Er DETTE vårt siste tabu?

Ja, hva tenker du?

Sitat som fikk meg til å stusse: "Du kan snakke om kjønnssykdom og overgrep, men det er ingen som sier «Jeg leser ikke særlig bra», sier Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande."

Tror dere det stemmer? Jeg leser og skriver selv rimelig bra. Jeg kan selvsagt bli bedre (kan vi ikke alle det?). Jeg har av diverse grunner blitt litt kjent med folk som ikke bruker språk på samme måte som meg og det er kanskje litt i det? Jeg er usikker?

Det jeg derimot merker godt er at folk ikke snakker om sin egen økonomi. Det oppfatter jeg som veldig privat. Jeg merker kanskje det bedre fordi jeg har mye mer lyst til å snakke om problemer relatert til økonomi enn til lesing

Lenke: https://www.minerva.no/leseferdigheter-lesekrise-lesing/dette-er-var-kulturs-siste-tabu/510300

Ja, jeg tror at det er en del som ikke leser så bra. Men de fleste leser vel godt nok.

Økonomi er et tema som innimellom kommer opp i omgjengeskretsen vår, men det snakkes ikke så mye om utfordrende privatøkonomi, som at det ikke gjengående ganger ikke nok penger til å betale lånet osv.

Jeg synes det er mange som er åpne om at de ikke skriver bra, blant annet pga. lese og skrivevansker, men jeg tror det sitter lenger inne for mange å si at de ikke leser bra. At det er det siste tabuet derimot, det synes jeg ikke. Men at det er et tabu, det tror jeg nok.

Jeg forstår ikke helt hva som ligger i "Jeg leser ikke særlig bra". Er det problemer med selve ordene (dysleksi), konsentrasjon (ADHD eller tilsvarende), måten ting skrives på (for lange tekster, for kompliserte tekster) eller at man rett og slett ikke tar seg tid til å lese skikkelig? Og når manifesterer dette seg? Jeg har lest noen forskjellige brev fra NAV i det siste - jeg sliter med å forstå hva de ønsker å formidle og hva som skal svares. Det tror jeg faktisk ligger på NAV, ikke på meg.

Uansett syns jeg definitivt ikke leseproblemer det er "det siste tabuet". Hva med unger som havner på siden av samfunnet? For eksempel til rus, men også ungdom som ikke verken studerer eller har jobb? For ikke å snakke om familiemedlemmer som havner i fengsel, det være seg foreldre, søsken, barn.

Jeg føler Trine Skei Grande har nesa si litt vel nært sin egen navle, altså!

Jeg har lett dysleksi. Jeg leser saktere enn de fleste med min type jobb, men leseforståelsen min er grei. Så jeg har lært meg å leve med at jeg bruker lenger tid. Sånn er det bare. Det er ikke noe jeg skammer meg over.

Privatøkonomi blir lett tabu. Vi spiser mye ute og reiser på ferier langt unna. Men både jeg og mannen har greie jobber, så vi har så vi klarer oss. Og vel så det.

Jeg er ikke en god leser. Jeg har lese- og skrivevansker, men ikke diagnose dysleksi. Kan godt være disse vanskene har med ADHD og konsentrasjon å gjøre. Jeg har løst det ved at mye av min lesing er lydbøker. Føler jeg greier å skrive ganske greit, men får ofte mannen til å lese over når det er formelle dokument eller mailer som skal ut til mange.

Føler det er mer tabu rundt økonomi, selv om det også har blitt mer og mer snakket om de siste årene med strømpriser og høy rente.

Tror også det er mer tabu å snakke om økonomi. Snakker du og dine kolleger om hva dere har i lønn? Snakker du med venner og familie om det? Om hva du har eller ikke har i lån eller på sparekonto?

Jeg snakker ikke om lønna mi, annet enn med utvalgte personer (som ikke er kolleger).
Jeg snakker gjerne om hva jeg har i lån og boligverdi - med dem som vil høre på, egentlig, men sier ikke noe om evt sparekonto eller fond. Hadde sikkert ikke sagt noe som helst om jeg hadde flust av penger, tror jeg.
Men jeg er i en alder der mange har forventninger til at jeg skal ha nedbetalt bolig og være gjeldfri nå - noe jeg ikke har pga skilsmisse bl.a. Og derfor snakker jeg om det.

Men ang. lese- og skriveferdigheter, så tror jeg det hadde vært mer tabu i tidligere jobb der produksjon av tekst var det vi levde av.

Jeg tror det mange som ikke leser og skriver bra, men det er nok ikke det siste tabuet. Enig i at økonomi ikke snakkes noe særlig om. I Norge oppfatter vi vel også tro og religion som noe privat. Jeg tror også at "hverdagsalkoholismen" (vin hver kveld, f.eks) er et tabu.

Takk for svar - hyggelig at så mange er enige med meg (men jeg innser at på et veldig gammelt forum hvor all kommunikasjon er skriftlig så er nok de som er her inne litt skjevfordelt. Spesielt hyggelig å få tilbakemeldinger fra folk som selv har problemer!)

Bayone (#6) skrev:

Jeg har løst det ved at mye av min lesing er lydbøker.

Har jo ingenting med tråden å gjøre, men hadde lyst til å dele denne artikkelen som omhandler lydbøker vs vanlige bøker med deg. Jeg syntes den var interessant og håper du også synes det 🙂

https://www.psykologisk.no/ytringer/hjernen-bearbeider-mening-likt-enten-vi-lytter-eller-leser/161055

Karamell (#8) skrev:

Jeg tror det mange som ikke leser og skriver bra, men det er nok ikke det siste tabuet. Enig i at økonomi ikke snakkes noe særlig om. I Norge oppfatter vi vel også tro og religion som noe privat. Jeg tror også at "hverdagsalkoholismen" (vin hver kveld, f.eks) er et tabu.

Det du tar opp om "hverdagsalkolismen" var veldig interessant. Tror du har veldig rett.

Lille meg (#4) skrev:

Jeg forstår ikke helt hva som ligger i "Jeg leser ikke særlig bra". Er det problemer med selve ordene (dysleksi), konsentrasjon (ADHD eller tilsvarende), måten ting skrives på (for lange tekster, for kompliserte tekster) eller at man rett og slett ikke tar seg tid til å lese skikkelig? Og når manifesterer dette seg? Jeg har lest noen forskjellige brev fra NAV i det siste - jeg sliter med å forstå hva de ønsker å formidle og hva som skal svares. Det tror jeg faktisk ligger på NAV, ikke på meg.

Jeg vet nok ikke mer hva TSG mener enn deg, men jeg gjetter på at det er dårlige leseferdigheter uansett årsak. Også ting som utenlands bakgrunn (som du ikke nevnte)

Det siste tabuet er det neppe, men det er absolutt et tabu å lese dårlig, og mye vanligere enn man skulle tro. Det er ganske mye forskning på at dette henger sammen med sosioøkonomisk status, i tillegg til noen av faktorene som Lille meg nevner.

Lesing er en øvingssak, og det krever hundrevis av timer for å bli mer enn en funksjonell leser. Det er ganske mange både voksne og særlig barn og ungdom som ikke får de timene, og her har forholdene hjemme mye å si.

Lesestatistikk som ikke bygger på selvrapportering avslører også at det er et gap mellom selvbilde og reelle leseferdigheter. Dette ser jeg også hos egne unger, de innbiller seg at de er ganske gode lesere, men de misforstår ofte det de leser.

Ad lydbok: Lydbøker kan gi noen av de sosiale effektene som lesing gir, som empati og nysgjerrighet på andres synspunkter og erfaringer, men lydbøker gir ikke trening i de leseferdighetene som det er snakk om her. Lydbok er også fint for å høre historier og få et godt forhold til bøker generelt, som er bra. Men det kan ikke erstatte lesing, særlig på papir. Avkodingshastighet og -presisjon og evnen til å konsentrere seg over tid og gi hjernen motstand er ferdigheter som er på hell.

(Her er det bare å putte en femmer på meg ... )

Luftslottet (#10) skrev:

Det siste tabuet er det neppe, men det er absolutt et tabu å lese dårlig, og mye vanligere enn man skulle tro.

Ja. Jeg har aldri hørt noen si det, men merker at enkelte ønsker å ringe, bruke innleste meldinger heller enn å skrive. (Jeg liker det ikke personlig ikke. Jeg er ofte i situasjonen hvor jeg ikke kan ha på lyd) MEN det er jo trendy også. Mer og med informasjon går via lyd opplever jeg.

luftslottet skrev:

Dette ser jeg også hos egne unger, de innbiller seg at de er ganske gode lesere, men de misforstår ofte det de leser.

Jeg opplever at de som misforstår det de leser gjør det av samme grunnene som de misforstår hva som blir sagt. De har en forventning til hva som skal bli sagt og forholder seg til sine egne forventninger heller enn hva som står der ... (liten personlig rant der. Jeg skjønner det kan være flere grunner)

Luftslottet (#11) skrev:

Ad lydbok: Lydbøker kan gi noen av de sosiale effektene som lesing gir, som empati og nysgjerrighet på andres synspunkter og erfaringer, men lydbøker gir ikke trening i de leseferdighetene som det er snakk om her.

Nei, det var jo en digresjon 🙂 Men jeg synes det ee fint at lydbøker gir samme språklige opplevelse som det å lese. Men det hjelper selvsagt ikke på leseferdighetene.

Jeg merker en klar forskjell på meg og mine kolleger mht å lese eller se en film om emnet.
Typisk leser jeg en instruksjon eller bruksanvisning, mens kollega søker den opp på YouTube når han skal montere noe.

Samme med nyheter. De har sett utallige filmsnutter rundt om på nett, mens jeg har lest en (flere episoder) lang artikkel på VG om saken.

Ja, jeg kunne vært mora til alle men tror ikke det bare er alderen som gjør skillet.

Men disse eksemplene bidrar jo ikke til å øke leseferdighetene i det daglige.