Hva tenker dere om "hønemor"?

Jeg synes mannen min er hønefar, og da er det ikke nødvendigvis positivt ment. Han er litt hysterisk synes jeg.

Men er det så mange sykelige hønemødre som kaller seg selv akkurat dét, da?
Og er det mange sykelige rengjøringsvegrere som kaller seg sjuske?

Jeg er overrasket over tolkningen av å kalle seg selv hønemor her, må jeg si.

Luftslottet skrev:

Jeg er overrasket over tolkningen av å kalle seg selv hønemor her, må jeg si.

Jeg også.

Ah, treig knoter.

Katta, jeg skjønner hva du mener, og er dels enig. Jeg syns ikke at jeg selv er over i patologien, og syns dermed både det å være hønemor og sjuske er helt greit, så lenge det ikke skader noen. Derimot mener jeg ikke nødvendigvis at min målestokk er den rette for alle, derav den selvironiske tonen. Det går helt sikkert bra å velge barnevakt som er 14-15, selv om jeg personlig er litt engstelig av meg og derfor heller ville valgt 16-17.

Jeg får legge til at jeg har en hønemor og en hønemormor av den mer ekstreme sorten, og det farger nok min egen skrekk for å bli en selv. Når omsorgspersoner er så bekymret for alt mulig, blir verden et farlig sted - og en slik grunnholdning kan ha ganske negativ innvirkning på et barnesinn. Jeg tror mange kan stå i fare for å bagatellisere effekten av egen hønemødring - men slett ikke alle, helt sikkert.

Samtidig blir jeg også ganske grinete når mødre av den mer barske sorten slenger rundt seg med hønemor-beskyldninger når man tar valg og beslutninger som er tuftet på fornuftig forsiktighet. Jeg tror ikke at det er slik at vi som foreldre er nødt til å balansere på stram line for å lykkes - det må være litt romslighet i hva som kan sies å være innafor, når det gjelder både det ene og det andre.

Niobe skrev:

"Hønemor" har ingen umiddelbar negativ klang for meg. Hønemødre er gjerne litt overbeskyttende, men ikke nødvendigvis mer enn at det bare er litt sjarmerende.

Der er jeg også. Hvis jeg bruker det om meg selv, så er det kanskje med en liten latter fordi jeg vet at jeg har vært i overkant forsiktig, men ikke hverken curlet eller vært helikopter altså.

Zoë skrev:

Samtidig blir jeg også ganske grinete når mødre av den mer barske sorten slenger rundt seg med hønemor-beskyldninger når man tar valg og beslutninger som er tuftet på fornuftig forsiktighet. Jeg tror ikke at det er slik at vi som foreldre er nødt til å balansere på stram line for å lykkes - det må være litt romslighet i hva som kan sies å være innafor, når det gjelder både det ene og det andre.

Mener du her eller i RL? Jeg synes ikke det er så mange som slenger rundt seg med hønemor-beskyldninger her i alle fall, jeg for min del grublet bare litt rundt selve ordet.
Jeg synes sjuskebegrepet også er ganske morsomt, men selv ville jeg aldri kalt meg for en sjuske. Rett og slett fordi jeg ikke er det, og jeg tror ingen som kjenner meg ser på meg som en sjuske heller. Jeg kaller meg ikke hønemor heller, selv om jeg smører matpakke til 20-åringen når det passer seg slik.

Jeg er skikkelig lei av at hvert begrep skal overtolkes, herrefader det er jo bare noe man slenger om seg i dagligtalen.
Jeg kan sikkert ha kalt meg selv hønemor i enkelte sammenhenger, og da hadde jeg vel en ikke veldig analysert og gjennomtenkt tanke bak det.

007 skrev:

Mener du her eller i RL? Jeg synes ikke det er så mange som slenger rundt seg med hønemor-beskyldninger her i alle fall, jeg for min del grublet bare litt rundt selve ordet.

Generelt, hvor det måtte være.

Jeg er samstemt med Katta her ser jeg. Hønemor er et negativt ladet ord som jeg bruker om mødre som passer litt for godt på ungene sine. Men ikke over i kategorien hysterisk.

Selv er jeg en sjuske. Det er nok av folk her inne som omtaler ting jeg gjør (eller mest ikke gjør) som urenslig. Jeg er mer der at jeg synes det kunne vært både renere og ryddigere hos oss, men at vi lever greit med det.

Tjorven skrev:

Selv er jeg en sjuske. Det er nok av folk her inne som omtaler ting jeg gjør (eller mest ikke gjør) som urenslig. Jeg er mer der at jeg synes det kunne vært både renere og ryddigere hos oss, men at vi lever greit med det.

Jeg er en sjuske jeg og. Det vil si vi er det, mannen og jeg. Men han er likevel en hønefar. En søt en da.

hønefar! Likestillingspolitisk korrekt skal det være.

Katta skrev:

hønefar! Likestillingspolitisk korrekt skal det være.

Jeg kan jo ikke kalle han hønemor?

Vil ikke hanefar være mer korrekt?

Jeg kan glatt kalle mannen hønemor, men jeg er jo så liberal med bruken av ordet.

Hønemor, rådmann, same difference.

Jeg kan godt kalle meg selv litt hønemor, og ikke være særlig fornøyd med denne selvinnsikten. Jeg skulle gjerne slappet av mer i forhold til en del ting. Særlig i følge mannen. Men jeg forsøker alt jeg kan å ikke la det gå ut over ungenes behov for å bli selvstendige og selvhjulpne. Sjuskeskalaen er jeg høyere på, tror jeg. Mannen, not so much.

Tjorven skrev:

Vil ikke hanefar være mer korrekt?

Nei, hanen selv kalles jo hanefar, og han har jo ingen "hønemoregenskaper". Jeg kalte eksen min hønefar allerede for 20 år siden, og det var absolutt ikke noe positivt over det. For meg er hønemor er udelt negativt uttrykk om mødre som degger med ungene sine og stakkarsliggjør dem og gjerne også mener at deres eget barn objektivt sett er det viktigste barnet i verden.

I følge Wikipedia er dette hva en hønemor gjør, og det stemmer godt overens med hvordan jeg hønemorer.
Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.

Jeg oppfatter "hønemor" som et humoristisk begrep de bruker om seg selv som er i overkant forsiktige og overbeskyttende med ungene. Jeg passer ikke inn i betegnelsen i det hele tatt, men kan bruke det om meg selv likevel hvis jeg har vært litt vel krisemaksimerende.

Jeg får ingen sterke følelser om noen slenger det ut eller bruker det i en debatt. : laidback:

Jeg syns ikke hønemor er positivt ladet. Om jeg bruker det om meg selv er det i de tilfellene jeg vet at jeg er mer forsiktig enn normen, og sikkert mer enn jeg trenger å være. Om jeg bruker det om andre er det enten ment nedlatende, eller humoristisk. Jeg bruker det egentlig ikke så ofte, og minst om andre.