Amming og alder

Jeg så denne dokumentaren og reagerte på den. Det virker på meg som det er mors behov for amming og ikke barnets behov som er i fokus? Jeg lurer også på hva dette barnet tenker i forhold til venner osv.

Isbjørnen skrev:

Sånn, ja. Da forstår jeg hva du tenkte. Ikke sikkert langtidsammende barn får puppene som erogen sone. Heller er det ikke sikkert at han tenker på å suge på pupper som seksuell handling i voksen alder. Det er jo ikke noen krise akkurat.

Krise og krise. Det kan jo gi seg utslag på mange måter det, vil jeg tro. Noe uheldig må det vel være?

him skrev:

Så vidt jeg vet er det allment kjent og akseptert innenfor psykologisk utvikling at barn kan ha seksuelle følelser ovenfor foreldrene. Det blir som regel ikke snakket så høyt om det, noe jeg antar har med at man kanskje ikke ønsker å gi et inntrykk av at seksuell aktivitet med barn er OK. Det er også anerkjent at barn som har blitt misbrukt kan ha respondert positivt på misbruket, paradoksalt nok får disse barna (igjen, dette er fra min hukommelse) ofte større problemer i ettertid, fordi de ikke har "korrekt" adferd i forhold til misbruket, så i tillegg til å bli sviktet av overgriperen blir de ofte sviktet av hjelpeapperatet i tillegg.

Dette kan jeg forstå. Vet at barn kan ha seksuelle følelser ovenfor foreldrene, men å die er jo en annen setting? Synes dette var et interessant tema, egentlig.

MinaX skrev:

Krise og krise. Det kan jo gi seg utslag på mange måter det, vil jeg tro. Noe uheldig må det vel være?

Vet ikke. Synes det er vanskelig å forutse hva som kan skje med et fremtidig sexliv om barnet ammes lenge/husker at det blir ammet. Egentlig kan vi jo bara anta, alle sammen, hvis det ikke finnes noe som er dokumentert på dette området.

I vår kultur har vi et unaturlig forhold til nakenhet og seksualitet. Jeg reagerte selv da jeg så det, men mest fordi det er så uvant.

Jeg synes ikke det er ekkelt, og jeg kan virkelig ikke se problemet så lenge både mor og barn trives med det.

Nora H skrev:

I vår kultur har vi et unaturlig forhold til nakenhet og seksualitet.

Har vi det?

MegaMie skrev:

Jeg så denne dokumentaren og reagerte på den. Det virker på meg som det er mors behov for amming og ikke barnets behov som er i fokus? Jeg lurer også på hva dette barnet tenker i forhold til venner osv.

Mener du mobbing?

Skal man være så opptatt av hva andre synes hele tiden? Er det det man skal basere livssituasjonen sin på?

Teofelia skrev:

Har vi det?

Ja.

Grunnen til at de som reagerer gjør det, har jo klart noe med hvilken kultur vi er i. Men barna skal nå leve i den kulturen som de vokser opp i, så jeg ser det sånn at det er ganske viktig at de lærer seg normene i denne kulturen.

Nå mener jeg ikke at man aldri skal gå i mot den kulturen man er i, men de gangene man gjør det så bør det være til klar fordel for barnet. Når man ammer et stort barn, så tror jeg det er vanskelig å argumentere for at kroppskontakt, som jo er viktig, må komme i form av amming og ikke kan dekkes på annen måte.

Jeg tenker at det er mødrene som har et behov for å ha en ammebaby, og det er deres behov som først og fremst dekkes her, ikke barnets per se. Det gjør også at mor blir mer uunnværlig og en del kvinner liker jo også det.

Nora H skrev:

Skal man være så opptatt av hva andre synes hele tiden? Er det det man skal basere livssituasjonen sin på?

I utgangspunktet synes jeg det er en god ting å bry seg mer om hva man ønsker selv enn hva andre mener, men det gjelder på egne vegne og ikke på ungenes. Jeg mener man bør ha en god grunn for å bevisst og med overlegg sette sine barn i en situasjon som innbyr til mobbing eller som på annen måte gjør at de vil skille seg negativt ut fra alle andre barn. Det å skille seg kraftig ut og stå i mot presset fra "folk flest" kan være svært tungt. Visst kan det være givende, og visst kan det være det riktige å gjøre, men som en generell regel synes jeg man først og fremst skal stå på barrikadene for sin egen del og ikke insistere på at ungene skal stå der sammen med en.

Nora H skrev:

Ja.

Ja, hvis du sier det så.

Molly skrev:

Det der ble for drøyt for meg. Jeg synes ikke noe om at så store barn skal sutte på mammaens pupp. Det er jo like før jentungen får pupper selv.

Jeg ammer fremdeles lillebror (18 mnd), og det har jeg tenkt til å gjøre noen måneder til. Men ikke til han er 8 år.

😱Har du ikke?

Polyanna skrev:

Det virket jo som en relativt alternativ familie, med jord og sol-bordbønnen og alt. Og når barna sammenlignet smaken og sa at det var "det søteste i verden - søtere enn melon!!" så tenkte jeg at dette kanskje er det nærmeste de kommer søtsaker og godteri. 😛

Tøtto skrev:

Jeg synes det er ubehagelig å se et så stort barn amme. Ikke ser jeg poenget med å amme så lenge heller. Jeg håper ikke barnas klassekamerater og venner vet om det.

De vet det ihvertfall etter dette ble sluppet på tv.

Maximillia skrev:

Jeg syns dette er veldig rart og fremmed. Jeg har ammet til ungene var 1,5-2 år, og noen syns jo det er alt for lenge og ekkelt. Men jeg kan virkelig ikke forestille meg å amme så store barn som dette. Og de jentene var jo enormt fokusert på morens bryster, med å ikke ville at hun skulle kle seg, tegne puppene og ha navn på dem... Det virket litt usunt.

Ja, ikke sant.
Dette er veldig rart for meg å se på.

De som hevder at mor ammer et stort barn pga egne behov og ikke barnets behov, vet ikke hva de snakker om. De som har erfaring med å amme store barn, vet at det er krevende. Det er i perioder helt greit, i andre perioder er man dritt lei, så lei at mange til slutt velger å avvenne barnet selv om de kanskje i utgangspunktet er tilhenger av selvavvenning.

Jeg har ammet en femåring, og ammer en fireåring nå. Og jeg gjør det med hevet hodet, vel vitende om at de på ingen måte tar skade av av, eller at det er for å dekke egne behov. Faktisk gjør jeg det vel vitende om at de har behov for det og det er en positiv ting for dem. Jeg vet også at barn er langt mer åpne og aksepterende enn hva voksne tror, og jeg vet at det er vi voksne med våre holdninger som påvirker barna. Jeg har åpenlyst ammet en treåring i barnehagen med de andre barna i flokk rundt. De har vært nyssgjerrige og kommentert i positive vendinger. Jeg har til og med opplevd at et av de "store" barna har kommentert at Lillesøster trengte pupp en gang hun var lei seg.

Jeg regner med at dette klippet som er linket til her er det samme som jeg har sett tidligere. Jeg skal innrømme at det er forskjell på 5 år og 8 år. Min personlige grense går nok et sted lenge før 8 år, men jeg har ingen ting med å mene så mye om hva andre gjør for det. Jeg har ikke sett det nå, men om jeg ikke husker feil, kan jeg være litt enig i at disse ungene virket å være veldig fokusert på amming og morens bryster. Jeg vet ikke hva motivet med å intervjue denne familien var. Var det å skape sensansjon eller var det for å fremme langtidsamming? Jeg syns ikke at intervjuet er egnet til det siste, da det stort sett skaper negative reaksjoner og det denne familien gjør er et ytterpunkt i forhold til langtidsamming og gir ikke den forståelsen for temaet hos menigmann som man skulle ønske.

Det kommer også en dag da et stort barn selv innser at det ikke trenger pupp lengre, eller det føler at det er for stort for det. Den dagen barnet føler at det er for stort til at det er aksepabelt at det ammer, den dagen slutter det. Som mitt barn sa, da hun var litt over fem år og hadde sluttet et par måneder tidligere, og jeg spurte henne en gang om hun ville ha pupp (litt for å teste ut om hun virkelig var helt ferdig): Jeg har lyst på, men jeg vil ikke ha.

I vår kultur er vi vant med å tenke at det å die er noe man forbinder med babyer. I andre kulturer og i tidligere tider er/var det vanlig å amme barna i flere år. Jeg ser helst at det blir akseptert i vår kultur igjen også.

Jeg reagerte litt på at jeg IKKE reagerte negativt. Det hadde jeg ikke trodd om meg selv, som for inntil ett år siden egentlig ikke visste noe om amming...

Problematikken rundt mors behov versus barnets behov og unormalitet i forhold til venner/skole etc. ser jeg selvfølglig, men jeg fikk egentlig ikke inntrykk av at det var mor som tviholdt på denne kosen. Jeg kan forstå at folk synes at denne familien var uvanlig og alternativ, men at de gjør noe galt og at det på noen måte er skadelig for barna fordi de kan huske ammingen, forstår jeg virkelig ikke. Jeg kommer ikke til å amme så veldig mye lenger av ulike grunner, og jeg hadde nok ikke ammet til poden var 5 år hvis jeg kunne heller, men jeg ser ingen grunn til å vemmes over de som gjør det.

Siden jeg ammer fremdeles selv, ble jeg rett og slett litt uvel av koblingen mellom amming og seksualitet som dukket opp i tråden. Det er vel ingen som tenker på og er bekymret over en mulig seksuell reaksjon hos barnet når man ammer?

annemede skrev:

Dessuten er det vel fra USA, så sannsynligheten for at de driver med homeschooling er vel relativt stor

Dette var fra Cumbria i England. Hva har forresten homeschooling med amming å gjøre? :sidesporer:


... og i mellomtiden har ElinM skrevet så mye bedre innlegg om dette med med mors behov og barns behov.

Jeg klarer ikke, selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan, å tro at en 3-4-5-åring har behov for å bli ammet. Behov for trygghet, å bli sett, hørt, føle omsorg, varme og nærhet, absolutt, men at amming dekker et behov som ikke kan dekkes på andre måter, det har jeg virkelig vanskelig for å skjønne.

Mener du at fire-/femåringer generelt har behov for amming, ElinM? Blir de aller fleste barn etter ditt syn dermed frarøvet noe essensielt i vårt samfunn? Nå ble jeg nysgjerrig. 🙂

Hasselnøtt skrev:

Jeg klarer ikke, selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan, å tro at en 3-4-5-åring har behov for å bli ammet. Behov for trygghet, å bli sett, hørt, føle omsorg, varme og nærhet, absolutt, men at amming dekker et behov som ikke kan dekkes på andre måter, det har jeg virkelig vanskelig for å skjønne.

Det forstår ikke jeg heller, men kanskje ElinM kan si noe om det?

Hasselnøtt skrev:

Jeg klarer ikke, selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan, å tro at en 3-4-5-åring har behov for å bli ammet. Behov for trygghet, å bli sett, hørt, føle omsorg, varme og nærhet, absolutt, men at amming dekker et behov som ikke kan dekkes på andre måter, det har jeg virkelig vanskelig for å skjønne.

Vi tenker veldig likt her.

Hasselnøtt skrev:

Jeg klarer ikke, selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan, å tro at en 3-4-5-åring har behov for å bli ammet. Behov for trygghet, å bli sett, hørt, føle omsorg, varme og nærhet, absolutt, men at amming dekker et behov som ikke kan dekkes på andre måter, det har jeg virkelig vanskelig for å skjønne.

Hvorfor må det dekkes på andre måter? Det ene erstatter vel ikke det andre?

At det ble ammet i flere år i tidligere tider er da ikke et argument for at det skal være naturlig nå. Det hadde årsaker som ikke er eksisterende i vår kultur.

Dere som kan mye om langtidsamming - hvor lenge er det vanlig å amme i land hvor barna regulerer dette selv?