Spiser dere på Michelin-restauranter?

Tallulah skrev:

Men Michelin klassifiserer ikke en type restaurant. De klassifiserer et nivå; hvor gjennomtenkt et måltid er og hvor gode kjøkkenet er til å få gode smaker til å passe sammen. Det er jo helt tullete å si at man ikke liker Michelinmat. Det er det samme som å si at man ikke liker mat. Og det er i og for seg greit, det altså. Det finnes Michelinrestauranter som serverer helt klassiske retter, og dem som serverer eksperimentelle saker. Man får ikke rårøkte ørretnyrer på dem alle.

Og så må jeg innrømme at jeg ikke nødvendigvis synes det er en glassklar sammenheng mellom antall stjerner og matkvalitet; jeg synes for eksempel maten vi fikk på en én-stjerners indisk i London var mye bedre enn på Paul Bocuses tre-stjerners. Ser ikke bort fra at det har med inspektørenes Frankrike-bias og sølvtøy- og smulebørstefaktoren på sistnevnte å gjøre, altså.

Jeg vil ikke bruke penger på det nei. Hvis andre betaler er det jo ikke sånn at jeg nekter, men det er ikke noe det frister å prioritere.

Jeg har ikke noe problem med å bruke 5000 på Maaemo. Jeg har spist på helt fantastiske Michelin-restauranter (Maaemo, Dos Palillos i Barcelona), og andre hvor jeg ikke helt skjønner hvordan restauranten har fått stjerne (Gordon Ramsay at the London i New York). Nå ser jeg at den er stengt og det skjønner jeg godt.

Mat er opplevelse, mat er kunst. Verdens beste kunst koster.

Jeg er veldig interessert i mat og har vært på massevis av Michelin-stjernerestauranten. Siste en tostjerners på Mallorca forrige uke. Jeg elsker opplevelsen, kunstverkene sim serveres - både smak og utseendemessig. Imidlertid er jeg vel så glad i å finne spisesteder uten stjerner, be (gode) servitører om å anbefale noe lokalt eller å finne et "hull i veggen" og bli overrasket der. Gjør alltid masse research på hvor og hva som skal spises ifm reiser og legget opp utflukter og sightseeing ut fra dette. Å spise bare for å fylle magen er omtrent bortkastet for meg. Men trenger noen ukers diett etter hver reise

Jeg har gjort det, men sjelden for egne penger. Jeg liker best å spise i segmentet under, der man ikke begynner å sammenligne prisen med en godt innhogg i feriebudsjettet, men får veldig god mat. Jeg er usikker på om jeg i tilstrekkelig stor grad klarer å få tilsvarende merverdi ut av måltidet som prisforskjellen, rett og slett.

Juste skrev:

Jeg har ikke noe problem med å bruke 5000 på Maaemo. Jeg har spist på helt fantastiske Michelin-restauranter (Maaemo, Dos Palillos i Barcelona), og andre hvor jeg ikke helt skjønner hvordan restauranten har fått stjerne (Gordon Ramsay at the London i New York). Nå ser jeg at den er stengt og det skjønner jeg godt.

Mat er opplevelse, mat er kunst. Verdens beste kunst koster.

Jeg tar meg ikke råd til 5000 kroners kunst på noen andre felter heller. Ikke konserter, ikke malerier, ikke fotografier, egentlig ingenting. Jeg er nok ikke særlig kunstinteressert.

oslo78 skrev:

Jeg tar meg ikke råd til 5000 kroners kunst på noen andre felter heller. Ikke konserter, ikke malerier, ikke fotografier, egentlig ingenting. Jeg er nok ikke særlig kunstinteressert.

Ikke jeg heller.

Jeg hadde glatt betalt 5000 kr for kunst som varte.

Det blir liksom litt for dyrt i forhold til varighet ja. Litt som fyrverkeri. Fint, men dyrt.

Katta skrev:

Det blir liksom litt for dyrt i forhold til varighet ja. Litt som fyrverkeri. Fint, men dyrt.

Fyrverkeri er jo helt meningsløst, da. Vin er tross alt ikke det.

Haha, morsom sammenligning med fyrverkeri!

Input skrev:

Jeg hadde glatt betalt 5000 kr for kunst som varte.

Ja, heller det enn 5000 kr for et måltid. Jeg er glad i god mat og vin, men kan ikke se for meg at jeg ville betalt så mange tusenlapper for et måltid.

Jeg har vært på flere Michelin-restauranter og stort sett alltid syntes det har vært helt fantastisk. Både at man behandles så godt (de som er virkelig dyktige på service har den egenskapen at de aldri vil la deg oppleve at du har gjort noe galt; hvis gjesten føler seg ille til mote har de feilet. Dermed kan man bare slappe av og kose seg) og at jeg kan vente meget kompetent, vellaget og i de beste tilfellene, overraskende mat. Jeg elsker å bli overrasket av nye smakskombinasjoner og opplevelser, og noe av poenget med å gå slike steder er for meg nettopp å bli servert ting jeg hverken har ferdighetene eller fantasien til å komme på selv.

Men dette med Michelin er litt på siden av saken. Denne typen opplevelser har jeg fått på steder både med og uten stjerne. Pjoltergeist er for eksempel en av mine favoritter, man vet aldri hva de finner på, men det kommer til å smake godt. De får nok aldri noen stjerne, men står for noen av mine beste restaurantopplevelser i Oslo.

Tilsvarende er det som gjør meg aller surest å få servert mat jeg kan lage bedre selv, uengasjert service og manglende yrkesstolthet. Jeg har faktisk aldri spist på Egon; jeg er ganske sikker på at jeg ville blitt mye mer grinete over regningen der enn over å legge igjen et par laken etter en helaften på Statholdergården.

Nei. Om jeg hadde fått gavekort eller noe på en slik restaurant, hadde jeg nok gitt det bort til noen som verdsetter god mat og vin. Jeg ødela matgleden min i tenårene.

Igjen, man trenger ikke nødvendigvis bruke 5000/ halve feriebudsjettet/ selge en av ungene for å spise på Michelin-restaurant, altså, i hvert fall utenfor Norges grenser. Det er synd om den misoppfatningen gjør at man vegrer seg for å gi det sjanse, i hvert om man er litt opptatt av mat.

Nei, jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville synes at det var verdt pengene. Jeg liker god mat og velger ikke nødvendigvis fra nederste hylle når vi spiser ute, men det er helt uaktuelt for både mannen og meg å gå ut og spise for mer enn en tusenlapp, altså. Betaler vi 1000 kroner for et måltid i Norge har vi flottet oss ordentlig, synes vi. Jeg har spist på en veldig fancy restaurant i utlandet en gang (aner ikke om det var Michelin), da fordi jeg ble påspandert, men ble mye mer imponert av hvordan maten var tilberedt på tallerkenen enn av selve smaken.

Du kommer veldig langt med 1000 kr per pers de aller fleste steder i Norge også, hvis du ikke velger vinpakke. Det har jeg stort sett uansett sluttet med, jeg klarer ikke å drikke så mye hvis jeg skal nyte maten (og gudforby å sette halvfulle glass igjen!).

Men så klart, bra steder har også bra (og dyr) vin, så det drar seg fort til hvis man skal ha noen glass.

Mannen drikker helst øl, og jeg klarer ikke en flaske alene uten å bli usjarmerende og/eller glemme å spise maten min, så vi dropper som regel vinpakke.

rine skrev:

Mannen drikker helst øl, og jeg klarer ikke en flaske alene uten å bli usjarmerende og/eller glemme å spise maten min, så vi dropper som regel vinpakke.

Hele poenget med vinpakke er at du ikke skal drikke en hel flaske. Du får ett glass vin til hver av rettene med vin som passer til akkurat den maten.

Katta skrev:

Det blir liksom litt for dyrt i forhold til varighet ja. Litt som fyrverkeri. Fint, men dyrt.

Greia for meg er at jeg synes maten varer. Ikke i munnen og magen, selvsagt, men i minnet.

(Jeg synes forøvrig at fyrverkeri er helt meningsløst, men jeg kan være villig til å forstå at ikke alle er enige med meg i det.)