Noen som har fugl her?

Noen som vil dele erfaringer med å ha fugl? Er det mye rot, bråk, vasking som følger med? Er det urenslig?
Jeg tenker først og fremst på innefugl. 🙂

Har hatt undulat - frister ikke til gjentagelse. Men jeg er ikke fuglemenneske. Han var skikkelig bråkete, og veldig selskapssyk. Skulle man se på TV måtte han sitte på fanget, eller så bråka han så mye at man ikke hørte TV'en. Så mye jobb var det vel ikke, bortsett fra vasking av bur - som var helt greit - og gardinvask mye oftere enn normalt, da han likte seg på toppen av gardinstanga, og bæsjet på gardinene både titt og ofte. Også syns jeg det ble litt slitsomt at vi måtte fange han og putte han i buret hver gang vi skulle åpne et vindu.

Jeg var veldig positiv i dette innlegget merker jeg;)

Jeg har hatt to undulater. Og ja; de bråker. Og de støver. Fugler er visst faktisk de "kjæledyrene" som støver mest, sånn mtp allergi, f eks.

Sånn ellers, så ble begge undulatene veldig tamme og kosete, og de var godt selskap.

Den ene døde dessverre på tragisk vis. Søsteren min tråkket på den. Veldig sjelden dødsårsak blant fugler. Har jeg hørt.

Det er forskjell på fugler hvor bråkete de er. Undulater skravler hele dagen. Nymfeparakitter er rolige hele dagen, men tar igjen ved at de har 2-3 skrikeperioder om dagen. Fugler støver og fugler roter. Synes man dette er OK så er fugler veldig kjekt. Jeg har hatt flere undulater og 2 nymfeparakitter. Jeg har bare en nymfeparakitt igjen nå.

Er det noen av dere som kjenner til sangparakitt? Undulat tror jeg ikke vi skal ha uansett.

Vi har en nymfeparakitt på tre år. En hyggelig sjarmør som er rolig på dagtid, men som skvaldrer litt hvis vi beveger oss unna han på kvelden. Det er ikke noe problem, han står ved siden av sofaen. Han er kjælen og morsom for barna - og lyden lærer man seg å elske. (jeg var svært skeptisk i begynnelsen)

Rotet som følger med drukner i alt det barna styrer med, så det plager meg ikke nevneverdig.

Jeg hadde, da jeg var liten, en undulat.
Den kunne snakke, leke og spille kort.
Han ble 19 år!!

Fugler søpler noe veldig men om de blir litt tamme er de morsomt selskap.

Vi har en Kakariki-parakitt. Den roter fælt når den spiser, så vi støvsuger rundt buret daglig. Den skravler jo en del, men mye bråk er det ikke. Vår har nettopp flyttet i papegøyebur, og da ble den mye lykkeligere. Et undulatbur er for lite til vår, den bare kjedet seg der inne - tross daglige flyturer i stuen.

Jeg har ikke selv, men min mor har en amazon papegøye. Makan til bråkete og rotete fugl skal man sannelig leite lenge etter. Han skravler, plystrer, synger, og ler. Høylydt. *hehe*

Han bruker som regel å være ute av buret, og han kan finne på mye ugang.

Jeg hadde ikke orket å ha en slik fugl selv. Men han er et morsomt vesen altså. Og han elsker barn.

Mississippi skrev:

Jeg hadde, da jeg var liten, en undulat.
Den kunne snakke, leke og spille kort.
Han ble 19 år!!

Fugler søpler noe veldig men om de blir litt tamme er de morsomt selskap.

Jeg hadde også undulat i mange år - den ble 16 år. Den snakket, elsket å bade, snakke i telefonen, den satt alltid på skulderen min når jeg spilte piano (han likte best Bach), spilte fot(nebb)ball og var en utrolig artig liten fyr - hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg sagt at han hadde en fabelaktig god sans for humor.

Jeg syntes det var lite styr med undulat, men nå var det jo ikke jeg som vasket huset på den tiden. Den var lett å ta med seg i bilen, det var lett å finne noen som kunne passe den hvis det var nødvendig, den var billig å ha, tok liten plass og det var mye selskap i den. Det var ikke få betroelser som lille Sofus fikk høre på pikerommet der han satt på brystet mitt og slikket tårer hvis det var nødvendig.