Surrogati er ikke menneskehandel

http://www.dagbladet.no/2011/06/27/kultur/debatt/debattinnlegg/surrogati/barn/17080787/

Interessant artikkel.

Kommentarene under: 😱 WTF.

Syns vel kommentarene var friske, men sånn i essensen er jeg vel helt enig med flere. Nå snakker jeg om surrogati hvor man ikke er biologisk forelder, da. Det syns jeg ikke kan karakteriseres som noe annet enn menneskehandel (så kan man diskutere mellomtilfellene for seg, lizm).

Hvor mye man ønsker seg barn spiller ikke noen rolle i DEN vurderingen for meg. Jeg har da hatt mine utfordringer selv, og har flere nært rundt meg som også har måttet gjennom mye (noen har fått barn, andre ikke) - det har ikke med det å gjøre. Det er det at noen er villig til å skyve noen grenser ganske langt for å få et barn som er spesiallagd for dem jeg reagerer på. For hadde det vært behovet for å være noe for et barn, for å gjøre en forskjell, for å være litt "helt" for et barn ,er det da mange barn i Norge og andre steder som venter på nettopp det.

Blir litt som de funksjonshemmede barna som de ikke finner adoptanter til. Jaja, hadde du fått barn på naturmetoden hadde jo det vært en mulighet for at det kunne gå sånn også. Det blir litt mye voksenbehov og litt lite barnas behov for meg, kjenner jeg. Og som det vel ble sagt et eller annet sted - at noe er "lov" i et land er ikke det samme som at det er riktig.

Sett bort fra det tvangsmessige/ulovlige i noen saker, så handler det jo i en del saker om mennesker som gjerne ønsker egne barn, og har kjærlighet å gi dem. De vil få barn som er høyt elsket og har det bra. Så kan man diskutere rundt hvordan surrogati bør praktiseres for at det skal bli minst mulig skade rundt dette.

Men noen i den tråden er jo mot prøverør og adopsjon også. Det synes jeg er hårreisende.

Det er vel få som mener at adopsjon er menneskehandel - hvorfor er surrogati menneskehandel da? Jeg tenker som så at handelen her ikke er barna som blir født av surrugatmødre, men den handelen som blir gjort av kjøperen av barnet. For i motsetning til adopsjon så kjøper man jo barna ved surrogati som oftest. Og gjerne av fattige kvinner som har egne barn å forsørge - f.eks. i India. Hvordan det er i USA vet jeg ikke.

Om man skal sammenligne adopsjon og surrogati i denne sammenheng, så blir det for meg å sammenligne det å dekke et behov, og det å skape et behov, for så å dekke det. I mine øyne vil sistnevnte helt klart ha flere etiske dilemmaer knyttet til seg.