Mannen og jeg kjøper til hver vår familie, men samarbeider om det, særlig til ungene. Vi har to foreldre, ett søsken (pluss ektefelle), én nevø og én niese hver, så det er veldig likt.
Jeg kjøper til foreldrene mine, bror+svigerinne, to tantebarn, et par venninner og noen vennebarn. Og til mannen og Poden, såklart. Vi "fasiliterer" dessuten gaver fra Poden til oss, til besteforeldrene og til de tre søskenbarna som ikke er voksne. (Den voksne nevøen min får typisk penger eller Amazon-gavekort.) Mannen kjøper også til et par venner, og så samarbeider vi om vennebarngaver.
Til sammen kjøper vel vi to til rundt 15 voksne og 10 barn, pluss hverandre og Poden. Og så hjelper vi Poden med gaver til 3 barn og 4 voksne (pluss hverandre).
Vi har liten familie, begge to, så vi føler ikke noe behov for å begrense, f.eks. når det gjelder gaver til tantebarna. Ingen av tantebarna har andre tanter og onkler enn oss, og Poden er det eneste søskenbarnet de har. Av samme grunn har jeg aldri vurdert å kutte ut gave til nevøen min, selv om han er 26 nå.
Jeg synes det er helt overkommelig. Det er ikke folk det er vanskelig å finne gaver til, heller; stort sett alle de voksne pleier å få bøker eller filmer og være glad for det.
