Floksa skrev:
Men, er vi enige om at matpakker ala dette er å dra det "litt" langt og at man da prøver å gjøre noe mer enn å sørge for at småspise barn får i seg sunn mat på skolen?
Hattifnatten skrev:
Om man lager gulrøtter med hjerter fordi man som mor synes det er gøy så er det greit nok. Gjør man det for BARNA så tenker jeg "bortskjemt". Det betyr heller ikke at jeg mener at mat skal se kjip ut, men mat som ser ut som mat bør være ok også for stakkars små barn.
Jeg flirte litt i den andre tråden og kom med en kommentar om "tro om Ingrid Espelid Hovig fikk motbør da hun introduserte persillekvasten" eller noe i den duren.
Hm, men altså

Jeg liker å lage mat, jeg liker å lage mat som smaker godt og jeg liker å lage mat som estetisk tar seg godt ut. Jeg lager mat til voksne - både de som bor her og de som måtte være på besøk - som vi liker, som er sunn, som inneholder alt fra "kjedelige" råvarer til "spennende" råvarer, som er laget fra bunnen av, og som er - for det meste - sammensatt med en tanke bak. Da tenker jeg på smak, konsistens, farger, presentasjon, lukt, varighet, restematmuligheter, osv.
Og jeg lager mat til barn utfra akkurat de samme prinsippene.
Jeg bruker endel mer penger (og sikkert mer tid) på mat enn snittet, både fordi vi har store dietetiske hensyn å ta, men også for det nettopp er et
verdivalg. Det er et verdivalg å velge dyrere råvarer, ofte økologiske, det er et verdivalg å velge f.eks utfra at hva jeg mener en matpakke bør inneholde frukt, grønt, proteiner osv. for å gi en god og sammensatt kost innenfor rammene av det kostholdet jeg har valgt (og blitt påtvunget) for vår familie. Av og til/ofte pynter jeg med ting, ruller opp, skjærer ut. Oftes blir det en boks med ditt, en boks med datt, litt frukt, litt grønt, ei brødskive. At det skal være så negativt å skjære av ei skorpe eller "kaste bort" en kvart gulrotskive fordi man skjærer den ut en gang iblant skjønner jeg ikke - det går da fint an å bruke i annen mat/gi til fuglene/whatever. Vi kaster bortimot ikke mat i det hele tatt hos oss, at man da skal angripes for å forme litt på en agurkbit med en kniv fordi det er sløseri blir for dumt. Sannsynligvis har de som står og skjærer til figurer av brød eller diller litt med maten et ganske bevisst forhold til dette (kanskje mer enn andre, til og med? ).
Å bruke tid på mat, på matpakkene, har ikke med kresenhet eller småspisthet å gjøre hos oss å gjøre, og heller ikke i sin ytterste konsekvens med allergi å gjøre - jeg ville brukt tid og stæsjet med matpakkene uansett. Jeg liker det og trives med det.
Det er vel også sånn sett et verdivalg velge å pynte maten, gjøre den mer tiltalende estetisk sett, eller bruke tid på å lage den mer smaksrik eller sammensatt? Jeg klarer ikke helt å se at det ikke er et verdivalg hvertfall. Jeg gjør det for min egen del, fordi jeg er glad i å lage mat, fordi jeg synes det er riktig og gøy og interessant å lage maten på denne måten. Og jeg gjør det for Barnets skyld, fordi jeg mener han får bedre mat - en bedre matpakke - når jeg bruker tid på sammensetningen av råvarer og innhold i den Og jeg ser at han får en mer estetisk tiltalende matpakke (i den grad det er viktig selvfølgelig).
Men samtidig klarer jeg ikke helt å se at det er noe galt med å hverken ta det valget, eller for den sakens skyld - å ikke ta det valget, heller?
Gir det virkelig folk mindreverdighetskomplekser at jeg har lyst til å gjøre det? Eller at jeg mener at det er en fin ting, for vår familie og mitt barn?
At jeg velger slik sier da INGENTING om andres valg, eller mine meninger om andres valg?
Jeg klarer ikke å forstå at folk skal bli så oppskjørtet over en "persillekvast" jeg altså.
Det er også et
verdivalg å sende med restemat til et av de to skolemåltidene, slik jeg gjør nesten hver dag - da sparer jeg penger, samtidig som lillegutt får et varmmåltid/ikke-brødmåltid. I tillegg bli det restemat i form av frukt og grønnsaker som ellers ville kunne gått til spille, som jeg lager små salater, gele, muffins, elns av. Og kanskje putter på en basilikumkvast. At min restemat da ser fænzi og oppstæsja ut for noen andre er ikke noe jeg gidder bry meg med for å være ærlig.
Sånn i denne sammenhengen så er det jo verdt at det er mange som liker å gå på restaurant, spise pen, god, tiltalende mat, og betale en god slump penger for det. Lage seg "kosemat" på lørdagskvelder, eller spise stor og fin søndagsmiddag. Hvorfor er det så forferdelig galt å videreføre det til matpakka???? 😕