Hvordan teller du?

Teofelia skrev:

Det tåler en reprise, selv om Skilpadda skal få kredit for å referere til det først.

Tre og tredve

faren min pleide å sitere dette da jeg var liten!
(og landet miramarmora med furia i furua. Og Terje Vigen )

m^2 skrev:

faren min pleide å sitere dette da jeg var liten!
(og landet miramarmora med furia i furua. Og Terje Vigen )

Vi har ikke samme far, vel? Pleide han å sitere Anekdote av Herman Wildenvey også? ("En snekker og nok en snekker ...")

- joda!

Jeg varierer, men bruker stort sett å si tjue-ein tjue-to osv.

Når jeg mottar telefonnr i jobbsammenheng, og kunde leser syv og førr, åttognitti osv, får jeg fnatt, for da skriver jeg alltid 74 og 89 i stedet for 47 og 98.

Elise skrev:

Nei, jeg ville nok sagt "sekstiandre" selv, men ville ikke reagert på det om noen sa "sjettiandre". Tror jeg.

Jeg tror jeg sier sjettiandre faktisk. Det har jeg ikke tenkt over før, men jeg tror det ja.

Tjueen og trettisju. Helt klart.

Sikkert yrkesskadd.

Om noen spør hvor gammel jeg er, da er jeg syvogtyve. Om jeg teller, så teller jeg tjueseks,tjuesju,tjueåtte.

Bestefaren min sa totti-en, totti-to osv., noe vi syntes var ustyrtelig morsomt da vi var barn.

Hannah skrev:

Jeg tror jeg sier sjettiandre faktisk. Det har jeg ikke tenkt over før, men jeg tror det ja.

62.plass mener jeg jeg ville uttalt toogsekstiende plass. Er det vanligst? Ikke sekstiandre i alle fall, så fremt jeg ikke snakket med barna.

Det tok lang tid før jeg skjønte hva dere mente med sjettiandre. Jeg ville sagt plass nr sekstito.

Jeg teller på den nye måten: tjueen, trettisju og førtifem (altså ikke etterhverandre).
Blir helt hautullen med folk som ramser opp telefonnummer: femogfemti, treogsøtti, toogtredve, firogførr. Jeg greier ikke å slå det nummeret altså.

Jeg sier tjue, tjueen osv. Men ikke enogtjue, toogtjue osv.

Om jeg skal si hvor gammel jeg er så hender det at jeg sier fireogtredve. Men når jeg teller så sier jeg trettien, trettito osv.

Men jeg har egentlig en ganske rar dialekt også. Vi sier mye rart her i bunnen. 😀

Jeg kan vel si enogtredve dersom jeg snakker med eldre folk - blir litt påvirket. Men vil aldri få meg til å ramse opp et telefonnummer baklengs.

Overvekt av tjuetre og trettitre, men hender jeg sier treogtredve , så er ikke så veldig konskvent.

Hannah skrev:

Jeg varierer, men bruker stort sett å si tjue-ein tjue-to osv.

Når jeg mottar telefonnr i jobbsammenheng, og kunde leser syv og førr, åttognitti osv, får jeg fnatt, for da skriver jeg alltid 74 og 89 i stedet for 47 og 98.

Prøv å gjøre det på dansk.

Bruker begge deler 🙂

To og førteti, som farfar sa.

Jeg bruker begge deler, men teller vel mest på gamlemåten. Og "tretti" bruker jeg lite. Det blir mest "tredve", ja.

Hvis jeg teller, sier jeg tjueen, tjueto, trettien, trettito og så videre. Hvis jeg bare skal nevne et tall, f.eks. alderen min, er jeg nok mer tilbøyelig til å si at jeg er seksogtredve.

Jeg blander også, men tror jeg sier mest av denne varianten tjue-en.

LittLemen skrev:

Da er du enten eldre enn de fleste her eller har gått på en skole som ikke har hengt helt med 😉 Den "nye tellenormen" med tiere først ble innført i 1951

Jeg varierer litt, men prøver å bruke tiere først, særlig når jeg snakker med elever. Det er særlig når jeg snakker om alder at jeg kan bruke den gammeldagse måten.

Det er riktig at "ny tellemåte" I TEORIEN ble innført i 1951, etter kongelig resolusjon. PRAKSIS var noe helt annet! Det var faktisk meningen at denne skulle være ENESTE brukte tellemåte i Norge tre år etter innføring. Som kjent var Ola Nordmann og Kari Nordkvinne av en fullstendig annen oppfatning, og i dag er vel faktisk tellemåtene også offiselt likestilte, selv om "ny tellemåte" er offiselt anbefalt. Selv bruker jeg klart mest gammel tellemåte, men veksler litt.