De andres liv (Morgenbladet)

De andres liv
Her bodde flere polske arbeidere. 8-9 prosent av den norske arbeidsstyrken er nå utlendinger. De jobber hardt, bor dårlig og lever farlig.
Av Simen Sætre

Tragedien i Drammen: Her døde sju polske bygningsarbeidere.

Relaterte artikler:
Østeuropeisk arbeidskraft i Norge

Mellom gardinene på First hotell, Drammen, ser vi polakkene stirre foran seg med hodene støttet i hendene. Det er en formiddagsmørk novemberdag, i et gråhvitt rom, opplyst av lysstoffrør. En mann i dress står foran dem, fra en ambassade kanskje, og de sitter med røde herdete fjes, kortklipte, og stirrer. For to dager siden døde sju av arbeidskameratene deres i brann.Det merkelige med scenen er normaliteten rett utenfor. Det er lunsj på hotellet. Bare få meter fra polakkenes mediterende taushet, skravles og les det over lunsjbord og kaffekopper, og en konferanse om «Fremtidens bonde» går som planlagt. Et av innleggene har tittelen «jo færre, jo bedre?».
– Det er polsk nasjonaldag i dag, sier en polsk kvinne fra et mobilfirma, som er kommet med nye telefoner til de polske håndverkerne. «Hvordan skal den feires?» spør vi, men i det samme ringer telefonen hennes, og vi får aldri noe svar.
Vi drar til branntomta.
(...)

8-9 prosent. Noen dager tidligere kom en rapport fra Fafo-forskerne Jon Erik Dølvik og Jon Horgen Friberg. «Det arbeidslivspolitiske klimaet [i Norge] er radikalt forandret,» het det. «En kraftig internasjonalisering av det norske arbeidsmarkedet».
Etter EU-utvidelsen i 2004 er det kommet langt flere arbeidsinnvandrere til Norge enn tidligere antatt.
«103 500 personer hadde gyldig arbeidstillatelse i Norge per 1. oktober», skriver UDI, og melder om en kraftig økning siden i fjor. I tillegg kommer et stort innrykk av svensker og dansker, som ikke trenger arbeidstillatelse, pluss utstasjonerte/selvstendige arbeidstagere, pluss utlendinger som jobber illegalt.
Til sammen antar Fafo-forskerne at utenlandske arbeidstagere nå utgjør 8-9 prosent av den norske arbeidsstyrken. Flest finnes i bygg og anlegg (19 prosent), industri (15) og landbruk (13,7). Deretter følger Hotell- og restaurant (10) og rengjøring (10).
(...)


Publisert 21. november 2008 Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Copyright: Morgenbladet. Ansvarlig redaktør [EMAIL="[email protected]"]Alf van der Hagen[/EMAIL].

Jeg hang meg særlig opp i dette avsnittet:

Det er en parallell her. Også i en annen oljestat, Kuwait, er mange av drosjesjåførene pakistanske. Der er arbeidslivet todelt, mellom kuwaitere og gjestearbeidere. Det er en vanskelig sammenligning, men den er også vanskelig å unngå, ettersom stadig flere bransjer i Norge deles etter etniske skillelinjer. Rengjørere og drosjesjåfører har innvandrerbakgrunn, snekkere og landbruksarbeidere er fra Øst-Europa, mens servitører og servicearbeidere er svenske.
Samfunnsforsker Ottar Brox skriver om en forsterkningsprosess. Fritt tolket fra boken Arbeidskraftimport (Pax 2005) er utviklingen slik: 1) Arbeidsgivere henter utenlandsk arbeidskraft for å slippe nasjonalt lønnsnivå og presse kravene ned. 2) De aktuelle bransjene blir dårlig organisert og stagnerer lønnsmessig. 3) Yrkene blir «innvandreryrker» og taper status. 4) Det skapes en etnisk underklasse som blir offer for rasisme og som betjener et «herrefolk».

Interessant. Interessant. Jeg har vært i Dubai og sett det utrolige skillet mellom "arbeidere" og herrefolk. Kvalmende.

Veldig bra artikkel. Det er også viktig å huske på alle polske (og andre øst Europeiske) kvinner som nordmenn i økende grad ansetter til å vaske sine hjem. Cash in hand, no rights. Hakket verre faktisk en mange bygningsarbeidere som i det minste har kontrakt.

Har skrevet om det før om hvorfor jeg sluttet med å ha polsk rengjøringshjelp som jeg betalte svart. Skammer meg enda og håper flere tenker over det større bilde når de gjør dette.

Flott påminnelse denne artikkelen.

Bra artikkel. Tankevekkende. Samfunnsstrukturen er i revers (som det nevnes lenger opp "herskap og tjenere"), og opparbeide rettigheter blir kastet vrak på. Dessverre.

Veldig bra artikkel, absolutt til ettertanke.

Bra artikkel, og en tankevekker.

Veldig interessant. Spesielt det avsnittet som du valgte ut i andre innlegg. Jeg har lagt merke til dette med hvordan endel utenlandske arbeidere behandles i forbindelse med prosjekter her i landet, men jeg har aldri helt trukket den parallellen. Nå ble det ubehagelig tydelig.

Men hva kan vi gjøre med det egentlig? Hvordan kan vi snu på det? Og er det mulig at den økonomiske krisen i verden kan være med på å innvirke i positiv retning?

Vi må ta et oppgjør med den svarte økonomien og vi er nødt til å la folk som bor og jobber her ha samme sosiale rettigheter som andre. Å ansette folk svart må problematiseres og få større konsekvenser. Å jobbe svart må være skumlere og vanskeligere og det må bli mer attraktivt og klart fordelaktig å jobbe hvitt.

Ang. svart arbeid, så er det ganske fascinerende å diskutere politikk med enkelte. De er veldig tilhenger av velferdsstaten, og tar med glede i mot. Men de blunker ikke en gang når de påstår at de vil ha / har svart vaskehjelp.

Jeg forstår at man kanskje ikke har råd til hvit, og jeg forstår at man kan være fristet, men det er dobbeltmoralsk og uetisk ...

DM skrev:

Ang. svart arbeid, så er det ganske fascinerende å diskutere politikk med enkelte. De er veldig tilhenger av velferdsstaten, og tar med glede i mot. Men de blunker ikke en gang når de påstår at de vil ha / har svart vaskehjelp.

Jeg forstår at man kanskje ikke har råd til hvit, og jeg forstår at man kan være fristet, men det er dobbeltmoralsk og uetisk ...

Jeg er bare så utrolig enig med deg. Jeg lar meg stadig overaske over hvor mange som ikke blunker ved å ha vaskehjelp og betale svart. Satt nylig i et FAU møt der alle snakket om hvor deilig det er å ha vaskehjelp og at disse "få" hundrelappene det koster er verdt hver øre. Disse folkene er for å kategorisere i stor grad høyt utdannede folk, fleste SV eller Venstre tipper jeg, gode jobber, særdeles politiske korrekte småbarnsforeldre på Grunerløkka. Jeg tipper de fleste får Morgenbladet på døra med Afenposten og Dagsavisen hver fredag morgen også ... men de har ingen som helst problemer med å betale kvinner fra Øst Europa 120 kr timen for å jobbe svart? Det stinker av dobbeltmoral.

Skal jo ikke være prippen, ikke minst fordi dette var en god artikkel, men i praksis var vi nå vitne til stofftyveri. Et stofftyveri som altså journalisten og fotografen med åndsverksloven i hånd kan kreve noen tusenlapper for. kan komme godt med i disse tider.:D

Men, det vil vel neppe skje, det jeg skriver om over her. Dog, det beste er vel et lite utdrag av artikkelen, og så linker man til der hvor den sto i utgangspunktet.

Kjære vene, Fargo.

Jeg har skrevet at det er fra Morgenbladet, jeg har ikke fjernet navnet på journalisten (Simen Sætre er min yndlingsjournalist) og grunnen til at jeg kopierte hele artikkelen var ganske enkelt at jeg håpet leserne på FP ville lese hele, klikke videre kan få mange til å miste interessen. Det er veldig lett å finne artikkelen, man trenger ikke å være abonnent for å få lest den, den er fra den åpne delen av Morgenbladet.

Men for ordens skyld: Her er linken.

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081121/OAKTUELT/551567315

Madam Mim skrev:

Kjære vene, Fargo.

Jeg har skrevet at det er fra Morgenbladet, jeg har ikke fjernet navnet på journalisten (Simen Sætre er min yndlingsjournalist) og grunnen til at jeg kopierte hele artikkelen var ganske enkelt at jeg håpet leserne på FP ville lese hele, klikke videre kan få mange til å miste interessen. Det er veldig lett å finne artikkelen, man trenger ikke å være abonnent for å få lest den, den er fra den åpne delen av Morgenbladet.

Men for ordens skyld: Her er linken.

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081121/OAKTUELT/551567315

Nei altså, mitt poeng er at selv et velmenende tyveri også er et tyveri. Det du gjorde var å trekke trafikk vekk fra nettsidene til Morgenbladet, og dermed også klikk. Klikk er det eneste de tjener penger på. Om alle gjorde som deg, så vil det i ytterste konsekvens true arbeidsplassene. Derfor skal man ikke sakse ut som dette, uten å ha avtale med Kopinor - noe eksempelvis lærerne har på skolene. Det du gjorde, var altså noen lunde det samme som står i artikkelen at nordmenn flest driver på med. Altså utnytting av arbeidskraft

Jøss, det var da voldsomt humørløst. Men, joda. Poenget er tatt.

Kopinor er min store skrekk.

Var litt misfornøyd selv etter den der, virket litt sånn sutrete av meg. Må være noe pressegenaktig som overstyrer. Skal forsøke å ikke la det gjenta seg.

Og da passer det vel å fortelle om kopisen min som til slutt endte med å la polakkene mikse Gin Tonics etter jobb. Måneden etter lå polakkene på knær i oppkjøselen hans og luket enkeltgresstrå som stakk opp av singelen. Så ringte han meg for å fortelle om de fantastiske arbeidsfolkene.
- Og tror du ikke de jævlene nå sender konene sine for å stryke klærne mine, og jeg betaler ikke for det. De er bare så glade i meg, sier kompisen opprømt.
- Hmm, det kan ikke være fordi du gir deres menn jobb på et av byggeprosjektene dine, at de gjør det? Kan det være at de rett og slett er livende redde for å bli sendt hjem?, sier en skeptisk Fargo.
- La oss snakke om noe annet, svarer mannen som fremdeles i dag selger boliger på si og jobber med befraktning på båter.

Så vakkert, Fargo.

Tror vel nesten at et par, tre, fire av dem jeg bruker å ha guttas kveld med, siste fredag før julaften (om den ikke er lørdag) er de beste eksempler på den type holdninger som avspeiles i artikkelen. Og de er jo stolte av det også. Poenget er vel at de ser på mennesker som produksjonsmidler. Det har bønder på østlandet gjort i en mannsalder, og før polakkene var det sørlendinger, vestlendinger og nordlendinger.

Opp alle jordens bundne trelle...