Forskere advarer mot fancy matpakketrend

Sonja Sockersöt skrev:

Hvis du vil ha rene klær bør du hvertfall ikkje kjøpe vaskemaskin fra Samsung. Vår har vart i hele 8 måneder, og det er 2-3 ukers ventetid på servicetekniker.

Dere brukte vel ikke Vanish, tenker jeg.

Våre har endelig begynt å bli slitte. Håndklene, altså.

Jeg har ikke tenkt over at dette var flere ulike tråder, egentlig. Om det er flere tråder med samme tema, så er jo det noe som gjelder utrolig mye annet også.

noen skrev:

Apropos håndklær: Det er en sånn ting som jeg tenker at det kunne vært fint med litt mer gjennomført stil/fargekombo, særlig etter at badet ble pusset opp for fire år siden. Men vi har nok håndklær (i alle mulige rare farger) samlet opp gjennom gaver og sånn over de siste 3 tiårene. De skal brukes til de er utslitt, og derfor blir det ingen nye håndklær på noen år. Litt kjipt, veldig miljøvennlig.

Der er jeg jeg også.

(Eller, jeg var. Til vi flyttet til et bad med gule og lyseblå fliser. Jeg har virkelig ikke behov for å fargekoordinere meg etter svenskebadet vi bor med nå. )

Chanett skrev:

Våre har endelig begynt å bli slitte. Håndklene, altså.

Da er det jo en perfekt tid å begynne å la familiemedlemmene begynne å velge seg ut farge.

Kirsebær skrev:

Da er det jo en perfekt tid å begynne å la familiemedlemmene begynne å velge seg ut farge.

Jeg har valgt selv. Hvite. *host*

Tjorven skrev:

Jeg bryr meg lite om hvordan maten ser ut. Jeg gidder ikke å pynte maten til mine egne unger heller. Men kjenner at det er helt uproblematisk at andre bruker tid og energi på å få matpakkene til å se kule/fine ut. Vi har alle våre greier.

I second that. Maten her er ikke fancy. Jeg eier ikke genet, og jeg fikser ikke scrapbooking heller. Men jeg slenger gjerne med middagsrester og annet dill, selv om det ikke er pent dandert. Og hva andre gjør, gir jeg balla i.

Men jeg er porschefancy eller hva det nå var det het.

Jeg hadde gjerne dillet mer med matpakkene om jeg hadde hatt barn som satt pris på det - de ønsker seg kun kjedelige brødskiver (jeg synes brødskiver er et dårlig alternativ til mye annet) - gjerne med fargeløst pålegg som leverpostei, og så skal de klappes sammen og deles i to. That's it. Sånt noe egner seg dessverre dårlig til FB-publisering.

noen skrev:

Jeg har himlet litt for meg selv over en del av disse matboksene, men jeg har ikke helt klart å skjønne hvorfor det irriterer meg og om det bare er fordi jeg er sur og kjip. Jeg tror det er fordi det for meg henger sammen med et større bilde, og at det har noe med alt vi bygger opp rundt barna våre å gjøre. Det er liksom ikke nok for oss at vi bor i et land der vi har råd og mulighet til å gi barna våre nok og sunn mat, varme og trygghet osv, noe som gjør oss så utrolig priviligerte. I tillegg skal vi kjøpe 3-4 vogner til babyen, bruke uendelig mye penger på klær og leker langt ut over det barn egentlig trenger for å ha det bra og reise verden rundt med dem fra de er nyfødte. Jeg tror at hjertene skåret ut av agurk og egg med stjernefasong er en av mange dråper som får glasset til å renne over for meg. Hva slags mennesker er det vi skaper med alt dette egentlig? Hvilket bilde av seg selv får disse barna i forhold til resten av verden? Skjønner de at det de tar for gitt er helt umulig og uoppnåelig for barn andre steder? Hvilket forbruk venner de seg til?

noen skrev:

Og for meg er "stylede" matapakker altså en del av et større bilde. Middagsrester i matpakken er miljøvennlig og fornuftig. Å forme egg, agurk og brødskiver til stjerner, kaniner, hjerter osv synes jeg rett og slett er litt teit, og er for meg litt i samme gate som å fargekoordinere klærne til familien.

Jamen nå høres det ut som du er litt på den "alle gjør alt"-inntrykket man fort får av forum. Alle som gidder skjære ut en liten gulrot til et hjerte gjør ikke alt mulig annet du ramser opp her, nødvendigvis. Alle de som gidder å skjære til et gulrothjerte er ikke på "hvilket bilde får disse barna i forhold til resten av verden? Skjønner de at det de tar for gitt er helt umulig...." - nivå.

Som sagt har ikke styling med matpakka for meg bare noe med matpakka å gjøre - det har med hvilket forhold jeg har til mat generelt. Da vi fortsatt spiste ris, kunne jeg f.eks finne på å drysse over rødt paprikapulver og gult gurkemeiepulver før jeg serverte, fordi det ser pent ut. Jeg bruker oppskårne tomater eller gulrøtter lagt i vifte for å pynte på ting, danderer så maten er pen å se til. Velger ingredienser som smaksetter _og_ fargesetter maten så den blir både god og fin å se på osv. Det gjelder også matpakkene.

Det har med min sterke matlagingsinteresse og -glede å gjøre. Jeg gjør det mest for å glede meg selv. Og dernest for å glede de som skal spise maten min. Og driveren er hvertfall IKKE for å få skryt av det på internett, dog noen ganger er jeg så fornøyd med mat, strikketøy, barn (!), ting jeg har laget at jeg kan finne på å legge det ut i en tråd her inne - for det er hyggelig å få tilbakemelding på ting man har laget eller gjort. Jeg har lite nettverk IRL pga litt ymse omstendigheter - fp er min "vise til nabokjerringa og ta med til kaffeslabberaset".
Det er det også veldig mange andre som også gjør.

Lillegutt og i stor grad jeg går i bruktkjøpte klær eller arveklær. Jeg klipper håret 3-4 ganger i året og farger det hjemme, selv om jeg er mer grå enn jeg liker og det ikke er optimalt. Vi har kjøpt få nye møbler - noen brukt, og spisestuebordet mitt er arvet etter eksens ekskone - hun fikk det da de giftet seg på 80-tallet en gang og ville ikke ha det lenger da han for. Jeg har spisestuestoler etter svigerinnen til Polyanna, og gulvteppe etter kontoret til min far. Jeg er i ferd med å male de stygge og skjoldete veggene på kjøkkenet en annen farge en hvit (!).
Min lillegutt hadde gammel barnevogn arvet etter to kusiner, før han fikk vogn fra hjelpemiddelsentralen (som nok er den dyreste av alle vognene noen av ungene her inne har hatt, sånn bortimot - i den grad det er noen status). Han har reist verden rundt ja; han har besøkt sin familie i florida og han har vært på et medisinsk relatert kurs i hellas.
Og jeg skjærer av og til ut stjerner av agurker og roser av gulrøtter. Jeg føler på ingen måte jeg skjemmer han bort eller gjør han ute av stand til å forstå at vi er privilgerte i Norge av den grunn.

Jeg sier ikke at vi ikke er utrolig priviligerte i Norge, og at vi ikke er bortskjemte beyond ... ja. Det er vi, selvsagt.
Men akkurat å skjære ut en gulrotrose, dandere litt agurk, eller putte to dærter med svart saus på en risklump så det ser ut som en bjørn er ikke for meg å vise fram noen pengeoverflod altså. Derfor er jeg også uenig med forskerne som sier slike matpakker er et klasseskilleproblem - de aller fleste spiser lsm, og er man kreativ er det utrolig hva man kan få til å se flott ut av mat. Klasseskilllet ligger heller mellom mat - ikke mat. Mener nå jeg.
Men det viser at man har brukt _tid_ på maten. Og det viser at det er noe man liker å holde på med. Så veldig mye annet synes jeg ikke det viser.

(har du sett spesialmattråden min hvor jeg vaflet kylling og egg for å gi lillegutt et visuelt avbrekk da han var på det "verste" i dietten sin? Det er jo ikke noe annet enn å klemme egg og vaffel-rører flatt i et vaffeljern liksom. Men det så annerledes ut enn å legge oppi kyllingbrystskiver og et kokt egg, det ga et annet estetisk inntrykk)

Forøvrig tillater keg meg å fnise av både det ene og det andre om jeg synes det er litt annerledes enn det jeg synes er Tingen. Ikke høyt og latterliggjørende, men litt sånn i smug. Noen ganger litt sånn lettere beundrende av venninnen som står opp halv seks for å bake boller (hun er veldig A-menneske, og slukner klokka halv ti om kvelden). Andre ganger litt sånn av hun som bare kler ungene i hvitt og har statusoppdateringer om mirkalemiddlet klorin. Tipper de ler litt av meg også innimellom.


Og klasseskille? Min gulost og makrellspisende sønn hadde dødd om han hadde fått fancy skåret fruk og grønt i maboksen. Jeg synes det er greit at man kan skille seg ut og tragisk at det skal være en forventning om at alle skal være likest mulig for ellers blir et så fælt for dem som ikke... Alle er ikke like. Forskjeller finnes. Viktig lekse å lære.

Jeg har nå muffins i ovnen jeg, i skrivende stund. Og mel i håret. Og det kjennes deilig.

Selvsagt er det lov å diskutere, og selvsagt går det an å diskutere noe over flere tråder. Det jeg reagerer på er hvordan man tillater seg å omtale de som legger litt ekstra kreativitet i matpakka. For å ikke snakke om hvilke motiver man tillegges. Hvorfor er det akseptabelt å angripe noen for å lage en delfinbrødskive, men bursdagskaker bare får skryt og beundring? Hvorfor er det greit å si at andres estetiske sans er teit?

Denne bloggen kom jeg "ufrivillig" innom via facebook i dag. Fjernet link.

En dame som omtaler både seg selv og datteren i prinsesseform, legger ut bilde av kjendisbarn med samme matboks, og syns makrell i tomat er noe griseri som den lille prinsessen kan spise hjemme. Så da får hun heller utstukne brunostfigurer. Vel, jeg syns det ER teit.

Men da håper jeg det er holdningene til daa du reagerer på, ikke brunostfigurene? Dama hadde vel vært like teit uten dem. Eller mener du seriøst at jeg er i samme kategori som henne fordi jeg også former maten til morsomme figurer i ny og ne?

Tallulah skrev:

Hvorfor er det akseptabelt å angripe noen for å lage en delfinbrødskive, men bursdagskaker bare får skryt og beundring?

Fordi det skal være en stor og veldig merkbar forskjell på hverdag og fest her til lands. På samme måte som man helst skal ha det litt vondt før man kan ha det riktig godt (beinfly helt til toppen av Huttetunuten før Kvikk-lunsj'en kan nytes). Og som at mat helst skal smake litt vondt før den blir riktig god (rakfisk).

Nei, jeg vet ikke, men gamle og inngrodde tanker om hvordan Ting Skal Være er vel en medvirkende årsak.

Nei, det har jeg da aldri sagt. Folk er mer for meg enn bare nisteboksene de lager, altså.

Jeg syns bare det er en merkelig trend å blogge om ungenes niste.

Filifjonka skrev:

og syns makrell i tomat er noe griseri som den lille prinsessen kan spise hjemme. Så da får hun heller utstukne brunostfigurer. Vel, jeg syns det ER teit.

Det var jo ikke det hun skrev da;
Dagens matpakke består av två brödskivor med makrell i tomat, detta pålägg är kliss som jag egentligen tycker hon kan äta hemma. Men nu har hon önskat det i flera dagar så nu bröt jag mina principer, det viktigaste är ju att hon gillar det hon äter.

Jeg synes forøvrig ikke det er noe rart om folk ikke vil sende med klinete pålegg ungene fort kan bli møkkete og tilgrisete av på skolen jeg - jeg legger jo ikke makrell i tomat på brødskiven i matboksen jeg heller, jeg sender med separat til smørelunsj. Det blir jo bare klin hvis det ligger løst i matboksen.

Filifjonka skrev:

Nei, det har jeg da aldri sagt.

Da skjønner jeg ikke relevansen med innlegget ditt i det hele tatt.

Candy Darling skrev:

På foreldremøtet i går kom det bekymring over at foreldre sendte så omfattende matpakke at barna ikke rakk å spise mer enn en håndfull bær og en halv yoghurt. De har 15 min matpause, mot de 10 vi hadde, og foreldrene er i harnisk fordi de ikke får minst 20. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker.

Siden denne kom midt i en spennende diskusjon om skam og skyld, reposter jeg den skamløst. Fordi jeg virkelig lurer på hvordan man får til å spise de mest omfattende måltidene på disse 15 minuttene. Bare å få opp alle lokkene tar jo sin tid. Hvordan funker det på andre skoler? Hvor lang spisetid har man?

For det var altså mødre der nesten på gråten fordi barna deres ikke rakk å spise, og dermed ble gående veldig lenge uten mat. Sneipen sier også at han ofte ikke rekker frukten sin, men får alltid i seg mesteparten av brødskivene, i det minste.

Ja, du har rett, hun brøt med prinsippene sine og ga henne makrell i tomat. Etter at hun hadde ønsket seg det i flere dager, riktignok.

Det er vel relevant nok at man kan syns den type dilldallblogger er teite, på samme måte som noen irriterer seg over hæppimuffinsbloggene med cupcakes? De er vel i og for seg litt overlappende. Vanligvis hadde jeg naturligvis ikke gått inn på en sånn link, men på grunn av denne diskusjonen gjorde jeg det likevel.