Er dere hyttemennesker?

smilefjes skrev:

Vi skal aldri, aldri, noensinne ever ha hytte.

Jeg vil se verden. Pyramider den ene dagen, Empire State Building den neste. Jeg vil kjenne hvordan det lukter på helt nye steder der jeg ikke har vært før, ikke på utedoen. Også bor jeg sånn at det er nær Oslo, nær skogen, gangavstand til badestrand, halvtime til Aker Brygge og med stor hage med plenty avstand til naboene. Intet behov for hytte da.

Vi har hytte som nesten ble solgt fordi vi glemte å se verden og bare var på hytta. Så ble vi enige om at det går an med både pose og sekk. Vi har hytta på fjellet og vi ser verden. Begge deler er gull verd. Nå har vi ikke vært på hytta på 2,5 år (men vi var lånt den bort til noen), og jeg gleder meg veldig til å dra dit i sommer. Det er ting der som kan måle seg med Empire State.

Men å bare dra på hytta og ingen andre steder ville vært
100% uaktuelt. Som sagt, jeg selger huset før hytta. Den utsikten vi har fra hytta er bare siiiiinsykt fantastisk. Jeg blir et godt menneske av den. Omtrent.

Hyttelivet er oppskrytt Da de gamle ukebladene er lest og godteriet spist opp er jeg alltid klar for å dra hjem igjen.

Tror jeg må svare både og på spørsmålet om jeg er hyttemenneske.
Vi har ikke hytte selv, men har 3 hytter i familien som vi kan disponere. To av dem ved sjøen og en på fjellet. Vi koser oss når vi først reiser til hytten, men det skjer ikke så ofte. Når helgen kommer så har vi nok å gjøre hjemme. Det er deilig å roe ned i eget hjem.

Slik livet vårt er nå så kunne vi aldri hatt egen hytte.

Vi har to familiehytter til fri bruk og begge ligger på fjellet i samme området. Vi bruker dem veldig masse og elsker å være "på hytta". Jeg syns det er superdeilig å være et annet sted enn hjemme og kobler av i mye større grad om vi er en helg eller ferieuke på hytta. Det som først og fremst gjør hyttelivet avslappende og energiskapende er at man ikke har potensielt husarbeid rundt seg. Jeg er en av de sjuskene som er flink til å sette husarbeid til side mot egen nytelse, men er vi hjemme så blir det automatisk mye rydding, klesvask og ordning i huset. På hytta er alt strøkent når vi kommer, så roter vi så mye vi vil og ordner opp i et skippertak to timer før hjemreise. Det er også lite av andre tidstyver som for eksempel internett og TV. Vi har muligheter til begge deler på den ene hytta, men bruker det aldri. I stedet er vi masse ute og går i fjellet eller skogen, drar og fisker med kaffe og mat i sekken, spiser eviglange frokoster mens ungene er ute på oppdagelsesferd, sitter på verandaen med kaffe og kjeks, tar en kjapp sykkeltur eller joggetur på kvelden, bruker tid på eksotiske ting som vedhogst og blåbærsanking, lager himmelsk god mat fordi vi har så god tid, sover ekstra godt fordi fjelluften er så frisk og god, nyter de norske bygdene og alt de har å by på, bader i iskalde fjellvann, lager skihopp og akeløype og ler oss fordervet av den som aker på snøskuffa, sitter i godstolen med ukeblader og bøker, spiller kunnskapsspill og Mastermind og yatzy til vi ikke gidder mer. Og... ja. Jeg er hyttemenneske. Det spiller egentlig liten rolle om det er en godt utstyrt hytte eller ikke, jeg trives med begge deler. Men skal innrømme at den ny hytta til foreldrene mine er veldig forlokkende på grunn av at det er stort bad, to doer, stor komfyr og oppvaskmaskin, egen TV-stue og nok soverom til hele familien.

Jeg tror vi fint kunne hatt egen hytte, men ser vel ikke nødvendigheten når vi har så god tilgang. Vi får heller hjelpe til med vedlikeholdet i ny og ne.

Det ser mer og mer ut som om folk har hytte for å rømme fra husarbeid.
Jeg kan anbefale vaskehjelp altså. :trygt hjemme:

Vasking er vel det husarbeidet som tar minst tid, så jeg kan ikke helt se at det skulle hjelpe nevneverdig.

Og det er jo ikke primært mangelen på husarbeid som gjør at jeg trives på hytta, men det er lettere å senke skuldrene over lang tid når man uansett ikke får vasket klær eller ryddet kjøkkenskapene.

Jeg er vokst opp med hyttelivet så det er en stor del av livet mitt og en naturlig måte for meg å slappe av og hente ny energi på.

Det nermeste vi kommer hytte er svigers sin leilighet i Spania, så om den kan kalles hytte er jeg ett hyttemenneske.

Vi har tilgang til svigers sin hytte på fjellet, og jeg synes det er utrolig deilig å reise opp dit innimellom. Men det blir ikke mer enn 3-4 helger i løpet av året.
Hytta innebærer en finfin kombinasjon mellom friskusaktivitet og fullkommen avslapping. Vi bidrar med lettere vedlikehold når det trengs; beiser eller skrur opp/ned lamper og annet utstyr. Det er uansett ikke snakk om rare greiene.
I år blir det ikke hyttepåske på oss, ettersom påsken kom så sent. Men jeg synes det er fint å ha en 'farewell to snow'-tur på hytta. Normalt sett har det vært i påsken, men i år ble det noen uker før.
Det er så deilig på hytta! :gammelt hytteord:

Hattifnatten skrev:

Jeg senser kanskje både her og ellers når jeg snakker med hyttefolk noe om at det er enkelte ting man lettere kan gjøre på hytta enn hjemme. Ting som ikke egentlig handler om hva som er praktisk mer tilrettelagt på en hytte enn hjemme.

Det med å spille spill er regnet som en typisk hytteaktivitet. Det å ha late dager er også noe folk forbinder med hytteliv. Man snakker om mas hjemme, men ikke på hytta selv om man gjerne har både mobil og annet med seg. Er folk veldig plaget av mas hjemme?

Er det slik at det å reise på hytta er like mye en mental forflytning?

Jeg opplever ikke at det er mye mas hjemme selv om det ofte er travle dager, og jeg kan godt kose meg glugg i hjel en hjemmehelg også. Det er litt vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som gjør at jeg elsker å dra på hytta, men faktum er at så fort jeg kommer inn i hytta så får jeg den deilige "hyttefølelsen" og bare nyter å være der. Og jeg liker meg hjemme også, det er ikke det, men det er på en måte to helt forskjellige verdener.

Kanskje må man være vant til hyttelivet for å få den avstressende effekten. Det er sikkert ikke alle som har det i seg.

Hattifnatten skrev:

Kanskje det har like mye med personlighet som med vane også å gjøre.

Mannen er oppvokst med hytte og jeg har hatt min dose hytteturer i oppveksten jeg også. Likevel er vi ikke hyttemennesker. Svigerhytta som vi har tilgang til bruker vi aldri. Vi slapper veldig godt av hjemme og har mulighet til turer i fjæra, turer på fjellet, blåbærplukking og friluftsliv her vi bor. Vi kan også bruke kvelder på brettspill med fyr på peisen her hjemme.

For at noe skal virke avstressende må det vel være en grad av stressmoment i det man forlater?

Kanskje det er det som mangler for min del? Jeg kan la meg stresse på hverdager når vi er i full jobb og mye skjer, men på fridager har jeg skamløs mangel på stress og det vises ofte i hus også. *sjuske*

Nei, jeg vet ikke. Jeg koser meg som sagt hjemme også, og er i bunn og grunn ikke særlig stresset med noe som helst. (Bortsett fra å løpe etter lillesøster så hun ikke faller ned en fjellskrent eller løper ut i veien) Jeg syns det er deilig at det ikke finnes antydning til husarbeid på hytta, men jeg gjør i grunnen ikke noe særlig husarbeid i helgene hjemme heller, bortsett fra den hverdagslige ryddingen og ordningen man gjør på autopilot . Vi er mye ute i hagen vår som vi er glade i og har veldig god tilgang på sjø og skog. Totalt i året er det flere helger og fridager hjemme enn på hytta.

Jeg er veldig glad i miljøskifte og å komme ut av det hverdagslige da. Det kan jo ligge noe der. Jeg elsker å reise overalt i grunnen og setter stor pris på noen dager hjemmefra. Jeg har også lav terskel for å trives de fleste steder jeg kommer.

Hattifnatten skrev:

Er det slik at det å reise på hytta er like mye en mental forflytning?

For min del er det fine med hytte:

1. Forandring
2. Besøke steder og mennesker man har tilknytning til, men ikke får sett ellers, med hytta som base.
3. Ingen tv og kun internettilgang på mobiltelefonen. Vi blir dessverre fort sittende ved hver vår skjerm, når vi er hjemme.

Jeg liker meg aller best hjemme, da, og klarer fint å slappe av der også.

Vi stresser heller ikke hjemme og koser oss de helgene vi et hjemme men vi elsker å reise og komme bort fra det vanlige. 🙂

Firmahytte er tingen, synes vi. Da blir det mest et par turere i året. Vi ser ikke helt poenget med å være låst til ett feriested, og vi gjør lite nok husarbeid hjemme, så vi ville nok ikke være interessert i å bli helger til å vedlikeholde et feriested.

Men det er veldig deilig å bo på høystandardshytte og stå på ski. Sommerhytte ser jeg ikke poenget med.

Nei. Jeg var, da jeg var yngre, vi var alltid på hytten ved sjøen. Den ble solgt i 2007 var det vel, men vi var der lite de siste årene (jeg og min mann), pga. lang avstand. Siden har jeg vært særs lite hyttete i det hele tatt, men jeg synes det er veldig koselig med hytteferie og sånn altså.

Både mine og mannens foreldre har hytte på fjellet. Hvert sitt fjell, for øvrig.
Passer oss finfint, da kan våre foreldre male og pusse og flikke og finne på ting, så hjelper vi til om det trengs.

Det er mindre stress på hytten til svigers enn den til mine foreldre, men det er mest fordi min mor fortsatt har meg som førstevalg til alskens husarbeid. Ikke rart brødrene mine er udugelige.

Jeg er ikke oppvokst med hytte, og var faktisk seksten år før jeg så innsiden av en hytte. Jeg kunne virkelig ikke tenke meg å ha hytte, verken med tanke på arbeidet eller utgiftene. Men jeg er så heldig at bestevenninna mi har hytte som vi besøker ofte. Så hytta er på en måte litt vår, føler vi. Så vi får all gleden av hyttelivet, men uten ansvaret og utgiftene. At vi betaler for litt av hvert pluss er med på storrengjøring og sånt er jo egentlig peanuts, og en deal vi lever godt med.

Vi er i aller høyeste grad hyttemennesker. Vi fikk vår egen fullstandard hytte (vann, strøm, helårsvei, oppvaskmaskin og vaskemaskin) for snart to år siden, og jeg syns det er helt fabelaktig. Jeg er veldig glad i frihetsfølelsen det gir å gå tur i fjellet, og det å ha hytte i en fjellheim med flotte turmuligheter gir mye indre ro. Mannen har vokst opp med primitiv hytte, som de brukte mye hele året. Han er veldig hyttemenneske og nyter roen det er å være på et sted uten TV og Internett.

Vi har nettopp telt over antall hyttedøgn i fjor, og vi ser at vi bruker mye tid her oppe. Vi har ofte med oss gjester og lekekompiser til barna, så det er også et sted som gir rom til det å være sosial.

Og så er det ikke sånn at vi ikke reiser fordi vi har hytte. Vi har fortsatt rom i økonomien til å reise og var nettopp på storbyhelg alle fire.