Tilbake i tid?

Jeg husker at jeg var på sykehus like før jeg fylte to år, og vet at dette er minner og ikke ting jeg har blitt fortalt. Jeg kunne snakke helt ordentlig om det har noe å si.

En dame som nærmer seg 90 år påstår hun husker fra spedbarnstiden. Men jeg kjenner at jeg har vanskelig for å helt tro på det. Jeg kan ikke si jeg husker noe særlig fra før jeg var ca. 4-5 år.

En ved senter for krisepsykologi i Bergen fortalte meg at man har eksempler på at man kan huske helt tilbake til 6 måneders alder. Selv har jeg minner fra jeg var 1 1/2 år, da opplevde jeg noe traumatisk.

Mannen min påstår han husker ting som skjedde da han var omkring ett år. Kan jo selvfølgelig være ting som er blitt gjenfortalt så mange ganger i årenes løp at han tror han husker, men egentlig tviler jeg ikke på at han faktisk husker det. Han har en enorm hukommelse.

Selv vet jeg ikke hvor langt tilbake jeg husker. Har masse glimt og hendelser som dukker opp, men vanskelig å tidfeste dem.

Jeg har vel en ting som jeg tror jeg husker. Dvs, jeg husker ikke selve hendelsen, men kroppen min gjør...

Jeg var vel omkring halvannet år da jeg falt i et basseng, og mine to søstre hoppet uti og reddet meg opp. Som sagt så husker jeg ikke hendelsen, men jeg har i hele oppveksten og i voksen alder ikke taklet å være under vann mot min vilje, eller få følelsen av at det er mot min vilje.

Jeg kan dykke og svømme under vann, men kjenner jeg at noe(n) er over meg, og da gjerne borti meg, så kommer panikken. Mannen har fått ettertrykkelig beskjed om å aldri prøve å holde meg under vann. Han prøvde en gang, og har ikke gjort det siden.

Jeg vet med sikkerhet at jeg husker enkeltepisoder fra før jeg var 2. Altså eldre enn ett, men mindre enn to. Vi flyttet så mye på den tiden at stedet jeg husker ting fra tidfester det ganske godt. Fra det stedet vi bodde fra jeg var 2 til jeg var 6 husker jeg mer og mer sammenhengende.

En ting som er litt morsomt med de tinga jeg husker fra jeg var i underkant av to år er at jeg husker det i barneperspektiv. Alt er veldig stort. Trappa er lang og gelenderet når meg til godt over hodet. Jeg ser mammen til nabojenta nedenfra og opp, tydelig at jeg bare nådde henne til litt over knærne.

Hyacinth skrev:

Det tror jeg ingen kan. Med vekt på tror. Men jeg tror at ting som hender i spedbarnsalder kan sette spor som kroppen kan huske, slik at man kanskje reagerer på erfaringen i ettertid.

Jeg synes det høres rart ut, spørsmålet dukket opp på ett annet forum der ei mener å huske sin egen fødsel.

Jeg husker en god del ting fra da vi bodde i Finmark. Eks fra butikken til bestemor og bestefar, de la den ned da jeg var 3 år.
Vi flyttet til Nordland da jeg var 5 år. Men husker ikke så mye fra flyttingen, sikkert fotrengt det. Husker faktisk mere fra Finnmark som 2-5 åring en fra nordland som 5 åring

Jeg husker episoder fra jeg var ca. 2 år. Husker generelt mye fra tidlig barndom.

Så engang et tvprogram hvor ei påsto hun kunne huske at hun var en sædcelle.

Katta skrev:

En ting som er litt morsomt med de tinga jeg husker fra jeg var i underkant av to år er at jeg husker det i barneperspektiv. Alt er veldig stort. Trappa er lang og gelenderet når meg til godt over hodet. Jeg ser mammen til nabojenta nedenfra og opp, tydelig at jeg bare nådde henne til litt over knærne.

Akkurat sånn er mine minner også. Jeg går i en lang sykehusgang og blir holdt i hånden av en dame som jeg liksom bare rekker til knærne, og ser alt fra veldig nært gulvet.

Jeg husker veldig godt at jeg ble stengt inne, hylende, på et rom uten vinduer, med lyset av. Det rommet ble bygget om da jeg var ca 2 år, så det må ha vært før det. Faren min bekreftet at det jeg husker stemmer

Det minnet jeg har fra rundt to års alder tror jeg at jeg har for resten av livet (til jeg blir dement da) Det er fordi jeg har så tydelig bilde av det i hodet nå. Så da gjelder det jo bare å huske det fra nå av og ut livet.

Jeg vet ikke. Jeg tror jeg husker en del fra da jeg var veldig liten, 2-3 år kanskje, men det er jo mulig at jeg bare har blitt fortalt det, og ikke husker det selv. Men det er sikkert individuellt. Tviler dog på at noen kan huske sin egen fødsel. Eller tilværelse som sædcelle for den del;)

Det hadde vært artig å være assistert befruktning-barn og huske å ha vært sædcelle.

Jeg husker tydelig at søsteren min begynte på skolen. Da var jeg 2 år og 2 måneder. Husker at jeg pleide å vente på henne til hun kom hjem, og at jeg fant opp historier om at jeg også hadde vært på skolen.

I motsetning til Katta har jeg nok "oppdatert" minnene litt, for jeg husker samtalene våre som veldig ordrike, men jeg tror ikke jeg snakket så godt da jeg var 2.

Jeg ble operert i øynene da jeg var 1,5 år, og jeg var innlagt på et nonnesykehus i flere dager uten å mamma fikk komme på besøk. Jeg husker flere ting derfra. Selve minnene er ikke traumatiske, men jeg må ha blitt traumatisert, for jeg var livredd nonner da jeg var liten.

Nin skrev:

Jeg husker i alle fall 38 år tilbake i tid.

Nin skrev:

Ups, jeg er litt eldre enn jeg husket.
Jeg husker faktisk 40 år tilbake i tid.

Er du nå heeeeeeelt sikker på at du husker 40 år tilbake i tid? Jeg mener - husker du nå eeeegentlig hvor gammel du er?

Lille meg skrev:

Er du nå heeeeeeelt sikker på at du husker 40 år tilbake i tid? Jeg mener - husker du nå eeeegentlig hvor gammel du er?

Jepp. Jeg har hatt opptelling og utregning så nå vet jeg akkurat hvor gammel jeg er.



Spørs bare hvor lenge jeg husker det da, når jeg må ha neste opptelling liksom.

Forresten så tror jeg ikke akkurat det der går på minnet, det går nemlig på at jeg har begynt å fortrenge enkelte ting.

Jeg husker en god del opplevelser fra ferien vi hadde til Bulgaria i 1982, da var jeg 2 år gammel. Jeg husker hvordan ting så ut, opplevelser osv.