Amming og alder

Jeg tror at det å amme så lenge som til barnet er sju eller åtte år hører til de helt ekstreme yttergrensene, og i hvert fall i et vestlig samfunn. Jeg må innrømme at min første reaksjon var negativ, men det er mest fordi jeg tror jeg vil finne det unaturlig for meg å amme så lenge (ruger på førstemann nå).

Jeg tror nok også at jeg har fått med meg mye negative holdninger til det å amme fra moren min, som skulle sette i gang med amming i en tid da dette var veldig institusjonalisert og på samlebånd. Hun hatet selv å amme og har fortalt meg det nokså ettertrykkelig ved flere anledninger.

Etter å ha lest gjennom svarene på denne tråden sitter jeg i grunnen mest igjen og tenker som så at om dette fungerer for noen, og det ikke er "tilgjort" men kommer helt naturlig, ja da er det som er best for dem. Hvem som får hvilke behov dekket på hvilken måte er, for meg, litt på sidelinjen. Jeg ser at dette kan skape problemer for barn som er kommet i skolealder om det skulle bli allment kjent, men jeg er en av dem som er sterkt i mot å konformere alt for å unngå å "skille seg ut". Og skulle noen barn ha noe å si om at en klassevenninne får pupp hjemme kommer det neppe fra barnet selv, men fra foreldres holdninger.

Sånn for å oppsummere; for meg er ikke dette innenfor "normene", men jeg er glad det finnes sterke mennesker som lever sine liv på en slik måte at det føles rett. Alt her i verden kan ikke rasjonaliseres, og jeg synes vi altfor ofte blir bedt om å forklare ting som strengt tatt skulle være helt unødvendig å forklare eller forsvare.

Jeg synes den var litt vel drøy. Men hvor grensen går hen, det vet jeg sannelig ikke.

Min minste ville ikke ha pupp lenger da hun var 13 måneder, og det var ingen bevisst avvenning fra min side (heller tvert i mot, jeg skulle gjerne ammet litt lenger). Jeg synes det virker ganske vanlig, at barn selvavvenner seg? Stemmer det virkelig at det "vanlige"/normale er at barn holder på til de er 3-4 år om de får lov?

ElinM skrev:

Det finnes det ingen offisiell definisjon på, det avhenger av den enkeltes ståsted, vil jeg si. Enkelte vil nok mene etter et år, de fleste vil mene at det i alle fall er langtidsamming om barnet er over to år.

:langtidsammar:

Hasselnøtt skrev:

Det jeg reagerte på var at du skrev at barnet hadde behov for det. At det er kos kan jeg godt skjønne, og det aksepterer jeg fullt ut at noen mener.

Kos er da et behov det og.;)

Skremmern skrev:

Hva regnes som langtidsamming i dag? Over ett år? Eller to, kanskje?

Det kommer vel an på hvem du spør, jeg tror ikke det finnes noen "offentlig grense".
Jeg kunne aldri ammet et barn lenger enn til et sted mellom 12 og 18 mnd, det er min grense.

Tuneland skrev:

Kos er da et behov det og.;)

Nå kverulerer du. Det ser du om du leser hele innlegget godt.

007 skrev:

Jeg kunne aldri ammet et barn lenger enn til et sted mellom 12 og 18 mnd, det er min grense.

Min ligger nok også der.

Jeg tenker at det også er vanskelig å si noe om hva som er "naturlig", all den tid dette varierer med det aktuelle miljøet en lever i. Selvsagt var det naturlig å amme så lenge som mulig f.eks. i steinalderen når en strevde med å få tak i nok mat til familien, men i dag er jo dette sjelden en problemstilling, i alle fall ikke i vår del av verden.

Jeg forsøker å ha et åpent sinn ift dette med langtidsamming, men jeg reagerte likevel på innslaget om åtteåringen. For min del virker dette noe grenseløst, og jeg tenker at jeg vil ha kroppen min i fred og gi puppen tilbake til mannen min når barnet er er året eller sånn. 😉 :kvige: