Ta med hunden på kirkegården?

Hattifnatten skrev:

Jeg har også fått høre (fra hundefolk) at hunder ikke skal tisse på plen fordi saltet i tisset ødelegger plenen. Nå har jeg ikke hund, men de hundeeierne jeg kjenner bruker sjeldent ny og fin plen som tisseplass for hundene sine.

Uten at jeg sitter på veldig stort tall meteriale så kan jeg fortelle at min hage, som fungerer som do for mine 2 (små) hunder 24/7/365 har nydelig grønn plen og friske flotte busker. Selv ikke rabarbaraen har de greide å drepe (dressverre).....

Jeg utviser svært stor respekt med selv vår søte lille nusselige hund som alle vil kose med. Jeg gjør sånn som jeg ville likt at folk med store hunder skulle gjort med sin hund når jeg møter de.
Går kun med lang line når det er langt til folk og strammer inn med en gang det kommer folk og slipper den ikke på barn før de selv viser at de kommer og vil klappe den.
Jeg går ikke tur på kirkegården her vi bor for jeg synes også lite om at hunder skal tisse rundt der. Han får heller ikke lov å tisse rundt på skolegården.

Jeg ville satt igjen hunden i bilen eller på annet vis utenfor. På kirkegården ville hensynet til andre vært større enn ellers (for å si det litt krøkkete). Jeg kunne ikke tenke meg noe verre enn at en person som er der og er lei seg og sørger så i tillegg skal bli oppskjørtet over min hund, eller enda verre om det er noen som er redd hunder. Jeg synes på en måte sørgende mennesker har mer "rett" på å få tilrettelegging på en hundegård en hunden har "rett" til å være der.
Generelt synes jeg det er ugreit at hunder tisjer, bæsjer (selv om man plukker opp), gjør, snuser på andre folk, eller hoppetihopper rundt på en kirkegård også. Da er det likså greit å la den sitte i bilen eller bli hjemme.

Floksa skrev:

Uten at jeg sitter på veldig stort tall meteriale så kan jeg fortelle at min hage, som fungerer som do for mine 2 (små) hunder 24/7/365 har nydelig grønn plen og friske flotte busker. Selv ikke rabarbaraen har de greide å drepe (dressverre).....

Mens min ene (store) hund lagde store brune flekker i den fine plenen der vi bodde med tissinga si...men bare det området som var nysådd ila de siste par-tre årene. Den "eldgamle" plenen som hadde vært der i årevis ble det ingen merker på.

Vår plen har faktisk fått flere flekker som har blitt brune.. og den har tidligere år vært grønn og fin så jeg også mistenker at det kan være pga hundetiss.... 😕:(

GinaK skrev:

Jeg utviser svært stor respekt med selv vår søte lille nusselige hund som alle vil kose med. Jeg gjør sånn som jeg ville likt at folk med store hunder skulle gjort med sin hund når jeg møter de.
Går kun med lang line når det er langt til folk og strammer inn med en gang det kommer folk og slipper den ikke på barn før de selv viser at de kommer og vil klappe den.
Jeg går ikke tur på kirkegården her vi bor for jeg synes også lite om at hunder skal tisse rundt der. Han får heller ikke lov å tisse rundt på skolegården.

Å ikke tisse i skolegården/barnehagen er jeg helt tilhenger av ja.
Og jeg synes ikke det flott å la hunden tisse på en gravsten, men om uhellet skulle være ute, så er det ikke krise.
Synes jeg.

GinaK skrev:

Vår plen har faktisk fått flere flekker som har blitt brune.. og den har tidligere år vært grønn og fin så jeg også mistenker at det kan være pga hundetiss.... 😕:(

Mulig tisper er værre?

Hundene våre er ikke med inn på kirkegårdene, de har ikke noe der å gjøre, er oppdratt til at hundene ikke skulle være med dit, skolegårder, barnehager.

hunden er med når jeg steller gravene, Det er i den varme årstiden det gjøres og jeg ville aldri satt hunden igjen i bilen i sola.

Jeg har opplevd på en kirkegård der jeg bare tuslet en tur at sørgende (helt fremmede) har kommet å kost med den og fått gråte ut.

jeg har tispe og de gjør seg ferdig med tissinga og markerer ikke på lyktestolper, bordben eller gravstener.... Med hannhund så ville jeg nok ha væørt litt stressa om den likte å markere. En del stein tar skade, endrer farge, av syra i utinene (et problem når Frogneparkens stein støtter skulle restaureres. - markeringssteder lot seg ikke fjerne)

Jeg synes ikke hunder trenger å være med på kirkegården. Selv et jeg opplært til at hunder ikke ska være med l på kirkegården eller i barnehager.

Jeg har opplevd løs hund som løpte rundt på kirkegården og jeg likte det ikke i det hele tatt, selv om den var liten og søt.

Ikke alle går på kirkegården for å besøke graven til gamle tante Olga som døde fredelig av alderdom, og jeg har hatt mange stunder ved graven hvor jeg absolutt vil være i fred.

Barna er med av og til, og jeg er kjempestreng med at de skal opptre med verdighet.
Det er en del barnegraver og graver til yngre folk rundt der vi ferdes, og hundetiss på en av de flotte bamsene ville ikke vært mye trivelig uansett hva man mener om hunder ellers.

(Og hunder har klart å ta livet av en flott buske her hjemme som tydeligvis ble et yndet markeringsobjekt for hele nabolagets hunder. )

Hunder skal ikke være med på kirkegården. Ferdig med det. Der våre ligger gravlagt er det store forbudskilt ved porten, og kirkegården er gjerdet inn. Hunder som svinser rundt, og som utenfor eiers innvirkning plutselig tisser på graver eller bæsjer overalt. Nei, respektløst og virkelig unødvendig.

Her i byen har dette vært en heftig debatt i avisa. Det er store mengder hundebæsj på en av gravlundene og helt tydelig at folk bruker stedet til å lufte hundene sine, ikke stelle graver.
Ei ung dame sto fram og viste graven til pappan sin, med hundebæsj. Sånt er tragisk. Samme dame ble få dager etter kjeftet opp etter noter av en forbipasserende fordi hun hadde gått til avisa.
En rolig hund i kort bånd som sitter pent og venter mens en grav blir stelt, eller en hund i kort bånd på vei gjennom gangstiene på gravlundene ville jeg ikke reagert på til vanlig, men når jeg vet hvor stort problemet er her hos oss liker jeg det ikke.

Pelle skrev:

Det synes jeg ikke noe om. Linen bør være så kort at hunden kun går på stier og alldeles ikke voer graver der de kan finne på å tisse på en gravstøtte.

Det Pelle sa.

Vi har hann-hund, som er stor og tisser mye / ofte.

Tuja blir stygg ved gjentatt tissing.
Plenen klarer seg bra, men hvis det er lite snø og hunden tisser mye der om vinteren, øker dette sjansen for frostskader på plenen under (det blir mys is og snøen får ikke isolert som den skal).

Hundetiss inneholder salt, og skader dermed planter som tåler salt dårlig (jfr. veisalting) men det skal mer enn en skvett til.

Med mindre den graver opp blomster eller tisser på gravstøttene, kan jeg ikke helt se problemet. Jeg har aldri tenkt over problemstillingen før, men ved ettertanke kan det jo være greit å ha hunden i bånd og med god kontroll.

At man spasserer gjennom et gravsted mens man er på tur med hund i bånd, synes jeg er helt uproblematisk. Jeg er dog enig med Fnatten. Tissing og bæsjing hører ikke hjemme der.

Hattifnatten skrev:

Uavhengig av om plen og blomster blir ødelagt av hundetiss så synes jeg verken tiss eller bæsj har noe på andres gravsteder å gjøre. Ikke i det hele tatt.

Selv om ingen ser det og stein og blomster ikke tar skade synes jeg at det å la hunder tisse på gravsteder er noe eierne av hundene må passe på at IKKE skjer.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg føler for å forsvare meg altså, for jeg har jo ikke sagt at det er en finfin ting, men det er forskjell på et uhell og å bare la hunden vase rundt å gjøre fra seg på kirkegården.

Dernest må jeg si at jeg synes hundeforbud på kirkegården er utrolig trist. Det vitner om lite kunnskap om hva dyr kan tilby i situasjoner med sorg og savn.

Floksa skrev:

Dernest må jeg si at jeg synes hundeforbud på kirkegården er utrolig trist. Det vitner om lite kunnskap om hva dyr kan tilby i situasjoner med sorg og savn.

Jeg ble veldig fnisete av denne setningen. Jeg har for eksempel mistet iPhonen min, og er sånn passelig fylt med litt sorg og litt savn. Hva kan en liten puddel tilby meg i en slik situasjon?