Forskere advarer mot fancy matpakketrend

Hvorfor er mødre så kjappe til å tro at det forventes at de følger opp enhver ny trend?

Noen syr klær, noe lager spesiell mat, noen er med på alle fritidsaktiviteter, noen forteller knallbra godnatteventyr, noen scrapper flotte babyalbum...alt dette er fine ting. Alle er gode på ett-eller-annet. Og alle vi mødre har jo til felles at vi vil ungene våre så innmari godt.

Så hvorfor denne hviskingen i kulissene om at "ånei, hun er sånn som LIKER å være husmor, hun! Gjør det sikkert bare for å imponere, hun har nok INGEN selvtillit!"

Hva er greia? Kan vi ikke se hva andre mødre får til og tenke "kult for henne, hun ser ut til å trives!" Kan man ikke støtte andres diller uten å surve eller føle seg mislykket?

Jeg kan ikke strikke om det sto om livet - men jeg har venninner som nærmest i søvne kan strikke utrolige kreasjoner. Det er så stilig når folk virkelig KAN og ELSKER noe, det er kjempeinspirerende! 🙂

Den gløden folk får i øya av å holde på med noe de liker skal man ikke gjøre narr av eller mistenke for manglende selvtillit, det er en jævla trist trend. Det er akseptert å jamre seg fordi man ikke er perfekt, å innbille seg at "alle andre får til, og de er drit teite." Jeg håper våre døtre har mer søstersolidaritet enn min generasjon har klart å stable på beina.

Heia alle damer som tør og vil og får til!

Sånn! Det var dagens feministkjeft fra ei gammal rødstrømpe!

Det advares mot det meste, fra ene eller andre kanten. Det er knapt den ting vi gjør, som ikke vil ødelegge enten våre og/eller andres barn. Jeg nevner i fleng: dyrere/lengre/dårlig timede ferier, fænsi matpakker, ingen SFO, elektroniske duppeditter, klær fra andre butikker enn Cubus, gudstjenester... The list goes on.

Jeg er kanskje både naiv og arrogant, men jeg er faktisk ikke så bekymret. Jeg tror faren knyttet til disse tingene i stor grad er blåst ut av proporsjon, av oss voksne. Og det er en av de tingene jeg er bekymret for at skal skade barna mine. Voksne, og agendaen deres.

ingling skrev:

Det er rart med det, for jo flere sånne tråder og artikler jeg leser, jo finere blir matpakkene til meg og vesla.

Det er lurt å holde limpistolen unna matpakkene, ihvertfall. Selv om den kan holde værhårene på plass på fiskepuddingisbjørnene.

Jeg får ikke finere matpakker av å lese om dette, jeg får bare mindre og mindre sansen for ekstrempønting av hverdagsmatpakker. Men jeg er heller ikke bekymret.

Niobe skrev:

Det advares mot det meste, fra ene eller andre kanten. Det er knapt den ting vi gjør, som ikke vil ødelegge enten våre og/eller andres barn. Jeg nevner i fleng: dyrere/lengre/dårlig timede ferier, fænsi matpakker, ingen SFO, elektroniske duppeditter, klær fra andre butikker enn Cubus, gudstjenester... The list goes on.

Jeg er kanskje både naiv og arrogant, men jeg er faktisk ikke så bekymret. Jeg tror faren knyttet til disse tingene i stor grad er blåst ut av proporsjon, av oss voksne. Og det er en av de tingene jeg er bekymret for at skal skade barna mine. Voksne, og agendaen deres.

TAKK! Er så enig!

MammaHeksa skrev:

Heia alle damer som tør og vil og får til!

Sånn! Det var dagens feministkjeft fra ei gammal rødstrømpe!

Det er akkurat dette med at disse matpakkene helt tydelig er en kvinnegreie jeg synes er litt rart. Her i huset lager mannen som regel matpakkene. I omgangskretsen min er heller ikke matpakke en mammagreie. Inntrykket mitt fra slike mammablogger og diskusjonen her er at det er utelukkende en mammating å holde på med. De henviser hele tiden til hva andre mødre mener og gjør når de skriver om matpakkediskusjonen. Akkurat det skurrer litt kjenner jeg. Hvor er far i diskusjonen?

Filifjonka skrev:

Det er lurt å holde limpistolen unna matpakkene, ihvertfall. Selv om den kan holde værhårene på plass på fiskepuddingisbjørnene.

Ja, jeg har ikke tenkt å prøve å leve opp til limpistolelitens standarder, altså. Det får være grenser for hvor langt jeg tror jeg kan komme her i verden!

Jeg er ikke på figurlagestadiet jeg heller, men jeg klarer ikke å hisse meg opp over at andre er det. Er det ikke litt som HekseMamma sier da, noen lager fancy matpakker, noen lager mat fra bunnen, noen syr, noen er superfriskuser og tar med ungene ut, etc.? Vi har jo ulike styrker. Jeg er for eksempel veldig god på matlaging og slikt, men kan ikke sy og er ikke den som spretter ut i marka på søndagsmorgenen. Jeg føler meg jo ikke mindre verdt som forelder av den grunn.

AprilRyan skrev:

Det er akkurat dette med at disse matpakkene helt tydelig er en kvinnegreie jeg synes er litt rart. Her i huset lager mannen som regel matpakkene. I omgangskretsen min er heller ikke matpakke en mammagreie. Inntrykket mitt fra slike mammablogger og diskusjonen her er at det er utelukkende en mammating å holde på med. De henviser hele tiden til hva andre mødre mener og gjør når de skriver om matpakkediskusjonen. Akkurat det skurrer litt kjenner jeg. Hvor er far i diskusjonen?

Det er et godt poeng. Hos oss er det meg som gjør det nå fordi jeg lager tilsvarende matpakker til meg sjøl, mens mannen ikke gjør det. Og så er jeg litt dillete, da. Til gjengjeld gjør han veldig mye annet av det som ofte er "mammaoppgaver".

Jeg syns en ting mangler i debatten; når skal ungene lage matpakkene selv? Litjtausa begynte på første skoledag, selvsagt med oppsyn så ikke alt blir nugatti. Jeg ser ikke poenget med å gjøre ting de kan fikse selv, og tror de har godt av å klare seg selv.

rine skrev:

Jeg har vel Sagt Mitt, og vel så det ( ) i den andre tråden, men jeg tenker at bare det faktum at man faktisk tar bilde, som i:_ fotograferer_ altså, matpakker, som i _Matpakker_ i hytt og pine forteller ganske mye. Hvis det ikke er en big deal- hvorfor publisere bilder i øst og vest.

Jeg skal love deg at om Poden får med seg mat som ligner på dyr, eller bygninger eller matematiske formler så skal jeg ta bilder herfra til evigheten. Jeg forstår godt at folk tar bilder av, og er stolte av, matpakkene de lager.
Poden får stort sett med seg brød og gulrot. Men i det siste har jeg avansert litt, altså sendt med litt andre ting enn brødskiver rett og slett fordi han ikke spiser på skolen.
Og jeg syns det er stas. Jeg er litt stolt når jeg får til matpakker som inneholder sunne saker, som Poden faktisk spiser.

Det går litt inn i samme bolk som at jeg nettopp har kjøpt meg 8 grønne planter. Falske, riktignok, men planter.

Jeg må ta bilder og fortelle folk om det også.

Niobe skrev:

Det advares mot det meste, fra ene eller andre kanten. Det er knapt den ting vi gjør, som ikke vil ødelegge enten våre og/eller andres barn. Jeg nevner i fleng: dyrere/lengre/dårlig timede ferier, fænsi matpakker, ingen SFO, elektroniske duppeditter, klær fra andre butikker enn Cubus, gudstjenester... The list goes on.

Jeg er kanskje både naiv og arrogant, men jeg er faktisk ikke så bekymret. Jeg tror faren knyttet til disse tingene i stor grad er blåst ut av proporsjon, av oss voksne. Og det er en av de tingene jeg er bekymret for at skal skade barna mine. Voksne, og agendaen deres.

Dette innlegget skulle hatt 100 grønne prikker og vært i avisa. Godt sagt.

eg syns en ting mangler i debatten; når skal ungene lage matpakkene selv? Litjtausa begynte på første skoledag, selvsagt med oppsyn så ikke alt blir nugatti. Jeg ser ikke poenget med å gjøre ting de kan fikse selv, og tror de har godt av å klare seg selv.

Poden skal få matpakke så lenge han vil. Og jeg kommer ikke til å pushe på at han skal gjøre det selv. Jeg syns det er en helt fin ting å gjøre. Litt fordi jeg ser at over halvparten av ungdommene dropper matpakke når de må smøre selv.

Kirsebær skrev:

Poden skal få matpakke så lenge han vil. Jeg syns det er en helt fin ting å gjøre. Litt fordi jeg ser at over halvparten av ungdommene dropper matpakke når de må smøre selv.

Samme her. Jeg har sørget for at ungene mine ikke sulter foran brødboksen, de kan smøre seg mat begge to. Så lenge de kan det når de må, ser jeg ingen grunn til at jeg ikke skal kunne lage matpakkene til dem når jeg liker å gjøre det.

gajamor skrev:

Jeg syns en ting mangler i debatten; når skal ungene lage matpakkene selv? Litjtausa begynte på første skoledag, selvsagt med oppsyn så ikke alt blir nugatti. Jeg ser ikke poenget med å gjøre ting de kan fikse selv, og tror de har godt av å klare seg selv.

Jeg er enig. Sikkert mest fordi min eldste lager matpakken selv ( ), men også fordi jeg syns alle slike selvstendighetsøvelser er viktig. Særlig fordi unger i dag har et jevnt over høyt servicenivå. Ofte må jeg ta meg sammen for å huske at jeg faktisk ikke er en hushjelp og tjener for ungene, men at de trenger å lære å bidra til at husholdningen går rundt. Den tiden jeg sparer på at eldste smører matpakken og ordner seg selv om morgenen er gull verdt for hele familien fordi jeg kommer meg tidlig ut av døra om morgenen og tilsvarende tidlig hjem om ettermiddagen. Så rekker vi å spise hjemmelaget, sunn middag sammen før lillesøster er for trøtt og sengeklar.

Mange som sier de har dårlig tid om morgenen, her smører vi matpakkene om kvelden og setter dem i kjøleskapet. Gull verdt.

AprilRyan skrev:

Det er akkurat dette med at disse matpakkene helt tydelig er en kvinnegreie jeg synes er litt rart. Her i huset lager mannen som regel matpakkene. I omgangskretsen min er heller ikke matpakke en mammagreie. Inntrykket mitt fra slike mammablogger og diskusjonen her er at det er utelukkende en mammating å holde på med. De henviser hele tiden til hva andre mødre mener og gjør når de skriver om matpakkediskusjonen. Akkurat det skurrer litt kjenner jeg. Hvor er far i diskusjonen?

Far har kanskje ikke samme skravlebehovet? Blogging og Facebook er vår tids skoledagbøker, skrytealbum og timelange telefonsamtaler. Damer gjør det de alltid har gjort, bare med nye verktøy; de kommuniserer. Topp, spør du meg: 😉

Han jeg deler livet med er en knallbra kokk, elsker å lage mat. Men han har ikke behovet for å dele dilla si entusiatisk med andre.

"Matpakkeverdenen" på nett er veldig lik scrappeverdenen - det er liksom BARE kvinner som scrapper, likevel sitter en streit mann med det mest kjente hobbyfirmaet. Tim Holtz er en legende innen bransjen.

Dixie Diner skrev:

Mange som sier de har dårlig tid om morgenen, her smører vi matpakkene om kvelden og setter dem i kjøleskapet. Gull verdt.

Det gjorde jeg alltid tidligere når jeg smurte matpakker.

Jeg ser absolutt fordelen med at de smører selv, altså. Det er bare at jeg også ser fordelen med at jeg smører for dem. Og for meg vinner de fordelene.

Men poden kan lage mat. Og mest sannsynlig blir han flinkere enn meg til det også. Han har noen gener og egenskaper vi ikke skjønner hvem han har fra.

Og jeg lager matpakker om morgenen. Jeg har god tid om morgenen fordi jeg er irriterende morgenfrisk og fnyser av resten av familien som ikke står opp før vi skal ut gjennom døra.
Da har jeg drukket kaffe, spist frokost, skiftet kjole, hørt på musikk, laget matpakker, surfet litt, sunget litt, skiftet kjole igjen, danset en liten fnisedans på kjøkkenet og alt sånn der.

Begge ungene mine kan smøre mat selv, men vi lager matpakkene. Familien består av ett a-menneske (meg) og tre b-mennesker. Og å tvinge igjennom at ungene skal stå opp enda tidligere for å lage sin egen mat når det tar meg 4 minutter å gjøre det, vel ... den kampen tar jeg ikke.

Siden det tar meg 4 minutter å lage to matpakker, så skjønner dere jo at det ikke er all verden med pynting av matpakkene til mine unger. En brødskive, et knekkebrød, yoghurt og en gulrot i staver (sistnevnte bare til snuppa). På turdagen får knerten med seg kjeks og kakao også. Frukt får de på skolen/i barnehagen.