Bokormen skrev:
Dere som kan mye om langtidsamming - hvor lenge er det vanlig å amme i land hvor barna regulerer dette selv?
Jeg tror ikke det er så mange kulturer som rendyrker selvavvenning lengre. Nå man snakker om de kulturer hvor dette gjøres, snakker man ofte om "steinalderkulturer" eller "naturfolk", og minst 3-4 år blir hevdet å være vanlig lengde. Det er også gjort studier hvor man sammenligner de forskjellige pattedyrene ut fra gitte kriterier, og da har man kommet fram til 6-7 år som "riktig" alder for menneskebarnet.
Jeg har også sett det hevdes at menneskebarna sannsynligvis ble ammet i 5-6 år i tidenes morgen, fordi det tar mange år før et barns immunforsvar er fullt utviklet, og barnet har nytte av morsmelken minst så lenge for å øke barnets overlevelesesjanser. Man tror også at morsmelkens opprinnelse kommer fra svettekjertler som utsondret væske som bl.a. inneholdt immunstoffer, og som pattedyrungene slikket i seg. De ungene som gjorde dette. økte sine overlevelsessjanser i forhold til de andre, og førte utviklingen videre. Denne væsken behgynte etterhvert å utvikle seg til å inneholde næringsstoffer også, som sikkert økte avkommets overlevelsessjanser enda mer. Men dette var en avsporing.
Jeg ser forøvrig at enkelte hevder gjennomsnittlig ammevarighet på verdensbasis er ca 4 år. Dette er jeg overbevisst om er feil. Det var nok slik i historisk perspektiv, men nå er gjennomsnittlig varighet mye kortere. Jeg gjorde en liten "studie" i databasen til WHO (tror jeg det var) for en stund siden, og det jeg fant der underbygger dette. Resultatene fra denne "studien" ligger på et eller annet forum et sted.
Jeg kan også legge til at Nord-Bangladesh visstnok skal være blant de områdene o verden hvor ammemøsteret er minst endret i moderne tid. Jeg husker ikke eksakte tall nå, men jeg men er å huske at "mange-og-nitti" prosent blir ammet ved ett-års-alder, og godt over 80 %, kanskje over 90 % ble ammet ved to år. Men da må man også være klar over at dette er områder med ekstrem fattigdom hvor amming nærmest er en livsnødvendighet. Og slik
var det jo inntil nylig over alt, amming var en livsnødvendighet. Det er det ikke lengre i den vestlige verden, ikke livsnødvendig, men fortsatt positivt og praktisk, og kanskje til og med nødvendig for enkelte.