Esme skrev:
Man skal være svært forsiktig med å påføre sine egen moral/prioriteringer/livssyn på andre. Mennesker som ikke evner å se saken fra en annens side og som ikke greier å respektere pasientenes ønsker (selv om det ikke er en selvfølge at det alltid er mulig å etterfølge dem) er helsevesenets svøpe. Jeg har sett grove overtramp gjort ovenfor pasienter med akkurat denne argumentasjonen.
Dette er jeg veldig enig i.
Mine erfaringer har vært som følger:
Medisinsk avdeling:
Pasienten følges kun ut dersom det er kapasitet til det. Ellers er det pårørende som gjør det. Det røykes utendørs et godt stykke vekk fra inngangspartiet. Ellers tilbys det røykeplaster og lignende.
Psykiatrisk avdeling:
Pasientene har egen røykeplass ute på røykeveranda eller lignende. Er pasienten beltelagt og derfor må røyke inne, ringes sikkerhetsansvarlig slik at brannalarmen kobles ut på det aktuelle rommet i noen minutter. Røyken demper ofte behovet for medikamenter mot angst og uro. Har vi kapasitet, går gjerne en pleier på butikken og kjøper røyk for pasienten dersom denne ber om det.
Skjermet avdeling for demente:
Jeg sørget daglig for at en dement dame i 90-årene fikk sin faste røyk etter middagen på rommet sitt, med røykeforkle, tilsyn og lufting. Også her var det forskjell på behovet for beroligende medikamenter. Samt at det var tydelig at dette var noe vedkommende satte stor pris på.
Dette er selvsagt unntak man gjør etter en helhetsvurdering.
Det jeg har større problemer med er kolleger som ser ut til å gi blanke i forbudet mot å røyke på arbeidsplassen i arbeidstiden.