Tror du at du har overnaturlige evner?

Datteren min fikk tryllestav til jul, og det var så morsomt å se at hun virkelig trodde og håpte at det skulle VIRKE.

SimsalaBAM - tryll-tryll - mamma bli til en FROSK!

og så skuffet da jeg fortsatte å være mamma. Det tok en stund før hun gav opp å prøve stadig nye trylleformler. Og hun tror fortsatt at den NESTE tryllestaven hun får, DEN kommer til å virke!!

Turban Smukk skrev:

Jeg har bare av og til litt problemer med å skjønne at de kjedelige, rasjonelle og etter min mening mest sannsynlige forklaringene som er i tråd med alle kjente naturlover, hjerneforskning, psykologisk forskning etc etc så ofte forkastes til fordel for mer eller mindre usannsynlige forklaringer som involverer ånder og uutforskede sanser.

Noen ønsker veldig sterkt å tro på noe åndelig eller overnaturlig, og tar alle tegn som bevis i den retningen. Andre ønsker veldig sterkt å tro at vitenskapen er svaret på alt, og leser alle tegn som bevis i den retningen.

For meg er det så enkelt som at jada, man kan finne en slags forklaring. Man kan godt si til den som satt i sin egen stue og hørte døra åpne seg og skritt i trappen at "det var bare vinden". Men det kan ikke påvises. Og heller ikke motbevises. Dvs at UANSETT så handler det om tro. Men noen tror at deres tro er vitenskap og ikke tro. (Fin setning, hva? )

Ett av kriteriene for vitenskapelig forskning er at samme parametre skal gi samme utfall. Dvs etterprøvbart. Det er åpenbart for meg at mange ting folk opplever ikke er vitenskapelig bevist på noen som helst måte. For du kan prøve å sette parametrene, men det blir ikke som du hadde forventet. Du får ikke de samme skrittene i trappen eller den samme døra til å åpne eller lukke seg.

Hvorfor? Jeg sier ikke at det er noe overnaturlig, en gang. Jeg sier at det er mye vi ikke vet. Og derfor greier vi ikke vitenskapelig sett å få alle paramterene like hver gang. Det er mye vi ikke vet om både fysiske og psykologiske ting. Jeg sier heller ikke at jeg tror på tankeoverføring, men jeg har døra på gløtt for at man kanskje en vakker dag kan bevise det likevel.

Og enn så lenge er alle disse tingene "uforklarlige". Akkurat som når man spør om noen tror på ufo-er. På uidentifiserte flygende objekter? Er det noen som IKKE tror at det finnes? Ethvert fly er uidentifisert inntil man har identifisert det... Uforklarlig vil ting være inntil vi finner ut hvordan det skal forklares. Og kanskje vil det være rent fysiske forklaringer, og kanskje kan det være tankeoverføring, og kanskje kan det være noe åndelig. Men pr. i dag handler det om TRO for oss alle. Enten vi tror på ånder eller på at det var sikkert en rasjonell forklaring.

Polyanna skrev:

Eh, du skjønte at det var TØYS og ikke et ARGUMENT, bina??

Nja... var det egentlig det?

Olympia skrev:

Det eneste jeg synes er merkelig med det er at du finner dette merkelig.

Etter ti års samliv med min mann "kan" jeg lydene hans. Jeg vet nøyaktig hvordan det høres ut når han kommer hjem, når han er på badet om morgenen, osv. Jeg kan lydene så detaljert at jeg nesten hører dem for meg hvis jeg vil. Så det at man hører lyder av mannen som kommer hjem, noen få minutter eller en halvtime før han uansett skulle kommet hjem, synes jeg høres ut som det mest naturlige i verden.

Jeg "kan" også lyden av små gutter som slår hodet f.eks. mot bordkanten, pluss stillheten etterpå og krampegråten deretter igjen. Og av og til, når ungene leker skikkelig ivrig sammen, så "hører" jeg at Champion slår seg og straks kommer til å grine. Og det skjer rimelig ofte, skal jeg si deg.

Det at man tenker "nå slår snart ungen seg" blir jo noe helt annet. Er det ikke merkelig at jeg kunne høre mannen min komme hjem lenge før han faktisk kom hjem? Synes det er litt merkelig å forklare dette med at jeg kjenner lydene hans? Ja jeg vet jo hvordan det hørtes ut når bilen kom kjørende opp bakken og når døren smalt igjen og når inngangsdøren ble åpnet og lukket igjen. Men betyr det at jeg kan høre det lenge før det skjer? Hva er naturlig og logisk med det når jeg ikke tenker på det eller forventer å høre det? Jeg bør vel først høre det når det faktisk skjer?

Det du sier er jo faktisk at mennesker normalt sett kan høre lyden av ting som skjer lenge før de skjer (ikke flisespikk på dette da). Høres ikke det litt overnaturlig ut?

Iset skrev:

Det at man tenker "nå slår snart ungen seg" blir jo noe helt annet. Er det ikke merkelig at jeg kunne høre mannen min komme hjem lenge før han faktisk kom hjem? Synes det er litt merkelig å forklare dette med at jeg kjenner lydene hans? Ja jeg vet jo hvordan det hørtes ut når bilen kom kjørende opp bakken og når døren smalt igjen og når inngangsdøren ble åpnet og lukket igjen. Men betyr det at jeg kan høre det lenge før det skjer? Hva er naturlig og logisk med det når jeg ikke tenker på det eller forventer å høre det? Jeg bør vel først høre det når det faktisk skjer?

Det du sier er jo faktisk at mennesker kan høre lyder før tingene skjer. Høres ikke det litt overnaturlig ut?

Jeg tror at de faste tingene, som du beskriver over, KAN være et utslag av at hjernen din forventer å høre det.

Det kan godt hende, men som sagt så kom ikke mannen min hjem til faste tider, så jeg ble overrasket over å høre at han kom hjem så tidlig, feks. Og jeg synes ikke det høres så "naturlig" ut at man liksom skal kunne høre lyder av bla. mannen som kommer hjem lenge før han kommer hjem, bare fordi man KJENNER mannens lyder?

Iset skrev:

Det kan godt hende, men som sagt så kom ikke mannen min hjem til faste tider, så jeg ble overrasket over å høre at han kom hjem så tidlig, feks. Og jeg synes ikke det høres så "naturlig" ut at man liksom skal kunne høre lyder av bla. mannen som kommer hjem lenge før han kommer hjem, bare fordi man KJENNER mannens lyder?

Det er ikke sikkert at du HØRER det. Det kan være at hjernen din spiller deg et puss. Du hører kanskje en bil, og så spinner hjernen din videre. Hvis det er andre i huset sammen med deg, hører de lydene?

Jeg tror også hjernen kan konstruere sanseopplevelser ut fra en forventing, ja.

bina skrev:

Det er ikke sikkert at du HØRER det. Det kan være at hjernen din spiller deg et puss. Du hører kanskje en bil, og så spinner hjernen din videre. Hvis det er andre i huset sammen med deg, hører de lydene?

Polyanna skrev:

Jeg tror også hjernen kan konstruere sanseopplevelser ut fra en forventing, ja.

Det er en litt bedre forklaring enn at man "kjenner lydene av mannen" ja. Nå var det som sagt ikke alltid at jeg forventet at han kom hjem, så den biten er enda litt merkelig synes jeg. Og jeg hørte virkelig alle lydene identisk med de som fulgte etter da han virkelig kom hjem, feks. at han en dag skled på grusen på vei inn, noe han også gjorde da han faktisk kom. DET synes jeg er litt rart. Men dette med at andre i huset kunne høre det eller ikke er interessant. Jeg var alltid alene da det skjedde (jeg var gravid med eldste), så jeg aner ikke. Jeg opplevde kun dette i det gamle huset vi bodde i, har ikke opplevd det siden, og jeg har ingen spennende "evner" å vise til heller, for å svare på hovedinnlegget.

Ingen overnaturlige evner her, men det hadde vært kjekt å ha noen ganger.

bina skrev:

Hvis det er andre i huset sammen med deg, hører de lydene?

Da jeg var yngre, bodde hjemme og mamma hadde vardøger omtrent hver dag i ett år - da hørte resten av de hjemmeboende det også. Begge mine brødre hørte henne. Hunden hørte henne. Naboen var det ikke, for han hadde ikke bil den gang da.
Vardøgerne hennes stoppet den dagen en av mine brødre da at han likte det ikke - det var skummelt og han ble redd.

Da jeg var liten og vi flyttet til et nytt hus så hadde vi gjengangere der.
Det var noen som gikk i dørene på natta. Hele familien hørte det. Så bygde vi på en yttergang og fikk ny utgangsdør med ny lås og da ble spøkelset borte.
Faren min har vært ganske opptatt av å ha nye låser når han har flyttet etter det der.

Jeg jobbet på et hotell før, og der var det mange som fortalte om opplevelser. Jeg opplevde også en del rart der, men vet ikke hva jeg skal tro om det..