilhørighet, og det er mulig at dette er vanskelig diplomatisk terreng. Når dette er avklart, vet man hvilket land som evt skal følge opp dette rotet.

Hvis man på overordnet nivå skulle bli enige om at barna får norsk statsborgerskap, må jo ungene få komme hjem. Da er de foreldreløse og barnevernet sitter med ansvaret for dem. Om denne kvinnen da kan bli fostermor for dem er avhengig av om hun er skikket til en sånn jobb.

Det ble litt motsigende, ja.
Jeg så det du skrev om at du tror hun kommer til å få fikset seg inn til landet og kjente at det tror sørenmeg jeg også. Og det tror jeg er en veldig, veldig dum ting.

Men når det så skjer - da håper jeg barnevernet tar ansvar for disse ungene. Som du sier - de er da foreldreløse.

På den annen side - da blir hun vel fostermor så får hun sørenmeg godtgjørelse som dette på toppen av det hele. (Ikke at fosterforeldre generelt overbetales eller degges for - men i dette tilfellet blir det bare enda mer galt.)

Pappalille skrev:

For øvrig er det vel generelt et problem at ikke verdenssamfunnet tar ansvar for de millioner på millioner av barn som lider uakseptabel nød, hvorfor det er spesielt viktig i denne saken har jeg vanskelig for å se.

I denne saken er vel problemet nettopp det at ingen land er ansvarlige. Før man får ryddet opp i det tror jeg det blir vanskelig å få gjort noe konstruktivt i det hele tatt. Disse barna bør ikke forbli statsløse.

Jeg mener at avgjørelsen om statsborgerskap bør kunne tas uten at det er KAV som sitter og forkaster eller aksepterer.

Katta skrev:

Her motsier du deg selv på et vis. Når kvinnen ikke gjør jobben sin, må samfunnet ta ansvar. Problemet her er at det ikke er helt klart hvilket samfunn som har ansvaret. Og akkurat det må være brudd på menneskerettighetene? Barna må få en statstilhørighet, og det er mulig at dette er vanskelig diplomatisk terreng. Når dette er avklart, vet man hvilket land som evt skal følge opp dette rotet.

Hvis man på overordnet nivå skulle bli enige om at barna får norsk statsborgerskap, må jo ungene få komme hjem. Da er de foreldreløse og barnevernet sitter med ansvaret for dem. Om denne kvinnen da kan bli fostermor for dem er avhengig av om hun er skikket til en sånn jobb.

Nettopp.
Man kan si at det er hennes ansvar til man blir blå i ansiktet, men om hun ikke tar det, ikke er villig til å ta det, ikke er egnet til å ta det osv. ad nauseum, så kan man ikke la ungene i stikken for det. Da må noen andre ta det.

Men da bør ikke damen få "beholde" barna heller da.

kie skrev:

Nettopp.
Man kan si at det er hennes ansvar til man blir blå i ansiktet, men om hun ikke tar det, ikke er villig til å ta det, ikke er egnet til å ta det osv. ad nauseum, så kan man ikke la ungene i stikken for det. Da må noen andre ta det.

Joda. Og det er det da mulig at skjer også. Men da blir det ikke slik som hun vil ha det. Og foreløpig motsetter hun seg jo all hjelp som ikke passer med det hun ønsker seg.