Matematikk i barnehagen

Ja, him - og det var i grunnen det jeg skrev i det siste avsnittet. At man kan risikere at hjernen låses fast i visse mønstre for tidlig.

Når det gjelder matematikk i barnehagen, så forsstår jeg det som lek med feks tall, begreper, mengder, klassifisering, hva hører til hva osv.
Egentlig er dette aktiviteter som allerede er på plass i mange barnehager, men som pga den nye rammeplanen skal dokumenteres som eget fagområde, og det stilles krav til at man har en plan for gjennomføring av aktiviteter relatert til temaet.


Må forøvrig legge til at jeg synes det som ellers skiller den nye rammeplanen fra den gamle er at det er lagt større vekt på læring som allerede nevnt her, og at setninger som tidligere inneholdt ord som bør/ ha mulighet til/legge til rette for, er erstattet med setninger som sier at barnehagen skal og må.
Slik jeg ser det gjør denne ordlyden at man stiller et felles krav til barnehagenes innhold på en helt helt annen måte en tidligere, der det var lagt opp til at hver enkelt fant sine former å jobbe på, bare man var innom de temaene og områdene som rammeplanen inneholder.
Den nye rammeplanen sier noe om hvordan vi skal gjøre ting, i motsetning til den andre som i beste fall kom med tips og anbefalinger.

Plipp skrev:

Det synes jeg er veldig bra! Og som Adrienne sier; det er for å vise at vi bruker matematikk i nesten alt vi gjør i hverdagen. I barnehagen bruker man jo MYE matematikk. Veldig mye av det barna gjør dreier seg om å skape, konstruere, bygge..
Å legge mer vekt på den biten i rammeplanen kan være med på å bevisstgjøre barnehagepersonell og i tillegg fortelle omverdenen at barn faktisk lærer og gjør nyttige erfaringer i barnehagen gjennom leken.

Helt enig

Pio skrev:

Når det gjelder matematikk i barnehagen, så forsstår jeg det som lek med feks tall, begreper, mengder, klassifisering, hva hører til hva osv.
Egentlig er dette aktiviteter som allerede er på plass i mange barnehager, men som pga den nye rammeplanen skal dokumenteres som eget fagområde, og det stilles krav til at man har en plan for gjennomføring av aktiviteter relatert til temaet.


Må forøvrig legge til at jeg synes det som ellers skiller den nye rammeplanen fra den gamle er at det er lagt større vekt på læring som allerede nevnt her, og at setninger som tidligere inneholdt ord som bør/ ha mulighet til/legge til rette for, er erstattet med setninger som sier at barnehagen skal og må.
Slik jeg ser det gjør denne ordlyden at man stiller et felles krav til barnehagenes innhold på en helt helt annen måte en tidligere, der det var lagt opp til at hver enkelt fant sine former å jobbe på, bare man var innom de temaene og områdene som rammeplanen inneholder.
Den nye rammeplanen sier noe om hvordan vi skal gjøre ting, i motsetning til den andre som i beste fall kom med tips og anbefalinger.

Det blir jo helt sikkert lek dette her. Leke med former (trekanter, firkanter, sirkler) Bli kjent med begrepene. Telle og gruppere.... osv.

For de fleste barna tror jeg dette er bra. Ser selv at min datter var veldig klar for bokstavene i 3-4 års alderen. Hun er 6 år nå og kan lese. Men det er takket være meg. Barnehagen mente at skolen var så god på den slags så de brydde seg ikke om den slags. Det syns jeg er feil innstilling. Samtidig viktig å la umotiverte få slippe. Viktig at barn som er faglig svake skal få oppleve nederlag allerede før de begynner på skolen.

I Spania går barna i barnehage til de fyller 4 år. Da er det førskole. Nivået på skolebarna i spansk skole er langt høyere enn her. Om det er bra eller dårlig vet jeg ikke for det er en veldig streng skole, sier de som vet noe om dette.
(har hørt dette fra en venninne som bor dere nede med sine barn)

Bequita skrev:

Akkurat sånn føler jeg det også! Vi diskuterte det på skolen i dag, og fant frem til en fin løsning: Ingen politiker som ikke har minst ti års erfaring som lærer får komme noen dustereformer! Og ei heller kutte budsjettene. Fin plan?

I Finland har de verdens beste skoleverk, og der har de satset tungt på lærerne. Der har lærerne doktorgrader og hovedfag i det de lærer bort, langt ned i barneskolen. Læreryrket har høy lønn og høy status. Dermed er det bare de beste som kommer inn på lærerskolen. De har også beholdt sine spesialskoler for de som trenger ekstra oppfølging. De har ikke hatt reformer på 30 år eller noe. Kanskje en idé å sjekke hvordan de som lykkes gjør det...

Men da er det kanskje ikke så mange allmennlærer i Finland?

him skrev:

Jeg tror det som det er snakk om er nevrale nettverk, ikke nervetråder. I nevrale nett får man foretrukkete "veier" og ting som egentlig ikke har noen "ytre" sammenheng kan få en "indre" sammenheng. Eksempelvis: Når du hører klinelåta fra ungdomsskolen vil du kanskje huske noen personer som du ellers aldri tenker på. Da er det en form for forbindelse mellom denne musikken og personen. Og denne forbindelsen eksisterer kun i hjernen din. På samme måte er det med problemløsning. Hvis du alltid løser et problem på samme måte vil problemet og løsningsmetoden ha en "indre" sammenheng hos deg som "hindrer" deg (eller vanskeliggjør) at du finner nye løsningsmetoder.


Poenget er at all læring lager "mønster" i hjernen. Også sansing. I ekspemplet mitt med musikk vil du ha "lært" deg at den sangen har en korrelasjon til den opplevelsen. Og følelsene i forbindelse med den opplevelsen vil da bli overført til den sangen.

Ja, dette er i alle fall det jeg tror. 😉

Det var nok dette han forsøkte å formidle til meg, ja. Jeg fikk det bare ikke frem like godt som deg. 😉

Jeg fant en fin link som sier noe om musikkopplæring og utviklingen av hjernen: http://www.dagbladet.no/dinside/2006/09/21/477464.html