Gruffetråd #20

Min pakke kom etter 26 dager. Ikke i tide til jul, kan man si ...

Postnord tar utrolig lang tid hit også. Posten er mye raskere; en pakke fra Østlandet kommer gjerne fram på tredje virkedag, mot minimum sju virkedager med Postnord.

Posten og postnord bruker omtrent like lang tid her. Nå hjelper det ikke særlig å bestille noe med bergensbanen stengt...., det meste går jo med godstog over fjellet.

Som regel kommer pakkene på en dag eller to. Uavhengig av om det er Posten eller PostNord. Men akkurat nå har det tatt over en uke med begge…

Vaskemaskinrepratøren vår venter også på en pakke .... Og kommer derfor ikke til oss før den kommer. Så vi har ikke vaskemaskin enda og det kan fort nærme seg en måned ... Heldigvis er har vi mine foreldre som vasker klær for oss.

De hadde jo rotet bort pakken min, det har aldri tatt over dager før, o never ever over 20.

Et menneske i åpent landskap som har på armbånd, og armen dras frem og tilbake på pultene hele tiden……, du vet når man plutselig har begynt å legge merke til en lyd? Gådd

Stakkars deg, Fintdethei. Du har min medfølelse.
Hilsen hater nesten alle lyder.

Fintdethei! skrev:

Et menneske i åpent landskap som har på armbånd, og armen dras frem og tilbake på pultene hele tiden……, du vet når man plutselig har begynt å legge merke til en lyd? Gådd

Det må da være oppsigelsesgrunn? Ja? Neida, men gådd, jeg hadde nok sagt pent fra ganske tidlig, for å unngå å vente til jeg blir halvgal og usaklig.

Minner meg om på åttitallet en periode, på slutten av barneskolen, det var veldig in med slike tynne armringer i sølv, som vi kjøpte i boder på martna, blant annet. Det var om å gjøre å ha mange, flest mulig, alle jentene hadde slike, og det lagde forferdelig skramlelyd på pultene i klasserommet når vi skrev. Andre som husker disse?

Edit: Ha ha, fant et bilde, de selges tydeligvis på Temu. Kanskje jeg skal kjøpe meg en pakke, og bruke dem på jobb i åpent landskap?

My skrev:

Minner meg om på åttitallet en periode, på slutten av barneskolen, det var veldig in med slike tynne armringer i sølv, som vi kjøpte i boder på martna, blant annet. Det var om å gjøre å ha mange, flest mulig, alle jentene hadde slike, og det lagde forferdelig skramlelyd på pultene i klasserommet når vi skrev. Andre som husker disse?

Edit: Ha ha, fant et bilde, de selges tydeligvis på Temu. Kanskje jeg skal kjøpe meg en pakke, og bruke dem på jobb i åpent landskap?

Yes, jeg hadde mange sånne! Kan ikke huske det var et problem med lyder da, nei .

Fintdethei! skrev:

Yes, jeg hadde mange sånne! Kan ikke huske det var et problem med lyder da, nei .

Du husker ikke det. Jeg husker at det var et mareritt. Uansett hvor pent jeg spurte om det gikk an å la være å dingle med dem så ble folk sure eller fornærmet.

Tror lærerne var glade da disse etter hvert ble byttet ut med lydløse skinnsnorer.

Regn.

Jeg har et armbånd, en enkel gullring, som lager klakkelyd når jeg skriver på tastatur hvis jeg sitter på møterommet. Jeg ble oppmerksom på den helt på egen hånd og tar den av meg/fester den høyere på armen.

Klokke tas av hver dag på kontoret. Jeg orker ikke lyden og dunkingen. Og jeg har eget kontor.

Dette fikk meg til å tenke på en tidligere jobb der mange kvinner var ansatt, og gikk med høyhælte sko. Klakk-klakk. Jeg holdt på å bli gal, og foreslo til ei om å kjøpe seg El Naturalista, de hadde høyhælte sko med gummisåler. Da ble ho snurt, gitt...

Strekk i leggen... Sannsynligvis en slitasjeskade fra sist uke - som ble raskt revet opp og satte meg ut av spill på trening i går. Har aldri hatt sånne skader eller vondter før, så egentlig er jeg sikkert heldig. Men fyttigrisen - så vondt, og så kjipt dersom jeg blir satt ut av trening i ukesvis som alle erfarne hinter om.

Hva er dette nye fenomenet med å se film på telefonen MED lyd, uten øreplugger?!?!
Hvor kommer det fra? Og kan noen vennligst levere det tilbake?!?!

Floksa skrev:

Hva er dette nye fenomenet med å se film på telefonen MED lyd, uten øreplugger?!?!
Hvor kommer det fra? Og kan noen vennligst levere det tilbake?!?!

Hør, hør!

Jeg ønsker meg stillevogner på kollektivtransport - spesielt på T-banen om morgenen på vei til jobb.
I dag var det to særdeles skravlete damer som underholdt en ellers stille vogn som måtte høre på dem.