Har du hatt et dyr som sørger?

Jeg overtok en 6 år gammel goden retriever for mange år siden og hun hadde det ikke greit den første tiden. Det tok tid før hun kunne relatere seg til oss og før hun følte seg hjemme. Familien hun hadde vokst opp hos fikk et barn til og det viste seg å være allergisk mot hund. Hun holdt på å bli avlivet, det var ikke noen andre som ville ha henne akkurat da. Hunden var naturligvis ikke forbedret og det hele kom nok som et sjokk. Det tok over en uke før hun i det hele tatt gikk med på å gå en tur, men det gikk gradvis lettere. Etter en måned gikk hun tur, selv om hun egentlig ikke var i noe godt humør. Etter tre måneder gikk det betraktelig bedre, vi lekte sammen og fant på ting hun vi så hun likte. Det er den hunden jeg vet best venner med av dyrene vi har hatt.

En bekjent av meg fikk en blanding av forster og irsk setter som omplasserinshund. Den reagerte helt anderledes. I stedet for å bli tungsindig og innesluttet var den ekstremt fysisk aktiv og utagerende. Etter en tid roet den seg ned og fant seg til rette hos den nye familien.

Hva med å prøve seg som krise hjem for dyrebeskyttelsen en periode? Kanskje den perfekte kompisen til gamlepus plutselig dukker opp?

Flubby skrev:

Hva med å prøve seg som krise hjem for dyrebeskyttelsen en periode? Kanskje den perfekte kompisen til gamlepus plutselig dukker opp?

Det er faktisk noe vi vurderer - ihvertfall på sikt. Det føles som en meningsfull og fin ting å gjøre, men spørs om vi er så aktuelle siden vi har en godt voksen pus som antakelig vil si klart i fra. Men absolutt noe å vurdere. Dyrebeskyttelsen har helt sikkert erfaring, så det er jo bare å spørre Men må da først selge det inn for mannen

Jeg har forresten god erfaring med å introdusere et nytt dyr for et gammelt og sært dyr. Bestemor katt som jeg nevnte tidligere, var en ganske aggressiv katt mot fremmede dyr. En vinter flyttet det inn en hjemløs katt hos oss. Hun la sikkert merke til hvordan vår katt hoppet inn et vindu, så den fremmede katten begynte å gjøre det samme. De to kattedamene fant etterhvert en måte å fredelig sameksistere på under samme tak. Da bestemor katt døde, adopterte vi burmeseren som da var 2 1/2 år gammel og nykastrert. Det tok bare et par dager fra han kom til oss før han ble reservemamma for kattungen vi hadde.

Så flott, Flubby! Jeg har bare observert hvordan han reagerer på andre dyr; både hund og katt som kommer i nærheten av ham. Han har bare godkjent broren, samt mamma'n og hunden som vi hadde hos foreldrene mine. Men ting kan så absolutt endre seg