Denne bloggen... Hva tenker du?

Det er så lett å være fordømmende og skeptisk. Kan man ikke bare akseptere og respektere at folk er forskjellige, når det gjelder bakgrunn, oppvekst, viljestyrke, evne til å tenke fornuftig, evne til å planlegge, evne til å tenke positivt eller se løsninger, forskjellige personligheter og psyke? Tenke at de har vært uheldige, de lærer etterhvert, de har det vanskelig akkurat nå etter alt de har vært gjennom.

Det er så mye nedsettende holdninger og sladder, også blant folk jeg omgås, kolleger og familie (heldigvis ikke så mye blant vennene mine) må på død og liv prate om noen som... Blir sikkert snakket om jeg også. Og jeg har også vært med på å snakke ufordelaktig om andre, men prøver å være nøytral og saklig, eller forsvare/forklare de det gjelder. Men stadig skal det snakkes og menes så mye om andre, sette dem i bås og tillegge dem egenskaper. Kanskje fryder man seg litt også, fordi de andre ikke har det så bra "Det var det jeg sa, det kom til å gå sånn". Ja, jeg er nok litt preget av ting som skjer utenfor FP/FB også, men når jeg opplever slike holdninger, tappes jeg litt for energi.

Hva er det med damer? For her er det faktisk forskjell på damer og menn. Damer tolker mer enn menn, de aksepterer bare, eller sier ting direkte. Er det en slags tilfredsstillende selvbekreftelse på at en selv sitter bedre i det enn den andre?

Ja, vi har sett "forumtroll" og hørt om noen som ikke har vært helt ærlige i sin sak. Men i tilfellet om denne fattige, deprimerte pappaen tror jeg ikke det er noe oppdiktet historie for å sanke inn sympati og penger før jul. Jeg syns det er fint at man kan dele tanker også når livet ikke bare er rosenrødt.

Neidaså....bare en liten morgenutblåsning her jeg sitter med kaffen.

Amilie: Det er ganske stor forskjell på å snakke nedsettende og sladrete om folk rundt seg, enn et troll som ganske åpenbart er ute etter sympati og muligens også penger. Sistnevnte har jeg null forståelse og sympati for. Ekte folk rundt meg er noe helt annet.

Jeg oppfatter meg selv som svært lite sladrete, og får overhodet ingen tilfredsstillelse av å se ned på andre. Ikke bittelitt en gang. Utblåsningen din hadde passet mye bedre i en annen tråd enn denne. Da kunne jeg sikkert vært enig med deg.

Helge Torvund twitret i dag:

@2rvund: Når noko høyrest ut til å vera for ille til å vera sant, kan det godt henda det ikkje er sant.

Har han mest bloggen mon tro?

Avatar skrev:

Amilie: Det er ganske stor forskjell på å snakke nedsettende og sladrete om folk rundt seg, enn et troll som ganske åpenbart er ute etter sympati og muligens også penger. Sistnevnte har jeg null forståelse og sympati for. Ekte folk rundt meg er noe helt annet.

Jeg oppfatter meg selv som svært lite sladrete, og får overhodet ingen tilfredsstillelse av å se ned på andre. Ikke bittelitt en gang. Utblåsningen din hadde passet mye bedre i en annen tråd enn denne. Da kunne jeg sikkert vært enig med deg.

Jeg kunne sikkert startet en annen utblåsningstråd i f.eks lys av denne tråden og andre situasjoner jeg er farget av, og jeg tenkte på det. Nå syns jeg syns det ble litt mye tyn og negative tanker mot denne allerede nedtrykte pappaen, som igjen fikk meg til å tenke hvor lett det er å dømme andre. Og hvor dobbelt vondt det kanskje må være for denne familieforsørgeren. Godt han er anonym... Og jeg er ikke naiv inntil det motsatte er bevist. 😛

Jeg tenker også at om han ønsker å sette fokus på dette temaet, så kan det kanskje være smart å gjøre det med fullt navn tror jeg. Det er litt sånn at han må velge å stå i det, når han har fått såpass med oppmerksomhet.

Jeg kan garantere at de fleste smarte og skeptiske ville hevet et øyenbryn eller to over denne bloggen, uansett kjønn, politisk ståsted eller egne erfaringer. Det fins ikke troverdig og skader de fattige og arbeidsuføres sak.

Ellers er min erfaring fra arbeidslivet at menn sladrer vel så mye som damer.

Jeg mener fortsatt at dette er en pussig måte å sette fattigdomsproblematikk på dagsorden på. Det å ha levd over evne og å ha betalt sydenturer på krita, er IKKE den fattigdommen jeg opprøres over når jeg hisser meg opp over offentlige hjelpeordninger som ikke fungerer. At folk må betale gjelda si, er for meg helt innlysende, og så vidt meg bekjent skal ikke det offentlige kreve inn mer enn at det som er igjen skal dekke livsopphold. Ikke sydenturer.

Jeg aksepterer så klart at noen synes de har det fælt og sånn, men dette blir litt for "luksusfelle"-problematikk til at jeg synes verdens rikeste land egentlig har noen reell skyld.

Om man googler pappatil2 får jeg opp linken mange ganger i ulike debatter. Alltid en som anbefaler alle å lese denne bloggen.
Som f.eks http://www.dagbladet.no/2012/11/09/kultur/lordagskommentaren/else_kass_furuseth/bistand/jul/24290974/
Prepplegoodman skrev som nr. 6

Jeg tenker at jeg heller vil gi til formål der jeg vet noenlunde hvem mottakerene er og at det faktisk går til det formålet. Og det finnes jo mange måter å støtte fattige familier nå i førjulstida.

-Nj- skrev:

Om man googler pappatil2 får jeg opp linken mange ganger i ulike debatter. Alltid en som anbefaler alle å lese denne bloggen.
Som f.eks http://www.dagbladet.no/2012/11/09/kultur/lordagskommentaren/else_kass_furuseth/bistand/jul/24290974/
Prepplegoodman skrev som nr. 6

Prepplegoodman skriver veldig likt som pappatil2, "ligge seg sulten" for eksempel. De er nok fra samme by.

Chablis skrev:

Man kan få AAP selv om man ikke har jobb jo.

Men ikke sykepenger.

Hvorvitt den bloggen er ekte eller ikke vet jeg lite om.
Men jeg blir (nok en gang) forbauset over hvor utrolig dømmende FP generelt er ovenfor fattige i Norge.
Hadde det vært så enkelt at man "klippet seg og fikk seg en jobb" hadde neppe fattigdomsproblematikken vært det den er i dag. Man kan ikke bare skjerpe seg ut av fattigdom.

Floksa skrev:

Man kan ikke bare skjerpe seg ut av fattigdom.

Men det hjelper på.

Jeg er ikke lettrørt over sutring fra folk som mer eller mindre selvforskyldt har havnet i økonomisk uføre, så jeg like ikke sånne blogger som han fyren har. Men enda mindre liker jeg å les side opp og side ned med fordømmelse. Det er sjokkerende at folk har så lite forståelse og empati med at det er mulig å havne i et uføre.

Sant og si tror jeg det kunne skje med noen og enhver av oss, hvis vi ble arbeidsufør. Veit du hva du ville fått i uførepensjon? Hva du får fra folketrygda? Har du pensjonsordning via jobb? Og dekker den uførhet? Og de økonomiske forpliktelsene du har i dag, ville du greid dem om du eller mannen ble ufør? Spesielt de med høy inntekt faller som regel veldig i inntekt ved uførhet. De får høyere uførepensjon enn de med lav inntekt, men har som regel mer forpliktelser også som det tar tid å snu på.

Fyren har tydeligis gjort en del dårlige valg i bedre tider, og nå slår det kraftig tilbake fordi han har blitt syk. Jeg forstår ikke at det er noe å fordømme han for? Hvis han vil sutre om det på nett så kan han vel det uten at vi andre skal bue ham ut?

Anuk skrev:

Jeg er ikke lettrørt over sutring fra folk som mer eller mindre selvforskyldt har havnet i økonomisk uføre, så jeg like ikke sånne blogger som han fyren har. Men enda mindre liker jeg å les side opp og side ned med fordømmelse. Det er sjokkerende at folk har så lite forståelse og empati med at det er mulig å havne i et uføre.

Sant og si tror jeg det kunne skje med noen og enhver av oss, hvis vi ble arbeidsufør. Veit du hva du ville fått i uførepensjon? Hva du får fra folketrygda? Har du pensjonsordning via jobb? Og dekker den uførhet? Og de økonomiske forpliktelsene du har i dag, ville du greid dem om du eller mannen ble ufør? Spesielt de med høy inntekt faller som regel veldig i inntekt ved uførhet. De får høyere uførepensjon enn de med lav inntekt, men har som regel mer forpliktelser også som det tar tid å snu på.

Fyren har tydeligis gjort en del dårlige valg i bedre tider, og nå slår det kraftig tilbake fordi han har blitt syk. Jeg forstår ikke at det er noe å fordømme han for? Hvis han vil sutre om det på nett så kan han vel det uten at vi andre skal bue ham ut?

Anuk skrev:

Jeg er ikke lettrørt over sutring fra folk som mer eller mindre selvforskyldt har havnet i økonomisk uføre, så jeg like ikke sånne blogger som han fyren har. Men enda mindre liker jeg å les side opp og side ned med fordømmelse. Det er sjokkerende at folk har så lite forståelse og empati med at det er mulig å havne i et uføre.

Sant og si tror jeg det kunne skje med noen og enhver av oss, hvis vi ble arbeidsufør. Veit du hva du ville fått i uførepensjon? Hva du får fra folketrygda? Har du pensjonsordning via jobb? Og dekker den uførhet? Og de økonomiske forpliktelsene du har i dag, ville du greid dem om du eller mannen ble ufør? Spesielt de med høy inntekt faller som regel veldig i inntekt ved uførhet. De får høyere uførepensjon enn de med lav inntekt, men har som regel mer forpliktelser også som det tar tid å snu på.

Fyren har tydeligis gjort en del dårlige valg i bedre tider, og nå slår det kraftig tilbake fordi han har blitt syk. Jeg forstår ikke at det er noe å fordømme han for? Hvis han vil sutre om det på nett så kan han vel det uten at vi andre skal bue ham ut?

Har du blitt ufør så kan det jo være lurt å flytte til et billigere sted å bo, som pri 1.
La være å reise på ferie på krita trenger man ikke være nevrokirurg for å skjønne er å drite på draget. La være å leve over evne er ikke supervanskelig. La være å bruke kredittkort er heller ikke vanskelig.

Jeg er også bittelitt sjokkert over holdningene i denne tråden, jeg hadde forventet en større raushet og empati fra FP-folket.
Greit nok om vedkommende er et troll, men la oss si at dette er en virkelig person og at det han forteller er sant.
Er ikke dette en typisk historie for mennesker som kanskje ikke er så ressurssterke på flere måter eller som ikke har ballast og innlæring på å gjøre gode vurderinger for eget liv og egen fremtid?
Man gjør dårlige valg (som her, økonomiske) og lever i nuet uten å lage sikkerhetsnett for hvisomatte.
Jeg forholder meg til noen slike mennesker, og denne historien kunne vært plukket rett fra flere av dem.
Hvis vi fortsatt har som utgangspunkt at denne historien er reell synes jeg ikke at Verdens Rikeste Land bør være bekjent av at at vi lar mennesker som dette sause seg enda lengre ned i gjørma. Vi burde hatt systemer som fanger opp slike, og som gir de bistand (kanskje ikke nødvendigvis økonomisk) til å stå ordentlig på egne bein, til å gjøre gode valg og disposisjoner med eget liv.

Det er lov å være dum, det er lov å gjøre egne valg, det er lov å nekte å ta i mot råd og veiledning. Da synes jeg også at det burde være lov å klare å la være å sutre.

Som sagt, så er det ikke scenarioet jeg stusser over. Jeg synes ikke det er noe urealistisk over prosessen han beskriver, mtp. økonomiske valg, sykdom, NAV osv. Det er bloggen jeg reagerer på, måten han velger å fremstille og reflektere over situasjonen deres på. Det virker for meg lite troverdig, og selv om jeg ikke betviler at mange familier er i akkurat denne situasjonen, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at ikke bloggen er fiktiv.

Og jeg er uføretrygdet, så jeg tror neppe jeg kan beskyldes for å ikke ha tenkt over hvilke konsekvenser det kan få. Det er likevel ikke bare flaks som skiller meg fra å ha levd økonomisk utsvevende i årene før jeg ble syk. Man gjør valg, de får konsekvenser. Om man har barn så får det konsekvenser for dem også. Det er selvsagt veldig leit. Men det jeg tror mange reagerer på er fremstillingen av Norge, verdens rikeste land, som ansvarlig for situasjonen som beskrives.

Æsj, her er en grønn prikk Niobe.