Hvor mange julegaver kjøper du?

Vi kjøper bare til tjuefire, antallet ble drastisk redusert når vi søsknene sluttet å gi til hverandre. Dessuten har mannen bare en igjen i nærmeste familie. Voksne nieser/nevøer får gaver og kommer nok til å gjøre det leeenge, de er jo nesten som barna mine.

Niese/nevø-gave har en ramme på 400 kr, nå som de er over tjue får de som regel penger. I tenårene ga vi ofte kinogavekort eller lignende. Nå er de studenter og trenger cash mer enn det meste. Smånieser får gjerne klær og bøker, vennebarn får det som faller oss inn der og da (men vi prøver å holde det på prisnivå 2-300 kr).

Edit: Barna kjøper til sine venner også. De får velge ut 2-3 venner hver og kjøper en liten ting. Det går jo også på vårt budsjett.

Vi kjøper til 20 stk

Vi kutta ut gaver til alle andre enn nær familie for to år siden, så nå blir det vel en 18-20 alt i alt. Vi deler, slik at mannen kjøper til sin familie og jeg til min, men planlegger sammen. Vi setter opp liste og kjøper alt på én tur, nokså tett opptil jul, etter at desemberlønna har kommet. (Desember pleier å være fullstendig crazy på jobb, så jeg har ikke tid til å trekke ut den handlinga over flere uker.) Det er ganske så overkommelig.

I farta kom jeg på 22 gaver vi skal kjøpe. Da teller jeg par vi kjøper til som en enhet. Noen får mer enn en gave, og jeg må ha glemt noen. Antall pakker blir sikkert mellom 30 og 40 et sted, men antall mottakere er lavere. 🙂

Én eller to gaver hver til barna, så én gave til mamma, svigers, fem tantebarn og bestevennine. Det skulle bli tolv til sammen. Kanskje noe ekstra småplukk, men over 15 gaver blir det neppe. Mannen og jeg kjøper for øvrig ikke julegaver til hverandre.

Jeg kjøper til ca 13, pluss gavene ungene kjøper til hverandre og gaven de kjøper til meg. Jeg har ingen svigerfamilie, men pleier å kjøpe en liten ting til eksen og sønnen hans fra ungene. Venner kjøper vi ikke til, da gjør vi heller noe hyggelig sammen som å gå ut og spise eller noe.

IOA skrev:

Jeg har ingen svigerfamilie, men pleier å kjøpe en liten ting til eksen og sønnen hans fra ungene..

Samme gjør jeg, synes det hører med. Han får som regel en genser eller en lydbok, så nå har barna begynt å lure på om det ikke finnes noe annet de kan gi i stedet.

Jeg kjøper til to venninner foruten nærmeste familie. Kjøper ikke til venners barn. Kjøper heller ikke til søsken/svogere/svigerinner. Underkant av 20 tenker jeg.

Rundt 20. Vi kutter i bursdagsgaver før julegavene.

Jeg har 28 personer på lista.

Divine skrev:

Én eller to gaver hver til barna, så én gave til mamma, svigers, fem tantebarn og bestevennine. Det skulle bli tolv til sammen. Kanskje noe ekstra småplukk, men over 15 gaver blir det neppe. Mannen og jeg kjøper for øvrig ikke julegaver til hverandre.

Oops. Glemte svigerdatter og baby-gammeltantebarn. 😮 Det hadde tatt seg ut.

Ca. 20 tror jeg. Vi har ikke spesielt stor familie.

En til hver. Par får sammen (= søsken og svigersøsken).

Da blir det ca 40. (familien er drøye halvparten, resten er venner og venners barn)

Omtrent 15 personer. Vi har kuttet ut familien unntatt den nærmeste og gir heller ikke til voksne venner. Barna gir til noen av sine venner. Det kommer i tillegg, de gir ganske små gaver til hverandre for max 50,-

Veldig stor familie, så det blir:
En til hver av våre barn
mannen og jeg gir til hverandre
svigers og mine foreldre får noen greier, bilder av ungene, billetter etc.
Mine søsken og jeg trekker lodd og gir én gave til 1000,- til en, fremfor mange små
Jeg har nå 8 nevøer og nieser som skal få gave.
Gode venner får gave, samt fadderbarn.

Vi begynner å dra det ned til 20. Fornøyd med det.

Jeg kjøper gaver til 24 barn (20 vennebarn, 2 nieser og 2 egne barn). Jeg innser at det er litt mye, men det startet med veldig hyggelige tradisjoner da de var små og jeg synes det er så hyggelig å gjøre det. Og så har vi venner som var veldig oppmerksomme på å gi til våre da de var små, og da vil jeg gjerne gi igjen når de har fått barn.

Jeg kjøper gaver til 13 voksne (mann, mor + kjæreste, far+ kone, bror+ svigerinne, bonusssøster + mann, bonussøster og to venninner der vi ble enige om å heller gi gaver til hverandre enn til barn). I tillegg har jeg to eldre par som jeg gir symbolske gaver til, stort sett veldedighet eller hjemmelagde julekaker.

Jeg kjøper ikke noen gaver til mannens familie. Godt råd fra en venninne av min mor, lenge før jeg giftet meg, om å aldri ta over ansvaret for oppmerksomheter til mannens familie. Han kom til å være takknemmelig et år og så kom det til å bli en selvfølge og så ville jeg blitt hengende med det. Og det er helt rett. Han er usannsynlig uoppmerksom på sånt, så jeg minner ham på det, men insisterer på at han skal komme på og gjøre det. Han kjøper med andre ord tre gaver - sine foreldre, sin bestemor og meg.

Litt det samme med julekort. Jeg skriver ca 50. Han skriver ca 10 og da har jeg laget en liste og lagt den foran ham og sagt "de blir glade for kort".

Jeg kunne selvsagt overlatt presanginnkjøpene til mannens side til mannen, men denne oppgaven er i grunnen helt grei, og deler av den er ordentlig hyggelig. Jeg har et tett og godt forhold til hans familie, da, det har jo mye å si.

Til gjengjeld outsourcer jeg hemningsløst oppgaver jeg selv ikke liker. Som innpakkingen.

Jeg kjøper mellom 20-30. : orker ikke å telle: Og jeg lurer også på når det er OK å slutte å kjøpe til godt voksne nevøer og nieser. Jeg har tantebarn som bare er drøye 10 år yngre enn det jeg er selv, for pokker.

I år blir det veldig lite. Tror jeg er på 14-15 stk. Jeg får heller ikke mange gaver.

Det er jo helt greit om man selv synes det er greit Polyanna. Jeg tror at jeg bare streker litt, delvis fordi hans foreldre er usannsynlig vanskelige å kjøpe gaver til. De har svært god økonomi og kjøper seg stort sett det de vil til en hver tid. Og delvis fordi de er en sånn familie der det forventes at kvinner tar alt sosialt ansvar og jeg blir litt matt over å skulle ha den rollen. Jeg vil gjerne at han tar på seg noe ansvar for sin egen familie. Jeg er glad i mine svigerforeldre, det er ikke det, og det er jo derfor jeg også holder litt kontroll på at mannen faktisk gjør det han skal. Men jeg vil ikke ta over ansvaret helt.