Utakknemlig eller

Vi har ønsket oss et antikkbeiset sett med bord og stoler til barna (i barnestørrelse). Svigermor var innom og lurte på hva vi ville ha, og vi viste henne det.
Så går hun ut og kjøper et annet sett, rundt bord og runde flater på stolene med et kattetryne trykt på bordet og stolene. Hun spurte om vi var fornøyde med det, og mannen svarte ja.

Uff..Veldig vanskelig,vet akkurat hvordan du har det nå,har opplevd slikt selv.Utrolig irriterende når man vet hva man vil ha,attpåtil viser henne det,så går hun hen og kjøper noe helt annet:o Men hun har nok gjort det i beste mening,selv om det er mager trøst akkurat nå.Du får være takknemlig likevel,og tilby deg å bytte det inn i det rette" for henne,så slipper hun stresse ut igjen;) Kanskje begge parter blir fornøyd da..lykke til.

Tja, det er jo ikke så særlig taktisk å spørre hva dere ønsker for så å gå ut å kjøpe noe helt annet. Så jeg vet ikke helt, jeg ville nok sannsynligvis svart det samme som mannen din. Jeg prøver i størst mulig grad å være takknemlig for det både vi og lille får.

Njei, egentlig ikke. Forstår ikke helt hvorfor hun kjøpte noe annet når dere hadde vist henne hva dere ønsket dere?

Jeg kjenner meg veldig igjen.

Det interessante spørsmålet her er vel hva forskjellen i pris var på det dere ønsket dere og det dere fikk ...

Det er mye jeg ønsker til ungene mine (og meg selv) som det ikke kunne falle meg inn å nevne hverken for mine foreldre eller mannnens, siden jeg vet det er dyrt. Hater å ønske meg gaver, da jeg føler jeg kan virke storforlangen om prisen er høy.

Se det positive i det - hun kjøpte da iallefall bord og stoler til dem.

Dragen skrev:

Se det positive i det - hun kjøpte da iallefall bord og stoler til dem.

Takk, det var denne jeg trengte!

Det hun kjøpte tror jeg var dyrere enn det vi ønsket oss, og hun hadde sagt hvor mye penger som var til rådighet på forhånd. Hun eeelsker å shoppe og det er fra hennes mor ...

annemede skrev:

Takk, det var denne jeg trengte!

Det hun kjøpte tror jeg var dyrere enn det vi ønsket oss, og hun hadde sagt hvor mye penger som var til rådighet på forhånd. Hun eeelsker å shoppe og det er fra hennes mor ...

Om det dere fikk var dyrere enn det dere ønsket, tror jeg faktisk at jeg hadde blitt litt snurt. Men hadde likevel holdt kjeft, tatt imot med glede og tenkt som så at hun gjorde det jo bare for å være snill.
Om du og din svigermor har et godt forhold, der dere kan prate om det meste, kan du jo kanskje nevne det. Si at du er takknemlig, men at du ønsker å bytte, da det andre settet står bedre til resten av interiøret. Så kan ungene få noe annet de trenger, av de resterende pengene.

På linje med nabojenta her ja. Jeg hadde nok prøvd å si noe.

En liten bord og stolhistorie her i fra til å hjelpe på å sette i perspektiv.

Podens mormor sier: Jeg skal kjøpe bord og stoler til ham til jul.
Til jul kommer gaven: Et bord fra biltema, - stoler må han få etter jul, for de var utsolgt ... (og; vi var vel på hjemplassen ca hver tredje måned på den tiden). Bordet manglet skruer, og biltema har de ikke her vi bor, og mormor kom seg jo ikke på biltema, for da måtte jo min bror ta seg tid til å kjøre henne. Så da ble det ingen stoler, ikke nye skruer, og et bord satt opp intil en vegg for at det skulle stå støtt. Det holdt ikke særlig lenge før det knakk ... Vi brukte hagebarnestoler til.

---

Når det er sagt, så synes jeg det er veldig leit når folk kjøper noe annet enn det som blir ønsket. Greit nok at vedkommende som kjøper "likte sååå godt" det de kjøper, og "bare måtte kjøpe det". Men da kjøper de jo mer for sin egen del enn mottakeren. Det er liksom som at de ikke skjønner at mottakeren kansje heller likte bedre det de ønsket seg, enn det de selv falt for... Også blir man litt lei seg når man blir spurt om hva en ønsker, og giveren kommer med noe annet, som om de ikke bryr seg, - hvorfor spørre i utgangspunktet da liksom.

Men liker dere det dere fikk? Liker barna det? Er det ok selv om det ikke var det du ønsket deg? Eller er det slik at du ergrer deg hver gang du ser det, og barna ikke er fornøyde? Hvis ikke, så har jo nabojenta et godt råd om å tilby deg å bytte, og bruke de resterende pengene på noe annet barna trenger. 🙂

Dilemmaet er at det er en kommende julegave... Og det er flatpakket, så i det øyeblikket man setter det i sammen kan man vel ikke bytte det...

Hvis ungene får se det, så er det vel en viss fare for at de er enige med svigermor og liker best det settet med kattene på. Så her må nok du bestemme deg for hva du vil før ungene får se det.;)

Nemlig. Om du vet at hun har kjøpt "feil", men ungene ikke har sagt det enda, så må du handle NÅ før det er for sent.

Kjenner meg veldig igjen her ja.

Hadde bare mannen din kunne sagt fra med en gang, da hadde det vært litt støtte der også, men nå sier det seg jo selv "hvem" som er misfornøyd.

Svigerforeldrene mine "bestemte" seg for at de ville kjøpe en sort recliner til min mann, så nå har vi en midt i stuen, mot min vilje. Mannen klarte selvfølgelig ikke å si fra før det var for sent. Festlig😡

Vet ikke hva jeg ville gjort jeg, sensitivt område🙄

komo

Huff føler dette blir et problem jeg kommer til å komme borti ofte.
har en shoppinggal svigermor som ELSKER katter. Er det noe med pus på må hun ha det. og hun elsker å gi ting til folk, uansett om de har bursdag eller ikke.

Hun er fullt overbevist over at alle andre vil ha ting med katter på siden hun vil ha det.

Hadde hun sett dette bordet og stoler du snakker om hadde nok hun kjøpt det inn nå og ventet til den lille i magen min blir stor nok til å ta i mot det for å så prakke det på oss. Jeg har et godt forhold til henne men jeg har veldig stor vanskeligheter med å si neitakk til henne. Jeg vil jo ikke være utakknemlig for at hun kjøpe noe til oss. Men jeg trenger ikke få med fyrstikker når jeg henter ved hos henne.. eller kattemat på bok den dagen hun hadde kjøpt tørr for til oss fordi hun har rabatter og det har ikke vi.

Hun kjøper skolesekker og klær og leker og pynteting.. finner hun noe hun liker så kjøper hun det.. og så finner hun noen som er i rette alderen som kan få det. Det har sikkert ikke svirret tankene hennes at 5 åringen kunne tenke seg å velge ut skolesekken selv ? Jeg husker selv at det var det størrste når jeg begynte på skolen.

Nå sporer jeg nok helt av her.. Jeg ville nok ikke klart å bytte det, men jeg ville nok ønsket det veldig hardt. Fordi jeg liker at ting er sån som jeg ønsker det. og ikke sån som svigermor. ( tror faktisk hun har begynt å skjønne det pittelitt 😀)

Isolde skrev:

Huff føler dette blir et problem jeg kommer til å komme borti ofte.
har en shoppinggal svigermor som ELSKER katter. Er det noe med pus på må hun ha det. og hun elsker å gi ting til folk, uansett om de har bursdag eller ikke.

Hun er fullt overbevist over at alle andre vil ha ting med katter på siden hun vil ha det.

Hadde hun sett dette bordet og stoler du snakker om hadde nok hun kjøpt det inn nå og ventet til den lille i magen min blir stor nok til å ta i mot det for å så prakke det på oss. Jeg har et godt forhold til henne men jeg har veldig stor vanskeligheter med å si neitakk til henne. Jeg vil jo ikke være utakknemlig for at hun kjøpe noe til oss. Men jeg trenger ikke få med fyrstikker når jeg henter ved hos henne.. eller kattemat på bok den dagen hun hadde kjøpt tørr for til oss fordi hun har rabatter og det har ikke vi.

Hun kjøper skolesekker og klær og leker og pynteting.. finner hun noe hun liker så kjøper hun det.. og så finner hun noen som er i rette alderen som kan få det. Det har sikkert ikke svirret tankene hennes at 5 åringen kunne tenke seg å velge ut skolesekken selv ? Jeg husker selv at det var det størrste når jeg begynte på skolen.

Nå sporer jeg nok helt av her.. Jeg ville nok ikke klart å bytte det, men jeg ville nok ønsket det veldig hardt. Fordi jeg liker at ting er sån som jeg ønsker det. og ikke sån som svigermor. ( tror faktisk hun har begynt å skjønne det pittelitt 😀)

Ikke tvil om at det kan være temmelig plagsomt når folk er FOR gavemilde også ja..

Det kan jo tenkes hun misforsto da, og tenkte det ikke spilte noen rolle at det ikke var akkurat det settet dere viste, men at det var vel så greit med noe som lignet? Siden hun spurte om det var ok, mener jeg.. I så fall får vel mannen din ta skylden, som sa det var ok. 😉

MokkMokk skrev:

Det kan jo tenkes hun misforsto da, og tenkte det ikke spilte noen rolle at det ikke var akkurat det settet dere viste, men at det var vel så greit med noe som lignet? Siden hun spurte om det var ok, mener jeg.. I så fall får vel mannen din ta skylden, som sa det var ok. 😉

Tenkte jeg også... Det kan jo være at ordet "antikkbeiset" gikk henne hus forbi - og tror hun kjøpte akkurat det du ønsket deg, nemlig "bord og stoler til barna".

Ja - jeg synes du er litt utakknemlig - selv om jeg forstår frustrasjonen.... (men man kan ikke kontrollere alle detaljer her i verden. Dette var vel tross alt til barna?)

Kan det tenkes at svigermor skulle kjøpe det settet dere ønsket dere, men så har hun fått øye på et annet som var så mye søtere, og tenkt at dette blir de sikkert kjempeglad for å få?

At hun kanskje rett og slett har tenkt at dere sikkert ville like det mye mer for det var jo så mye søtere. Jeg har en sånn bestemor, og selv om jeg skriker inni meg av og til, så vet jeg at hun mener jo bare godt.