Au pair og arbeids(u)vilje

en annen tanke er at au-pair skal være relativt ung, jfr utvekslingstanken.

pøbelsara skrev:

Gjelder dette bare au pairer? Jeg har jobbet sammen med veldig mange filipinske sykepleiere og de pleier også å reise fra barna sine når de kommer hit for å jobbe.

Ja det gjelder bare au pair. Årsaken er at de er her på kulturutveksling.
Når folk har vanlige ansettelsesforhold kan de selvsagt ikke nektes jobb på bakgrunn av at de har barn.

m^2 skrev:

Det ser ut til at det ble endret i 2010 Det styrker jo filippinske au pairer i Norge sin stilling, siden de før da ikke kunne få hjelp i egen ambassade om det skulle være noe...
Nytt fra i år ser jeg er at man (generelt sett) ikke kan jobbe som au pair hvis man har barn.

Veldig bra at dei har innført dette. Eg ville aldri klart å ha ein au-pair buande hos meg dersom eg visste at ho hadde reist fra sine eigne barn. Eg ville ha følt at mine barn stjelte den omsorgen som eit anna barn hadde krav på.
Det blir noko heilt anna med ei ung jente eller ein ung gutt uten forsørgeransvar som vil ut og utforske verda og samtidig tjene litt pengar.

Candy Darling skrev:

M^2, fillipinere har jo ikke lov å jobbe som au pair av Fillipinske myndigheter

Det gjelder ikke lenger.

*Ser nå at andre har skrevet det*

Jeg synes den regelen om at de ikke kan ha barn er helt tullete:

1. Skal norske unge mødre nektes å dra utenlands på kulturutveksling uten barn? Er ikke fedrene bra nok?
2. Er det bedre å betale unge jenter som ikke trenger pengene, enn å betale dem som har forsørgeransvar og har god bruk for dem?
3. Er det bedre at de er au pair/ "husslaver" i Quatar enn at de er au pair her?
4. Er det bedre at de lyver om at de har barn?

.....litt sånn kort oppsummert.

Charlie skrev:

Jeg synes den regelen om at de ikke kan ha barn er helt tullete:

1. Skal norske unge mødre nektes å dra utenlands på kulturutveksling uten barn? Er ikke fedrene bra nok?
2. Er det bedre å betale unge jenter som ikke trenger pengene, enn å betale dem som har forsørgeransvar og har god bruk for dem?
3. Er det bedre at de er au pair/ "husslaver" i Quatar enn at de er au pair her?
4. Er det bedre at de lyver om at de har barn?

.....litt sånn kort oppsummert.

1. Nå tror jeg ikke det er det å være au pair i utlandet uten barna sine som er norske småbarnsmødres store drøm, men jeg synes ikke det hadde vært et problem med et slikt forbud hvis det måtte til for å forhindre at au pairer med barn fra fattige land reiser fra barna sine og hit, for å motta en etter norsk lønnsstandard liten sum per måned.
2. Hvis en person reiser fra barnet sitt i behov av penger for å forsørge det, så bør vedkommede tilbys full jobb til en vanlig norsk inntekt. Ikke et skalkeskjul via dårlig betalt au pair ordning. Au pair ordningen er ikke en ordning lagt til rette for "folk som trenger penger", det er et opplegg for kulturutveksling. Jeg synes det er veldig rart å skulle tenke på ordningen som en del av u-hjelpsprogrammet vårt.
3. Med en slik tankegang så kan man jo tenke seg mange artige scenarier. "Er det bedre at vedkommede blir utsatt for sosial dumping i Sverige enn i Norge? Nei, det er det ikke. Da legaliserer vi sosial dumping. "
4. Hvorfor spør du om dette, egentlig? Skulle noen liksom svare at det er best at folk lyver for å oppnå et gode ulovlig?

Irma skrev:

1. Nå tror jeg ikke det er det å være au pair i utlandet uten barna sine som er norske småbarnsmødres store drøm, men jeg synes ikke det hadde vært et problem med et slikt forbud hvis det måtte til for å forhindre at au pairer med barn fra fattige land reiser fra barna sine og hit, for å motta en etter norsk lønnsstandard liten sum per måned.
2. Hvis en person reiser fra barnet sitt i behov av penger for å forsørge det, så bør vedkommede tilbys full jobb til en vanlig norsk inntekt. Ikke et skalkeskjul via dårlig betalt au pair ordning.
3. Med en slik tankegang så kan man jo tenke seg mange artige scenarier. "Er det bedre at vedkommede blir utsatt for sosial dumping i Sverige enn i Norge? Nei, det er det ikke. Da legaliserer vi sosial dumping. "
4. Hvorfor spør du om dette, egentlig? Skulle noen liksom svare at det er best at folk lyver for å oppnå et gode ulovlig?

Det er jo hjerteskjærende at noen reiser fra barnet sitt for å jobbe med andres barn. Og hadde det enten vært et alternativ å kunne forsørge barnet der de er eller tatt med barnet til Norge og forsørget det ved hjelp av en skikkelig jobb her hadde det helt klart vært en bedre løsning. Eller om de hadde fått en bedre betalt jobb for den saks skyld, slik at de fikk bedre betalt når de først måtte være unna barnet. Men det er vel ikke alternativer for de fleste? Hvis dette er den beste muligheten de har til å sende hjem penger og forsørge barnet sitt vet jeg ikke om det er riktig at en lov skal hindre det. Men dette vet jeg for lite om, hvis det faktisk er slik at det finnes alternativer for dem som ikke innebærer å etterlate barnet hos bestemor mens mor jobber utenlands for dårlig betaling er vel en sånn lov på sin plass.

Katta.. Hvis det er eneste alternativet for dem og vi ønsker å hjelpe så bør de få skikkelig arbeidstillatelse. Hvis au-pair-lønna og godene er så lukrative som enkelte i tråden påstår bør dette kunne gjøres om til ordinær lønn og vanlige arbeidsvilkår. Spørsmålet er om vi ønsker å gi flere fattige arbeidstillatelse her til lands.

Tja, lukrativt og lukrativt. Men i skattbar inntekt årlig (lønn+kost+losji) har de noe mer enn en student får fra lånekassen, i tillegg til norskkurs, forsikring, utstyr/klær og hjemreise.
Sånn til sammenligning.

m^2 skrev:

Tja, lukrativt og lukrativt. Men i skattbar inntekt årlig (lønn+kost+losji) har de noe mer enn en student får fra lånekassen, i tillegg til norskkurs, forsikring, utstyr/klær og hjemreise.
Sånn til sammenligning.

Man kan da ikke sammenligne med studenter. Det vil evt kunne brukes som forsvar for sosial dumping for andre arbeidstakere også. Man har jo forsøkt å bruke slike argumenter i hotell og restaurantbransjen hvor det av og til er snakk om kost og losji inkludert.
Forskjellen på dette og au-pair er at det truer norske ansatte. Det gjør ikke aupairene og da oppleves det kanskje greiere?

I pengesum kan man det. Jeg tok den sammenligningn for å illustrere hva inntekten tilsvarer fordi hva studenter får i støtte fra lånekassen er en nogenlunde kjent størrelse. Selvsagt har det ingenting med arbeidsoppgavene å gjøre.

Som du kanskje la merke til ytret jeg ikke noe standpunkt, jeg konstaterte kun hva inntekten tilsvarer så jeg skjønner ikke hvordan det har noe med sosial dumping eller å true norske arbidsplasser osv å gjøre.

Jeg har alltid unngått å ha au pair med barn, og jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det. Samtidig føler jeg behov for å opplyse om at disse mødrene som det er aktuelt for reiser uansett fra barna sine. Alternativet til å komme til Norge å tjene (for dem) en stor sum i mnd, er 1) å reise til en annen kant av Filippinene å jobbe for en mye lavere lønn eller 2) reise til de arabiske statene hvor de gjerne blir svært dårlig behandlet.

Jeg skjønner godt prinsippene deres. Jeg synes bare ikke de fungerer så godt på virkeligheten. For meg er virkeligheten at mange unge kvinner har fått en ny start i livet ved å komme som au pair til Norge. Jeg og mange med meg er heldige og har samtidig nytt godt av det.

Skal man hjelpe fattige kvinner finnes det da veldig mange bedre måter å gjøre det på enn å engasjere dem som underbetalt arbeidskraft. Man kan bruke akkurat de samme argumentene i forhold til å underbetale utenlandske håndverkere og gårdsarbeidere, men jeg synes ikke det holder.

Mener dere virkelig at det å ha aupair er en form for veldedighet? Jeg synes det fremstilles slik her.
Dersom man vil hjelpe fattige og trenger hjelp i huset kan man ganske enkelt ansette en fattig og betale tariffbestemt minstelønn.

Det handler vel mer om at alternativet for langt de fleste aupairbrukerne er å ikke ha en au pair fremfor å betale full lønn? Så det er noe penger å hente her, men ikke nok til full lønn?

Uten at jeg dermed tar stilling til om dette er ok eller ikke. Kun at det vel ikke er et alternativ i særlig grad å lønne fullt.

Jeg er helt på linje med Fnatten.

Jeg synes au pair-ordningen er greit som au-pair ordning. Man trenger derfor ikke å "forsvare" seg for min del i forhold til lønna de får. Kulturutveksling med lommepenger og gratis kost og losji for å hjelpe litt til i hjemmet er helt ok. Hvis man ser på det som et ordinært arbeid for å ta vare på familien sin i hjemlandet synes jeg ikke det er greit, og argumenterer man for det - så argumenterer man også etter min opplevelse for sosial dumping.

Hattifnatten skrev:

Mener dere virkelig at det å ha aupair er en form for veldedighet?

Nei. Vi har au pair fordi vi som familie trenger det. Men jeg synes det er greit å vite at au-pairen vår også har glede av ordningen.

Irma skrev:

1. Nå tror jeg ikke det er det å være au pair i utlandet uten barna sine som er norske småbarnsmødres store drøm, men jeg synes ikke det hadde vært et problem med et slikt forbud hvis det måtte til for å forhindre at au pairer med barn fra fattige land reiser fra barna sine og hit, for å motta en etter norsk lønnsstandard liten sum per måned.
2. Hvis en person reiser fra barnet sitt i behov av penger for å forsørge det, så bør vedkommede tilbys full jobb til en vanlig norsk inntekt. Ikke et skalkeskjul via dårlig betalt au pair ordning. Au pair ordningen er ikke en ordning lagt til rette for "folk som trenger penger", det er et opplegg for kulturutveksling. Jeg synes det er veldig rart å skulle tenke på ordningen som en del av u-hjelpsprogrammet vårt.
3. Med en slik tankegang så kan man jo tenke seg mange artige scenarier. "Er det bedre at vedkommede blir utsatt for sosial dumping i Sverige enn i Norge? Nei, det er det ikke. Da legaliserer vi sosial dumping. "
4. Hvorfor spør du om dette, egentlig? Skulle noen liksom svare at det er best at folk lyver for å oppnå et gode ulovlig?

Det kan godt hende at drømmen for en norsk småbarnsmor er annerledes enn for en filippinsk. Kanskje en norsk småbarnsmor heller vil reise fra barna en periode for å gå på trommekurs i Afrika eller jobbe i slummen i Peru. Men jeg syns det er nedlatende overfor en filippinsk jentes drømmer å si at du kan ikke bli aupair i Norge fordi du har barn.

Jeg er motstander av sosial dumping, men synes ikke det er noen slående likhet med au pairordningen. Det er ikke snakk om å eventuelt hyre inn filippinske jenter med barn for å få en billigere (sosialt dumpet) au pair. De som vil ha au pair får enten en au pair eller lar være. Godtgjørelsen er uansett fastsatt. Regelen har kun en ( og tilsiktet) effekt, nemlig å utestenge mødre.

Au pair er ikke en jobb, det betyr "på like fot" , og au pairen skal behandles som et familiemedlem. Og som familiemedlemmer ofte gjør, hjelper de til hjemme. Lommepengene de får får de for innsatsen, slik også mange norske tenåringer får. Hva de bruker pengene til synes jeg er likegyldig. Så lenge det de bruker penga på er lovlig... Jeg syns også det er nedlatende å si " skal du forsørge noen - da får du ikke være au pair! Bare hvis du bruker dem på forbruk! Sminke og kino er greit!"

De jentene det gjelder drar uansett fra barnet sitt for å jobbe. Det er det vanlig å gjøre i mange land i Asia. Filippinene er f.eks. et stort øysamfunn. Den tullete regelen hindrer ikke det. Den sender bare et ganske tydelig signal om at det å ville ofre daglig samvær med barnet er noe vi syns er galt av deg, ihvertfall hvis du er nødt ( medmindre du er norsk og jobber i Nepal/ Leger uten grenser/ misjonær for knapper og glansbilder eller andre ting vi definerer som høyverdige, bare fordi du har LYST. Da er det ok. Lissom). Mange jobber i arabiske land, og en god del av disse blir behandlet som husslaver. Da vil regelen kunne føre til at det rasjonelle valget blir å lyve om at man har barn. Det er veldig uheldig, fordi det vil kunne få alvorlige følger for forsikring/ erstatning hvis noe skjer med mor ( sorry, ingen erstatning, mora di hadde ikke lov å jobbe hvis hun hadde barn).

Jeg mener regelen først og fremst er laget for å beskytte endel nordmenns følelser ifht verden som kommer og banker på. Det som teller er om intensjonene med au pair- ordningen oppfylles. Arbeidsomfang, lære språk og kultur, bli behandlet som en likeverdig.. Det er det som definerer au pair- ordningen. Hva med mine norske venninner som var au pairer? De kunne språket fra før, var helt marginalt interessert i barn, noen ble behandlet som barnas tjenere. De var der for å ha et friår, feste og shoppe. De hang stort sett med hverandre (og snakket norsk). Jeg synes det er tullete å begynne å "lovfeste" jentenes motivasjon for å bli au pair. Jeg vet flere som har hatt au pairer fra Øst-Europa. Flere har brukt en vesentlig del av tiden sin ( også "arbeidstiden") på å surfe på nett for å finne seg en å gifte seg med. Skal vi da utelukke dem ved lov fordi de ikke har riktig "motivasjon"? Skal vi overføre det til andre områder i så fall? Kan du være lærer eller sykepleier hvis du egentlig gir katta men bare skal få betalt regningene eller syns det var romantisk fordi din mann er lege?

Jeg mener absolutt at man må hegne om grensene for au pairordningens innhold, og at går man ut over oppgavene der er man ikke lenger au pair, men f.eks. hushjelp. Men det er en annen skål.

Litt flåsete i en ordentlig tråd, men for tiden er jeg litt forvirret over hvem som driver kulturutveksling med hvem, i vårt hjem, der vår tidligere au pair nå bor på hybel. Vi deler en av fryserne, og den ser nå endelig ut som en skikkelig NORSK fryseboks, full av matauk: Bringebær fra skogen, selvfisket fisk, osv. Som ex-au pairen har brakt i hus. (Til seg selv, altså). I helgen lånte vi teltet hennes, men glemte dessverre å låne fiskestangen. Om kveldene sitter hun nå og jobber seg gjennom en sopp-bok! (Jeg fikk tipset henne om soppkontrollen da jeg oppdaget hennes nye hobby...)

Uansett: For henne har pengene vært viktige, men viktigere for henne er det å rett og slett leve i et land det er godt å leve i. Hun elsker likestilling, lav kriminalitet, frisk luft, mye natur, lite søppel, religionsfrihet, etc. Hun liker at hun kan jobbe og studere og på den måten skaffe seg et bedre liv. Dessverre sliter hun innmari med norsken, og det vil nok begrense mulighetene hennes, men bortsett fra det så liker hun seg her, rett og slett. (Hun kom for øvrig ikke her ut av nød - hun har en yrkesutdanning og hadde grei jobb, men hun hadde ikke råd til å reise, og etter å ha møtt en gjeng skandinaver på backpacking på Filippinene så ville hun hit, fordi hun fikk sansen for skandinaver. Så da ble det au pair, da).

Jeg blir alltid sur når fillipinske kvinner blir fremstilt som omtrent prikk like ("så greie og serviceinnstilte og blabla"), for det er de da vitterlig ikke!

Jeg måtte lese innlegget ditt til Nina (vår au-pair) Polyanna . Denne tråden bidrar for øvrig til mange interessante samtaler mellom meg og Nina.

Utveksling av ungdommer - ja, godt tiltak. Utveksling - eller nei, utveksling er jo feil ord, midlertidig importering av småbarnsmødre i beit for penger - nei, det syns jeg ikke er noe særlig. Jeg hadde ikke trivdes godt med en au pair som stelte for mine tre barn, mens hennes egne tre barn var igjen hos besteforeldrene i langtvekkistan. Økonomi er jo en del av det - det der med kulturutveksling, er ikke det nesten bare et påskudd? Hadde man hatt hjelp i huset i 25 timer dersom man måtte betale tarifflønn? Tenkte det nok...