Dårlig planlegging og upcoming bursdag

Jeg har bare et erfaringsgrunnlag når det gjelder 6årsdag, det var en blanda gruppe, 10-11 stykker, og alle satt pent rundt bordet, ingenting mas, og alle spurte pent når de ville ha mer av et eller annet som de trengte hjelp til.

Jeg har hatt samlabursdager med gutter og jenter i 10 år nå og synes det er kjempeflott. Men det er kanskje lettere med blandabursdag enn med bare gutter?

Dog starter hver bursdag med at mor Grusom forteller om sine husregler. *streng*

Jeg beklager om noen ble provosert av oppfordring om å kjøre på med barneselskap tross manglende husbond.

Selvfølgelig kan man fint arrangere bursdag alene. Men jeg synes det er greit å være minst to voksne, spesielt om det er mange ukjente barn som kommer. Vi har hatt bursdager hvor gjester har slått seg og vi har hatt bursdager med gjester man har måttet fotfølge for å unngå konflikter - da har det vært kjekt å ikke være eneste voksen. Jeg kan fint klare meg uten akkurat mannen min - men da spør jeg om noen andre kan hjelpe til (foreldre til en av gjestene, en venninne, moren min e.l.).

Jeg har ikke hatt rene jentebursdager. Men min erfaring er at blandabursdagene er de mest kaotiske. Gutter er høyrøsta ja, men bland inn en gjeng jenter å løpe etter så får du opp tempoet betraktelig.

Ellers har jeg hatt bursdager med både gutter og begge kjønn hvor de har sittet rolig ved bordet, snakket høflig, sagt værsåsnill når de skulle ha ny pølse og takk for mat når de gikk fra. Og hvor vi ikke har merket at huset har vært fullt av unger fordi de har lekt rolig og fint. Og vi har hatt bursdager hvor det er popcornkrig og krangling, løping og grupper som sprer seg utover slik at man må heve stemmen og sette dem skikkelig på plass. Dette er mer avhenigig av enkeltbarn enn gruppen forøvrig er min erfaring. Det holder med 2 bajaser for å lage kaos. Det holder kanskje med en også.

Og så slår det meg at kombinasjonen alene med barn og alle skal med kan være ganske slitsom. Hvis jeg skal ha selskap for 10-15 unger alene, vil jeg håndplukke de ungene for å si det sånn.

Altså, jeg kunne ha arrangert f.eks årets seksårsdag alene. Men jeg gidder jo ikke det, når jeg kan gjøre det sånn at vi er to voksne om det, pluss småsøsken outsourcet til familie og venner. Og jeg synes ikke det er så veldig kontroversielt å si det, selv om aleneforeldre gjerne fikser barnebursdager alene.

Seksårsselskapet her var forøvrig en drøm av et selskap, med hyggelige, glade og snakkesalige barn.

Selvfølgelig er det ikke kontroversielt å ikke egentlig ønske å gjøre denslags alene. Jeg bare forundret meg over om det var kontroversielt å foreslå at man like gjerne kan gjøre det. Men så har jeg også i min naivitet trodd at det har vært et poeng å ha bursdagsselskap noenlunde i nærheten av dagen, hvilket selvfølgelig ikke trenger å stemme. Jeg kan ikke sånt.

Ha det i gymsalen på skolen. Her ihvertfall kan man låne rom gratis eller svinebillig til sånt på egen skole. Kinobursdag. Svømmehallbursdag ( hvis alle kan svømme.....). Skogsbursdag med natursti og grilling. Leie en danseinstruktør til å lære dem linedance eller noe annet som er pop for tiden ( hjemme el. På skolen - se over...) Dele dem opp i grupper som hver skal øve inn et nummer, og så ha forestilling for foreldrene når de kommer. Spill-bursdag - turnering med premier. Etellerannet museum i nærheten med barneaktivitet ( de pleier å ha sånt de som tar imot skolebesøk, dvs de fleste)

Kort sagt - konsentrere energien i aktivitet og ikke pøbelstreker.

Maverick skrev:

Selvfølgelig er det ikke kontroversielt å ikke egentlig ønske å gjøre denslags alene. Jeg bare forundret meg over om det var kontroversielt å foreslå at man like gjerne kan gjøre det. Men så har jeg også i min naivitet trodd at det har vært et poeng å ha bursdagsselskap noenlunde i nærheten av dagen, hvilket selvfølgelig ikke trenger å stemme. Jeg kan ikke sånt.

Sånn i utgangspunktet tenker jeg at det er greit å ha selskap enten på dagen eller nærmeste helg. Men så er det jo det at for min sønn sin del ville det kanskje bli litt kjipt all den tid han har bursdag i slutten av juli, og mange er på ferie. Men vi har jo alltid familiebursdag på selve dagen, så det er jo ikke slik at all fering utsettes 🙂

Jeg Jar bursdag midt i fellesferien og har alltid feiret før eller etter skoleferien. Broren min har bursdag midt i juleferien og har gjort det på samme måte. Siden jeg derfor er vant med å feire barnebursdag rundt en måned før eller etter, så syns jeg i grunn en uke er rett i nærheten. Men det selvsagt basert på mitt referansegrunnlag.

Katta skrev:

Ellers har jeg hatt bursdager med både gutter og begge kjønn hvor de har sittet rolig ved bordet, snakket høflig, sagt værsåsnill når de skulle ha ny pølse og takk for mat når de gikk fra. Og hvor vi ikke har merket at huset har vært fullt av unger fordi de har lekt rolig og fint.

Slik hadde vi det på 6-årsdagen her i vinter. Det var en drøm!

Jeg hadde ikke arrangert en seksårsdag alene for en haug barn, særlig ikke når jeg ikke kjente alle fra før. Vi hadde seksårsdag i april, for mange kjente barn - flest gutter - og jeg skjønner ikke hvordan vi skulle overlevd uten to voksne. Fireårsdagen var noe helt annet.

Minni skrev:

Jeg synes egentlig det er fryktelig dumt å si sånt. Det er mange som har guttebursdager uten problem . Det er ikke alltid sånn at jentene er stille og guttene bråker.
Her har vi uansett begge kjønn samlet så.

Jeg tøyser selvsagt litt, men mine venner har nå ikke guttebursdager hjemme lenger og deres gutter blir utelukkende invitert til bursdager på lekeland, fotballbaner osv. Så det er nok veldig vanlig i skolealder.

Høst skrev:

For ordens skyld - jeg har jente, men setter bort bursdager. 15-20 unger med bare meg som ansvarlig, funker ikke, uavhengig av kjønn.

Ja, jenter kan absolutt lage like mye "bråk".