Men altså, jeg er mer en gjennomsnittlig opptatt av et godt og korrekt skriftspråk. Jeg er nok også forholdsvis konservativ i språket, selv om jeg anerkjenner, og gleder meg over, at språket er levende og i stadig utvikling. Vår lille flik av språkhistorien blir ikke stående som Fasiten. (Riktignok vil jeg kjempe hardt for å bevare kj-lyden, det får være måte på hvor progressiv man skal være.

)
Likevel, det nye i språket vårt de siste årene, er at vi har fått en hel del arenaer hvor man kommuniserer skriftlig med en muntlig stil. Vi har fått noen "sjangre" som ligger i grenselandet mellom muntlig og skriftlig, og det er uhyre interessant å se hvordan vi føler oss fram til å finne ut hvilken form som egner seg der. Med tida tror jeg vil vil se en standardisering i de ulike formatene. Det vil bli én form som dominerer i én-til-én-kommunikasjon med lengdebregrensning, som f.eks. sms og lynmeldingstjenester, og kanskje en annen form i én-til-mange-kommunikasjon med lengdebregrensning som FB-statuser og Twitter, og tilsvarende for formater uten lengdebegrensning. Kanskje forkortelsene blir mer standardisert i formatene med lengdebegrensning, mens man skriver i fulltekst der hvor det ikke er lengdebregrensning? Kanskje blir det mer lydnært i én-til-én-kommunikasjon enn i én-til-mange, eller kanskje det blir den samme formen overalt?
Poenget er at disse formene ikke nødvendigvis er med på å forringe skriftspråket. Vi har bare fått en hel del nye arenaer for skriftlig kommunikasjon som vi ikke hadde før, og ettersom disse arenaene ligger så tett opptil muntlig, uformell kommunikasjon, finner vi andre forventninger til språkform der. Formkravene til de tradisjonelt skriftlige formatene har ikke endret seg, og jeg tror det er de færreste som tror det er greit med dialekt/sms-språk i fagtekster og jobbsøknader, f.eks.